plakat1.jpg

Dette bildet er fra Sverige, og en del av kampanjen i forbindelse med folkeavstemning om alkoholforbud i 1922, der man nettopp appellerer til hensynet barn og ektefeller. Resultat: 50,8 % mot og 48,8 % for. Riksdagen besluttet å ikke forby alkohol, men fortsatte med en restriktiv alkoholpolitikk.

Mange betegnelser

Kjært barn har mange navn, sa Storvoll, og de fenomenene vi her snakker om, har fått mange betegnelser, som for eksempel:

  • Passiv drikking
  • Negative konsekvenser av andres alkoholbruk
  • Tredjepartsskader
  • Harm to others
  • Externalities
  • Passive drinking
  • Second-hand effects
  • Third party harms
  • Victimization
  • Social Consequences

I Norge lansert man begrepet passiv drikking i stortingsmeldingen om alkohol-, narkotika- og dopingpolitikk sommeren 2012.

      Nordens velferdssenter har utgitt et temahefte om temaet også i 2012, og de bruker begrepet tredjepartsskader om samme fenomen. Også i den engelskspråklige faglitteraturen brukes mange ulike betegnelser på fenomenet. Som vi skal se, kan dette betraktes som paraplybegrep, som rommer et bredt spekter av skader og problemer som rammer andre enn den som konsumerer alkoholen.

      Det er altså ikke snakk om noen få, klart avgrensede negative konsekvenser, men et bredt spekter av skader og problemer. I en del tilfeller vil det ikke være et klart skille mellom «skader på den som drikker» og «skader på andre», men snarere snakk om gjensidighet. Dette gjelder for eksempel for slåsskamper og krangling i fylla, men ikke når en snakker om vold mot barn.

Stor bredde

Det er en stor bredde  i fenomenet tredjepartsskader: Det er ulike arenaer skadene kan forekomme på, i utelivet for eksempel, i hjemmet eller i trafikken. Det er også stor variasjon i alvorlighetsgrad. Det er for eksempel stor forskjell på en alkoholforårsaket fosterskade som man må slite med hele livet og det å føle seg utrygg når man går hjem fra en fest. Mye av forskningen på feltet berører disse temaene, uten at de plasseres under tredjepartsskade-paraplyen. Det er f.eks. forsket mye på alkohol og vold, uten at man har kalt det tredjepartsskader eller passiv drikking.

      Skader som alkohol påfører andre enn konsumenten har tradisjonelt stått i sentrum for norsk alkoholpolitikk, og vært et viktig argument for å begrense tilgjengeligheten av alkohol. Men som Hauge med flere har oppsummert i en historisk oversikt over norsk alkoholforskning, dreide fokuset på 70/80-tallet over mot en større oppmerksomhet på de skadene alkoholkonsumentene påførte seg selv. «… folkehelseperspektivet har svekket begrunnelsen for den tradisjonelle, restriktive alkoholpolitikken som man har hatt i Norden, og åpnet for den liberaliseringen man har vært vitne til» (Hauge, R. (2000). Folkehelseperspektivet og liberaliseringen av nordisk alkoholpolitikk. Nordisk Tidsskrift for Kriminal­videnskab, 87, 103–112.)

Ny oppmerksomhet på passiv drikking

I den siste stortingsmeldingen på rusgiftfeltet, dreies fokuset igjen mot de negative konsekvensene alkohol påfører andre enn den som drikker. Dette fremheves som ett av fem satsningsområder. Definisjonen av passiv drikking, viser til et bredt spekter av problemer.

Fornyet interesse

Et annet uttrykk for fornyet interesse er at Nordens velferdssenter i 2012 utga rapporten «Alkoholbruk og skader på andre». De bruker som nevnt begrepet tredjepartsskader om denne typen skader, men oppmerksomheten er den samme. De påpeker også at hensynet til andre tradisjonelt har vært et viktig argument for å begrense tilgjengeligheten på alkohol, og at det igjen er løftet opp som et politisk spørsmål, samtidig som det er økt forskningsaktivitet på feltet. De argumenterer for at tredjepartsskader bør være et viktig argument i politiske beslutninger både på nasjonalt nivå og på lokalt nivå, som kommuner og arbeidsplasser. De påpeker at tredjepartsskadene oppstår både for enkeltpersoner, som familie, venner og arbeidskolleger, og på samfunnsnivå som for eksempel  sykefravær og belastninger på helsevesenet.

mst1.jpg

Tredjepartsskader som politisk argument

Alkoholforskeren, Ole Jørgen Skog har i en artikkel følgende tre argumentert for kontrollpolitikken:

  • Alkoholbruken går utover andres velferd (psykiske/fysiske skader, oppleves som plagsomt, behandlingsutgifter).
  • Alkoholbruken er åpenbart ikke alltid til eget beste.
  • Selv om alkoholbruken skulle oppleves som best for en, så er den ikke alltid best for fellesskapet.
  • Retten til egen frihet, er ikke det samme som retten til å plage andre.

(Skog, O.-J. (1999b). Alcohol policy: why and roughly how? Nordic Studies on Alcohol and Drugs, 16, 21–34.)

      Noe av dette pekte også den forrige regjeringen på i den nevnte stortingsmeldingen, når det er referert til følgende punkt i menneskerettighetserklæringen «Frihet er retten til å gjøre alt som ikke skader andre mennesker». Et dilemma her er at det ikke alltid er lett i øyeblikket å se  alle konsekvenser, f.eks. langtidskonsekvensene av høyt forbruk eller av alkoholbruk generelt.

Oppsummering 2010

I 2010 gjorde noen forskere en felles gjennomgang av de ulike skadetypene knyttet til ulike rusgifter og tobakk, som også gir en oversikt over tredjepartsskader av alkohol. (Storvoll, E.E.; Rossow, I.; Moan, I.S.; Norström, T.; Scheffels, J. & Lauritzen, G. (2010). Skader og problemer forbundet med bruk av alkohol, narkotika og tobakk. SIRUS-rapport 3/2010) der man oppsummerte forskningen på negative konsekvenser av bl.a alkoholbruk, med vekt på norske forhold.

      Rapporten gir en grundigere beskrivelser av tre områder (tredjepartsskader), nemlig vold, negative konsekvenser for barn og negative konsekvenser i arbeidslivet, pluss at den også omtaler det at noen har følt seg plaget av andres alkoholbruk. Konklusjonen i denne rapporten var at man trenger mer kunnskap om tredjepartsskadene.

glassbord.jpg

      Som nevnt, er det gjort mye forskning på de negative konsekvensene alkohol har på andre enn konsumenten, uten at denne forskningen er plassert under betegnelsene «tredjepartsskader» og «passiv drikking». 

I mye av forskningen definerer vi at det er et problem for dem det gjelder, uten å spørre dem som er utsatt om de har opplevd det som et problem. Når det gjelder grov vold, er det åpenbart at det er et problem for den som rammes. Når det er snakk om mindre skader for eksempel av et fylleslagsmål, er det ikke like åpenbart at de som opplever det betrakter det som et stort problem.

Det er også en forskningstradisjon hvor man har spurt folk om de har følt seg plaget – og da handler det oftest om mindre alvorlige plager. Men ikke bare, man har også ofte spurt om man har blitt fysisk skadet.

Konklusjon er at vi trenger en bedre registreringer av ulike skader? Feks ved voldsskader – er utøver alkoholpåvirket?

 

Egenrapporterte problemer av andres drikking

Den tidligste undersøkelsen vi har i Norge om ubehag fra andres drikking ble gjort i 1985. (Baklien, B. (1987). Andres fyll. Tidsskrift om edruskapsspørsmål, 1, 21–24). Det gjaldt evaluering av den offentlige holdningskampanjen: «Aksjon mot russkader». Det var en spørreundersøkelse i befolkningen over 15 år, og den viste at 22 prosent hadde fått minst en hyggelig kveld ødelagt av andres alkoholbruk siste år, mens 5 prosent hadde hatt behov for å tilkalle hjelp av samme grunn. Denne måten å kartlegge negative konsekvenser av andres alkoholbruk er videreutviklet i flere studier senere.

Siste tall på utbredelse

De tallene vi har som bl.a. kartlegger ulemper og skader av andres alkoholbruk skriver seg fra SIRUS’ befolkningsundersøkelse 2004, så de begynner å dra på åra. Men her ble et utvalg av befolkningen 15 år og over spurt om de hadde opplevd sju typer alkoholskader, og svarene gjengis i prosent nedenfor: 

Er blitt antastet eller plaget av berusede personer på gaten eller annet offentlig sted

13 %

Er blitt antastet eller plaget av berusede personer i selskap eller annen privat sammenkomst

6 %

Er påført skade av en beruset person

3 %

Har fått klær, gjenstander eller andre eiendeler ødelagt av en beruset person

5 %

Er blitt utskjelt eller utsatt for andre fornærmelser av berusede personer

14 %

Har vært redd for berusede personer som du har truffet på gaten

10 %

Er blitt holdt våken om natten av støy fra berusede personer

23 %

 

(Rossow, I. (2007). Trends in alcohol consumption and alcohol related harms in Norway around the turn of the millennium. Nordic Studies on Alcohol and Drugs, 24, 61–72.)

De ulike svaralternativene har ulik alvorlighetsgrad og også ulik utbredelse. SIRUS har gjort lignende undersøkelser i 2012, som man driver på og analyserer nå.

Negative opplevelser – hvem?

Det er også skrevet en artikkel basert på befolkningsundersøkelsen i 1999, og som også gjelder et utvalg av befolkningen 15 år og over, hvor det blir spurt om man har opplevd syv ulike problemer i løpet av siste 12 måneder. Det er stor variasjon i utbredelse. Mens 3 prosent er blitt fysisk skadet, er 21 prosent blitt holdt våken om natta på grunn av andres alkoholbruk. Og 40 prosent har opplevd minst ett problem. Og selv om vi holder det å bli holdt våken om natten utenfor, er andelen som har opplevd minst ett av de andre problemene 30 prosent.

Kjennetegn ved dem som rammes er at de er:

  • Yngre
  • Kvinner (avhenger av problem!)
  • Bor urbant
  • Singel
  • Høy utdanning
  • Høyt konsum av alkohol selv, oftere fulle
  • Oftere på utesteder

Kvinner er oftere redde, mens menn er oftere fysisk skadet. Det er heller ikke alltid en situasjon med en «ondskapsfull» konsument og et uskyldig offer. Men, dette vil jo variere etter hvilket fokus studien har. F.eks. vil det fortone seg annerledes med barn som vokser opp med foreldre som drikker mye.

            Storvoll  avsluttet med å henvise til en eldre sammenlignende studie fra de nordiske land, som viste at tredjepartsskader var oftere forekommende i Danmark og Sverige enn i Finland og Norge. Men man diskuterer nå å gjøre en tilsvarende studie basert på eksisterende data.