Tidsskriftet RUSFRI

Alkoholassosierte kreftsykdommer

Selv om fokus i gjennomgangen holdes på kreftfare hos kvinner, må man likevel bruke mye av den bakgrunnsforskning som finnes. Denne er ofte gjort på menn, når det gjelder de "gamle" kreftsykdommene, hvor man har påvist sikre sammenhenger mellom alkoholbruk og kreft i munnhule, tunge, svelg, strupe, spiserør og lever.

Dette er kjente sammenhenger fra lang tid tilbake. Allerede fra 1910 foreligger det en fransk rapport om kreft i spiserøret hos folk som drakk absint. I tiårene etterpå kom det rapporter om kreftrisiko hos bryggeriarbeidere og hos ansatte i hotell- og restaurantbransjen, altså folk som var ekstra eksponert for alkohol. Det vi kan merke oss er at de kreftutsatte organene er de som har kontakt med alkoholen, enten lokalt i det man drikker, eller i leveren, der jo alkoholen blir omsatt. Kunnskapen om sammenhengen mellom alkohol og brystkreft er av mye nyere dato, mens det fortsatt er betydelig usikkerhet knyttet til sammenhengen mellom alkoholbruk og endetarms-/tykktarmskreft. Dersom det er noen sammenheng, kan det se ut til at den er rimelig svak.

 

Hvordan kan alkohol framkalle kreft?

Her er det mange hypoteser og mulige årsakssammenhenger, og noen av dem er kanskje viktigere enn andre. Men alkohol brytes for det første ned i leveren til acetaldehyd, som er et kjent carcinogen (kreftframkallende stoff). Ellers er det mange tilleggsfaktorer som kan ha sammenheng med alkohol, f.eks. B-vitaminmangel og andre kostholdsmangler.

Alkohol kan fremkalle kreft, fordi alkoholen:

• kan brytes ned til kreftfremkallende stoff (acetylaldehyd)
• kan hemme leverens avgiftning av kreftfremkallende stoffer
• kan øke leverens omdanning til kreftfremkallende stoffer
• kan øke nivået av oksydanter
• kan endre hormonstatus (østrogen)
• kan hemme immunsystemet
• kan være forurenset av annet stoff
• kan fungere som et løsemiddel og øke opptaket av andre kreftfremkallende stoffer
• kan redusere inntaket av krefthemmende næringsstoffer

Kjærem var i sitt innlegg opptatt av å vite sammenheng mellom alkoholmengde og kreftrisiko. Man måler en persons alkoholkonsum i Alkohol-enheter (AE), og 1AE = 1,5 cl. ren alkohol eller 12,8 gram alkohol. (Se figuren ovenfor). Kjærem understreket at alkohol virker kreftframkallende i seg selv. Men kreftrisikoen øker mye mer dersom man også røyker.

Tabellen viser for eksempel alkoholens risikopåvirkning på munn og svelg for personer som drikker 30 alkoholenheter eller mer pr. uke, samtidig som de ikke røyker. Da øker risikoen for kreft i munn og svelg ca. 6 ganger, sammenlignet med personer som drikker mindre enn en drink pr. uke. Hvis man drikker like mye, men samtidig røyker 40 sigaretter eller mer pr. uke, får vi en risiko som er i underkant av 40 ganger så stor, altså en sterk samvirkningseffekt av alkohol og røyking.

Helt tilsvarende øker risikoen for strupekreft 7 ganger dersom man drikker 7 alkoholenheter pr. dag, sammenlignet med ikke-brukere, men dersom man samtidig også røyker 35 eller flere sigaretter pr. dag, øker risikoen til det 22-dobbelte.

Tilsvarende igjen med spiserørskreft. En fransk undersøkelse har sammenlignet personer som drikker 80 alkoholenheter eller mer pr. uke med personer som drikker mindre enn 41 drinker pr. uke - det er tydeligvis relevant fransk sammenligningsnivå (munterhet i forsamlingen). Begge gruppene røykte relativt lite. Her ser man altså en alkoholrelatert risikoøkning på 18 ganger. Dersom man i tillegg til å være stordrikker også røyker 20 sigaretter eller mer pr. dag, får man en kreftrisikoøkning på ca. 44 prosent, igjen en sterk samvirkningseffekt mellom alkohol og røyk.

Når det gjelder leverkreft, så er det ingen kjent sammenheng med tobakksrøyking, mens sammehengen med alkoholbruk er kjent. For personer som drikker mer enn 80 gram pr. dag er risikoen 12 ganger høyere enn hos ikke-brukere.

Bildet viser Norge i det internasjonale bildet med tall fra 1988-92 perioden. Vi ser at det i alle land er slik at menn som har det høyeste alkoholkonsumet også har flest tilfeller av kreft. Men det er mulig at kjønnsforskjellene er noe mindre i dag.

I Norge utgjør ikke disse kreftsykdommene et stort antall. Vi har ca. 12 000 krefttilfeller blant menn i året, og ca. 11 000 blant kvinner. I den gruppen alkoholrelaterte kreftsykdommer som vi ser ovenfor, finner vi i underkant av 500 blant menn og i underkant av 200 blant kvinner, så et er ikke et så veldig stort innslag i det totale bildet. Men det er helt klart at det også finnes andre årsaker til disse sykdommene, så dersom man kjenner noen som er rammet, så må ikke vedkommende nødvendigvis være en alkoholavhengig. Men det er klart at også i Norge er alkohol en av de viktigste risikofaktorene ved disse sykdommene, sammen med tobakk.

Økt kreftrisiko ved økt alkoholbruk

Vi har tradisjonelt hatt et lavt alkoholforbruk i Norge, sammenlignet med andre europeiske land. Men til og med i Norge finner man en økt risiko ved økt alkoholbruk. Hvis man tar et representativt utvalg av den mannlige befolkningen og spør veldig enkle alkoholspørsmål, slik man gjore i 1964, så finner man en økt risiko Som tabellen nedenfor viser, har de som drikker 4-7 ganger pr. uke en firedoblet risiko, sammenlignet med dem som aldri drikker eller drikker sjeldnere enn en gang pr. uke.

Det er også variasjoner i den norske befolkningen, avhengig av hvor eksponert de ulike gruppene er for alkohol. Blant en gruppe restaurantarbeidere fant man en fordeling tilsvarende den man finner i tabellen nedenfor.

Blant mannlige servitører finner man en økt risiko på fra 3,5 til 6,2 ganger for alle disse kreftformene, sammenlignet med normalbefolkningen, mens for kvinnelige servitører er risikoøkningen fra 0,6 til 2 ganger høyere sammenlignet med et normalutvalg kvinner. Denne lave påviste risikoøkningen blant kvinner kan henge sammen med at også kvinner i servitøryrker har et lavere alkoholkonsum enn sine mannlige kolleger, det er sjeldne kreftformer, og at man måtte ha hatt et langt høyere antall for å kunne påvise en risikoøkning med sikkerhet.

En annen undergruppe av den norske befolkningen er medlemmer av IOGT, en avholdsorganisasjon, hvor medlemmene i prinsippet forplikter seg til livslangt avhold. Vi har undersøkt forekomsten av kreft også hos et relativt stort utvalg av disse. Som det vil framgå av tabellen nedenfor, er det en veldig stor reduksjon i risiko - nesten 60 prosent -sammenlignet med den gjennomsnittlige befolkningen for øvrig. Dette er ganske interessant fordi vi alltid har skrytt av at vi drikker så lite her i landet at den alkoholrelaterte kreftrisikoen ikke bør være særlig stor, ettersom vi har trodd at det bare var i høykonsumgruppene at man ville finne økt risiko. Men vi ser altså at de som ikke drikker i det hele tatt har klart lavere risko enn de som gjennomsnittlig bare drikker lite.

Brystkreft blant norske kvinner

Dersom vi går over til studere utviklingen av brystkreft blant norske kvinner får vi følgende bilde.

Kunnskapen om sammenhengen mellom alkohol og brystkreft er av nyere dato, og det har vært en påfallende motstand mot å akseptere den. Det er ikke en veldig sterk sammenheng, og det har vært en motstand både blant forskere, forskningsformidlere og i befolkningen generelt, med bakgrunn i et sterkt ønske om at det ikke skal være slik. Brystkreft skiller seg fra de fleste andre kreftsykdommer ved at risikoøkningen inntreffer ganske tidlig. Mens de gamle kreftsykdommene gjerne inntreffer i 60-70-årsalderen, så vet vi at også yngre kvinner er utsatt for brystkreft.

 

Vi ser av tabellen at det er en jevn økning av brystkreft i Norge, en økning som i stor grad følger alkoholforbruksutviklingen. At man har fått en liten knekk i kurven fra 1987 og oppover skyldes at man ved hjelp av screening-virksomheten som begynte på den tiden ble i stand til å avdekke enda noen flere tilfeller av brystkreft. Man tenker seg også at etter hvert som alkoholforbruket fortsetter å øke, vil en ytterligere økning i forekomsten av brystkreft også være sannsynlig.

 

 

Risikofaktorerne

 

Hva er så risikofaktorene i forhold til brystkreft. Vi kan liste dem opp som i tabellen til venstre:

Arv er ansvarlig for 5-10 prosent av tilfellene. Ellers er det de klassiske, som tidlig pubertet, få og sene barnefødsler, sen overgangsalder og langvarig hormonbruk/P-piller, som til sammenn utgjør en "pakke" som alle sammen peker mot økt østrogennivå, en viktig mekanisme bak brystkreftutviklingen. I tillegg har man så alkohol. Lav fysisk aktivitet og overvekt er en faktor som i større og større grad er kommet inn i bildet de siste årene, og alkohol virker jo også på østrogenomsetningen og -nivået, noe som er påvist i kliniske forsøk.
Det tok lang tid å få aksept for at det kunne være noen sammenheng mellom alkohol og brystkreft.

Dette er en studie fra 1993 hvor resultatene fra 38 ulike undersøkelser er stilt sammen. Man fant da en økt risiko for brystkreft på 40 prosent ved et konsum av 3 drinker eller mer pr. dag.

Når det gjelder type alkohol og fare for brystkreft, leser man ofte i avisene at det er sprit som er farlig. Vin er bra mot det meste. Men i alle studier, både når det gjelder spiserør og munn og svelg og strupe og når det gjelder brystkreft, så viser det seg at det er alkoholen i seg selv som er avgjørende, ikke i hvilken form den drikkes. Dersom man, som i studien nedenfor, sammenligner kvinner under 70 år, finner man at de som drikker 27 alkoholenheter eller mer pr. uke har 3,5 ganger så høy risiko for brystkreft som "light drinkers". Dette var uavhengig av hvilken alkoholtype som ble brukt. Derimot fant man en sammenheng mellom spritforbruk og økt fare for brystkreft for kvinner over 70 år på 2,5. Her fant man ingen sammenheng mellom bruk av andre alkoholdrikker enn sprit.

Ikke bare hvor mye man drikker men hvordan man drikker

Men det er lett å tenke seg at risikoen ikke bare er knyttet til hvor mye man drikker, men også til hvordan man drikker. Man ville kanskje ønske at det var ufarlig å drikke ett glass vin om dagen, mens det å drikke 7 glass vin på lørdagen er det som egentlig er farlig. Men det finner man ikke. Det er også viktig å se på når i livsløpet alkoholen har noen negativ effekt på brystkreftrisikoen. Kreft bruker vanligvis lang tid på å utvikle seg. Man regner ofte med at en eksponeringsfaktor kan ha vært i aktivitet i 10-15-20 år før man blir syk. Dette finner man ikke når det gjelder alkohol. Dette gjelder alle de alkoholrelaterte kreftsykdommene. Men det er først nå i de siste årene at man har hatt så store og gode studier på brystkreft at man har kunnet undersøke det. De kvinnene som i 50-årsalderen drakk 10 gram pr. dag hadde en 12 prosents risikoøkning, mens de som drakk 10 gram i begynnelsen av drikkekarrieren ikke hadde økt risiko når dette ble målt på et senere tidspunkt. Det er altså det aktuelle forbruket på det tidspunktet når målingen foretas som avgjør hvor høy den alkoholrelaterte brystkreftrisikoen er. Dette gir håp for dem som kanskje tidlig i tjueårene har hatt et høyt konsum av alkohol. Det er aldri for sent å kutte ned på forbruket.

 

Oppsummering

 

Oppsummeringsvis kan vi kanskje si at type alkohol ikke ser ut til å ha noen betydning for brystkreftrisikoen. Det er det at man drikker alkohol i en eller annen form som har betydning. Likeledes kan vi konkludere med at det er det aktuelle forbruksnivået som synes å ha størst betydning for utvikling av brystkreft - med andre ord - det er aldri for sent å kutte ned på alkoholforbruket. Ellers er det en ganske svak risikoøkning - dersom man øker konsumet med 10 gram alkohol om dagen så øker risikoen for brystkreft med 10 prosent. I en stor europeisk undersøkelse fant man faktisk at risikoøkningen for brystkreft var hele 16 prosent for hvert 10 gram alkohol man økte konsumet. Det er ikke så stor risikoøkning dersom man sammenligner med andre kreftsykdommer, men den er veldig viktig, ettersom brystkreft er den vanligste kreftsykdommen blant kvinner, sånn at det betyr veldig mange tilfeller..

En norsk undersøkelse viser, som i tabellen foran, at de kvinner som drikker mer enn 10 gram alkohol pr. dag har en risikoøkning på 70 prosent, sammenlignet med ikke-drikkere. Når risikoøkningen er så pass stor, så kan det forklares med at man har undersøkt en åpen gruppe hvor den nedre grensen for konsum er satt til 10 gram, men mange i gruppen drikker naturligvis langt mer.

Brystkreft er knyttet til høy utdannelse, høy sosial status, høy inntekt, dette er kjent fra både norske og internasjonale studer. I den store norske undersøkelsen "Kvinner og kreft" har man korrigert for alle kjente risikofaktorer, og kommet til at det ikke lenger er noen direkte sammenheng mellom utdanning og brystkreft. Risikoøkningen hos kvinner med høy utdanning skyldes i hovedsak kjente faktorer. En av dem er alkohol. Kvinner med høy utdanning drikker vanligvis mer alkohol enn kvinner med lavere utdanning. Derav kommer den økte risikoen som følger med høy utdanning.

Hva kan man så forebygge av brystkreft? Hva kunne man ha unngått av brystkrefttilfeller dersom man fjernet alkoholen? Det er blitt forsket en del på dette.

Dersom man hadde fjernet alkoholen ville 20-40 prosent av krefttilfellene blant menn kunne vært unngått og 10-30 prosent av de vanligste krefttilfellene blant kvinner. Når det gjelder brystkreft kan man tilskrive alkoholen skylden for 4 prosent av tilfellene. Ut fra ulike forutsetninger kunne 30-230 brystkrefttilfeller vært unngått i Norge pr. år, dersom alkohol ikke lenger ble brukt blant kvinner.

 

Konklusjon

 

• Alkohol har betydning for kreftrisikoen i Norge, også for brystkreftrisiko.
• Alkoholkonsumet er en av de få risikofaktorene for brystkreft som kan modifiseres.
• Aktuelt konsum er viktigere enn tidligere konsum.
• Interaksjoner med andre risikofaktorer og genetiske forhold gjør at risikoen ved et gitt konsum ikke er lik for alle - høyrisiko-grupper kan eventuelt utpekes i framtiden, selv om vi ikke vet nok om dette i dag.