Mot Rusgift nr. 61 - oktober 1998

I dette nummeret av Mot Rusgift setter vi søkelyset på den rusgiftliberale opinionen. I debatten har denne opinionen langt på veg lykkes i å kamuflere sitt egentlige ståsted. Vår påstand er at de egentlig ikke er så mange.

Aftenposten hadde sist sommer en rekke reportasjer om stigningen i antall ovedosedødsfall i Oslo første halvår i år, og har også aktualisert alternativer til den førte narkotikapolitikken, bl.a. ved å henvise til situasjonen i Frankfurt, hvor man i følge Aftenposten har lyktes langt bedre med å redusere overdosedødsfallene.

Vi liker å kalle oss radikale opprørere. Vi liker å slåss mot fordommer om sørlandske mørkemenn. Vi går i korstog mot voksen alkoholkultur og roper etter den "naturlige rusen". Det er vår egen identitet. For andre er vi fremdeles moralister og nyttige idioter.

Willy Pedersen, forsker på Norsk Institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), har gjennom flere år vært en av våre mest produktive rusgiftforskere.

Visjoner er viktigere enn scenarier for den som vil påvirke framtida. Men også arbeid som er ledet av en visjon krever at en går inn i debatten, at en fortolker historia og sannsynlige virkninger av de valg som gjøres i dag.

Det sier WHOs Hans Emblads oppfordring til bistandsarbeidere i Norge. Det er helt stille i salen når Hans Emblad har bedt om ordet.

Kva må skje for at den alkoholpolitiske vinden skal snu i Norge? Svaret må delast i to: Den aktuelle innanrikspolitiske situasjonen, dernest den kulturelle, økonomiske, sosiale og ikkje minst internasjonale utviklinga.

En av de største forvirringene som har preget debatten om alkoholreklame i idretten har vært spørsmålet omkring hva som var gjeldende norsk lov i 1995. Alkoholreklame har vært forbudt i Norge siden 1975.

Sportsmarkedsføring er en genial ide der en til fulle kan dra nytte av den lojalitet som fansen har til sin idrett, sitt lag og ikke minst til sine idoler.