Å bevare behandlingsplasser og kompetansemiljøer - også én side av saken

Publisert 2004-08-05

Ved nyttår, etter at de regionale helseforetakene hadde overtatt de tidligere fylkeskommunale avtalene med private behandlingsinstitusjoner for rusgiftavhengige, ble det klart at rusreformen var underfinansiert, og at dette vil gå ut over kjøp av gjesteplasser, dvs. behandlingsplasser ved private institusjoner som det ikke er inngått avtale om kjøp av, men som har vært solgt til dem som hadde behov.

Institusjonene avhengige av salg av ad hoc-plasser

Illustrasjon
Alle fylkeskommunene hadde tidligere et budsjett for kjøp av slike plasser. Det var forventet at helseforetakene etter rusreformen ville fortsette å kjøpe plasser på samme måte. Det har de bare delvis gjort. I tillegg vil nå kommunene ikke lenger gi garanti for kjøp av plasser som helseforetakene har ansvar for, ettersom spesialisthelsetjeneste i prinsippet skal være gratis for kommunene. Etter som mange private institusjoner delvis har basert sin drift på salg av slike ad hoc-plasser, vil den innsnevring av dette markedet som skjer i rusreformens kjølvann ha alvorlige konsekvenser for mange av institusjonene, og i neste instans også for brukerne. Konsekvensene vil være av to slag: For det første vil flere institusjoner måtte innskrenke driften, og si opp ansatte. Dermed brytes kompetansemiljøer opp eller forsvinner helt. Noen institusjoner står også i fare for å bli nedlagt. For det andre vil ventelistene til de plassene som det er inngått avtale om bli lenger enn før, samtidig som tilgjengelige behandlingsplasser uten avtale vil stå tomme.

Landsomfattende spørreundersøkelse om situasjonen

Landsforbundet Mot Stoffmisbruk, Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon og Forbundet Mot Rusgift har i fellesskap henvendt seg til 84 av de private behandlingsinstitusjonene med forespørsel om hvordan situasjonen nå egentlig er. Vi tror en del av institusjonene er redde for å komme med negativ kritikk nå, fordi en konkurranseutsetting og en anbudsrunde er på gang i Helse Øst, som omfatter mange av disse institusjonene, og hvor mange føler seg usikre på utfallet. Likevel er det kommet tilbakemeldinger fra 37 institusjoner. Vi gjengir nedenfor anonymisert, en del av de perspektivene som disse institusjonene formidler. Som det vil framgå, er situasjonen temmelig brokete og uklar.

Åpent spørsmål: Dersom du skal si din personlige mening, hvordan vil du med få ord si at situasjonen er for din institusjon, og for institusjonens målgruppe fem måneder etter at rusreformen ble innført?

Institusjon I

Vår institusjon ble startet høsten 98. På de fem årene hadde vi opparbeidet godt samarbeid med fylkene: Nord-Trøndelag, Hedmark, Sogn og Fjordane, og Møre og Romsdal. Etter 1/1 04 har vi ikke hatt noen klienter fra det offentlige. Situasjonen pr i dag begynner å bli kritisk. Hvis det ikke blir forandringer er faren for konkurs overhengende.

Institusjon II

For målgruppen er situasjonen at de har mer stress for å få garanti fra kommunen for oppholdet. Kommunene har mindre penger de kan bruke på private institusjonsplasser og ønsker å få klientene ut fortest mulig. Klientene gir uttrykk for at de har behov for lengre opphold enn de får innvilget. Det blir dessuten skapt utrygghet i rehabiliteringsprosessen. Spesielt manglende overgangsordninger førte til at institusjonsopphold måtte bli avsluttet før tida. For vår institusjon betyr det at det ikke er samme kontinuitet i forhold til søknader, ventetiden er gått betraktelig ned fordi det er færre søknader, og dette skaper også usikkerhet i forhold til fullt belegg/inntekter. Det medfører også at det blir kortere institusjonsopphold, noe som gjør det vanskelig å jobbe på samme måte som vi har gjort til nå. I tillegg fører reformen til at det samarbeidet og kompetansen som ble bygget opp i forhold til LAR-/MAR behandling ikke kan bli benyttet på samme måte pga at kommunene i Helse Sør ikke bruker oss lenger. Samtidig viser det seg å være et stort behov både i Rogaland og Vest-Agder for institusjonsplasser hvor klienter kan være i påvente av oppstart og stabilisering i forhold til LAR/MAR.

Dersom vi skal leve opp til standardene i spesialisthelsetjenesten, må vi ansette flere fagfolk, utvide bygget og forandre en del på behandlingsopplegget, noe som i helheten vil føre til høyere døgnpris og totalt sett merkostnader for helse-/sosialvesenet. Vi får gode tilbakemeldinger både av målgruppen og samarbeidspartnere og det er trist at vi kanskje ikke kan fortsette med det arbeidet vi har gjort de siste årene.

Institusjon III

Vi har fått oppsigelse av driftsavtalene uten at de antyder i brevet at de ønsker et møte for å diskutere videre avtale (har to års oppsigelse).

Vi har også noen omsorgsplasser tilgjengelig (kommunalt ansvar) som kom-munene har benyttet når behovet har vært omsorg og ikke behandling. Nå vil ikke kommunene ta imot dette tilbudet pga pris. Kommunene sier at deres overføringer er blitt redusert som en følge av rus-reformen, og nå skal institusjonsplassene være gratis.

Institusjon IV

Det er stor usikkerhet om videre drift. Det er vanskelig å få avtale med HF eller kommunene. Vi har bygd opp kompetanse for MAR behandling. Har et ønske om samarbeide med det offentlige (HF ) for å opprettholde institusjoner for behandling av rusgiftavhengige. Institusjonen har 41 års erfaring med slik behandling.

Institusjon V

Institusjonen har 55 behandlingsplasser. 25 av disse ble avtalen sagt opp for mens Oslo kommune hadde avtalen, fra 1.6.03. Helse Øst overtok avtalen for 30 plasser fra 1.1.04. Det er mye som ikke er på plass ennå. Man er usikker på hva slag avtale man får med Helse Øst.

Institusjon VI

Stiftelsen Fossumkollektivet er et tiltak som tar inn ungdommer både etter barnevernsloven og etter sosialloven. Rundt 60% av belegg skriver seg fra barnevernplasseringer. Institusjonen hadde i 2003 7 avtaleplasser av en total kapasitet på 40 plasser. Av disse syv var fire "rusplasser", men tre var barnevernsplasser. Alle disse plassene var til enhver tid belagt i 2003. Nå i 2004 har vi tre"rusplasser", men disse er sagt opp fra 01 07.04 (vi er i samtale med Helse Øst om ny avtale). Disse plassene er belagt, og vi har venteliste her. Man har i øyeblikket ingen faste avtaler med barnevernet, men er i ferd med å inngå avtale om to plasser med SBV Vest. Institusjonen har høyt belegg, høyere enn i 2003. Man er som institusjon altså ikke direkte rammet av rusreformen, men en ser at ventelistene vokser, og det er svært vanskelig å få gjestemidler til behandling, særlig i Helse Øst. Institusjonen ser altså klart negative konsekvenser av rusreformen for målgruppen.

Institusjon VII

Dette er en lavterskelinstitusjon med åtte beboere og ti natt/kriseplasser. De første fem månedene har man sett en formidabel økning i belagte natt/kriseplasser. Grunnen er nok at færre brukere får plass i behandlingshjem. Dette pga at kommunene er pålagt å henvise brukere til såkalte betalte plasser som staten har forhåndskjøpt.

Institusjon VIII

Ingen vesentlige endring for institusjonen så langt, bortsett fra at man har noen flere henvisninger. Gjestepasientbudsjett i Helse Øst er oppbrukt. Dette fører til økte ventelister (og tomme institusjonsplasser).

Institusjon IX

De har avtale med Helse Sør (tre plasser) som trådte i kraft pr 01.04.2004, og har således ikke noe sammenlikningsgrunnlag. Det er imidlertid ingen tvil om at rusreformen har bidratt til en klar negativ tendens. Det er lang kø på de tre plassene, men stor ledig kapasitet ellers av totalt 25 plasser i primærbehandlingen.

Institusjon X

Større pågang av klienter. Lettere for en større gruppe rusgiftavhengige å få behandlingsplass.

Institusjon XI

Dette er en poliklinikk som ikke i samme grad føler at spørsmålene berører dem. Men de kommenterer økonomi og framtidsutsikter. Pr 25/5-04 hadde de ennå ikke fått driftsrammene for 2004 fra Helse Vest. De er usikre på om de må redusere bemanning, men tidligere signaler fra HV kan tyde på at de må dette.

Institusjon XII

Erfaringene man sitter med fem måneder etter at rusreformen er innført er at sosialkontorene fraskriver seg ansvar. Vanskeligere for beboere å få garanti, samt færre henvendelser fra sosialkontorene. Per dags dato er det kun 37 % av behandlingsplassene ved institusjonen som er belagt, og tallet vil synke drastiske i neste kvartal da mange av garantiene som ble innvilget for en tre-måneders periode nå utgår, og mulighetene for forlengelse er mindre etter rusreformen.

Institusjon XIII

Situasjonen er kritisk. Pr. i dag har man en inntektssvikt i forhold til budsjett på rundt 1 million. Heldigvis har institusjonen noe egenkapital å spise av. Men får man ingen endring i situasjonen snart vil høsten innebære nedbemanning og en utarming av behandlingstilbudet. Med nedbemanning vil man ikke kunne opprettholde tilbudet. Inntektssvikten man opplever i dag har sin bakgrunn i at det ikke kjøpes gjesteplasser på grunn av manglende økonomi i helseforetakene. For målgruppen har rusreformen så langt medført et dårligere tilbud, da så å si alt av gjesteplasser ser ut til å ha falt ut av systemet, eller er valgt brukt til annen behandling enn langtids døgnbehandling

Avtalene om faste plasser har endret seg i omfang fra 2002 - 2004 i tre omganger. I 2002 hadde man en avtale med Østfold og Akershus om henholdsvis 18 og 5 plasser. I 2003 trådte ny avtale med Østfold i kraft om 16 plasser. De inngikk imidlertid en tilleggsavtale på fire plasser som gjaldt kun for 2003. Avtalen med Akershus ble justert ned fra fem til to plasser med virkning fra 1/4-03. Altså hadde institusjonen 23,5 faste avtaleplasser i 2003. Fra 1/1 - 04 med overgang til Helse Øst, har institusjonen 18 avtaleplasser. Institusjonen har en kapasitet på 30 behandlingsplasser. Vi trengte i 2003 å få solgt 3,5 plasser for å få driften til å gå rundt. På grunn av et lavere antall avtaleplasser er institusjonen i 2004 avhengig av å selge åtte gjesteplasser.

Institusjon XIV

Situasjonen er frustrerende. Avtalen er sagt opp av Helse Øst og det vil komme til å generere mye ekstra administrativt arbeid å utarbeide et nytt tilbud basert på Helse Østs konkurransegrunnlag. Innsøkingsrutinene er blitt mer tungvinte. Reformen har skapt en generell usikkerhet innad i bedriften og det krever mye engasjement.

Institusjon XV

Institusjonen ønsket ikke å besvare spørsmålene, fordi man var skeptisk til den statistiske utsagnsverdien. (Redaksjonen er enig - vi kan ikke bruke disse besvarelsene som statistikk). Generelt sagt så har denne institusjonen ikke registrert noen endringer fra før til etter Rusreformen.

Institusjon XVI

For dette behandlingssenteret har rusreformen ikke hatt konsekvenser i forhold til plassituasjonen og økonomi. Man har 21 godkjente plasser. Her hadde man en driftsavtale med Buskerud fylke og denne avtalen har Helse Sør overtatt. Institusjonen får overført samme rammetilskudd.

Institusjon XVII

Totalt antall søkere som venter på plass er 79 personer. Det ser ut til å bli helt slutt på betaling for gjesteplasser, da søknader fra andre helseregioner skal inngå i kvoten som er avtalt med Helse Sør. Institusjonen har ledig kapasitet på fem plasser som det er budsjettert med. Får man ikke solgt disse plassene blir det vanskelig å innfri kravene til det som forventes av en spesialisthelsetjeneste.

Institusjon XVIII

Institusjonen er meget usikker når det gjelder rusreformens virkning både på økonomi og målgruppe.

Institusjon XIX

Institusjonen gir et langvarig tilbud fra tre-fem år, og dette betyr at mange av elevene overføres fra barnevernet til rusbehandling den dagen de er 20 år. Denne problematikken har man lang erfaring med og har opplevd at det til tider har vært problematisk og i enkelte tilfeller direkte umulig å få langvarige vedtak og garantier fra rusadministrasjonen i fylkene.

Vanligvis har man 2/3 av elevene fra barnevernet/nå Statens Barnevern og familievern og ca 1/3 av elevene har garanti fra sosialtjenesten + rusadministrasjonen i fylkene/nå helseforetakene.

Man er nå midt oppe i saker der det er store problemer med å få forlenget vedtak på de elevene som i sin tid ble plassert av barnevernet, og som nå fyller 20 år. Dette gjelder i størst grad for de elevene som kommer fra andre regioner enn Helse Vest. Når det gjelder innsøking for 1. kvartal er den litt lavere enn fjoråret. Men institusjonen har ikke måttet innskrenke/permittere medarbeidere i 2004 på grunn av rusreformen og det er absolutt ikke aktuelt å stenge/avslutte driften av institusjonen.

Institusjon XX

Institusjonen hadde en kjøpsavtale for de klientene man hadde pr 31.12.2003 ikke en driftsavtale. Dette resulterer at man pr i dag ikke får inn nye klienter. Man er derfor under omstilling til en annen type rusinstitusjon.

Institusjon XXI

På grunn av usikkerhet om økonomi har man valgt å holde en ledig stilling ubesatt foreløpig.

Konklusjon:

Dette er ingen vitenskapelig dokumentasjon av situasjonen i institusjonene etter rusreformen. Det kan jo hende at de institusjonene som ikke har svart på vår henvendelse er fullstendig tilfreds med situasjonen. Men de virkelighetsbeskrivelsene som er gjengitt ovenfor dokumenterer i alle fall at et ikke så lite antall institusjoner opplever problemer eller bekymringer i forhold til ettervirkningene av rusreformen. Hovedproblemet kan se ut til å være at man budsjettmessig har behov for å selge flere gjestepasientplasser enn det er kjøpere til. På sikt kan dette få som konsekvens at noen institusjonsplasser blir nedbemannet eller avviklet. Grunnen til problemene er at helseforetakene kjøper færre plasser enn det fylkeskommunene gjorde. Er det så ikke behov for disse plassene? Det er i alle fall ventelister til flere av dem, samtidig som ad hoc plasser står tomme.