Bull kan sikkert svare for seg selv, men det er fristende å kommentere et par av Lundbergs poenger. Det er relativt godt dokumentert at de barn som får alkohol hjemme har en tendens til å drikke mer alkohol ute, enn de barn som ikke får det, og de drikker seg oftere beruset. Læringseffektene av en s.k. "naturlig omgang" med alkohol i hjemmet ser altså ikke ut til å være positive. Det er også godt dokumentert at mange barn tar seg nær av eller skades av foreldrenes alkoholbruk. Vi vet ikke hvor mange barn dette gjelder her i landet, men anslag på 200-300 000 har vært gjort. Dette bør veie tungt og gir god begrunnelse for Bulls oppfordring om en alkoholfri sone rundt alle barn.
Lundberg later til å mene at vi har gått over fra et samfunn preget av lørdagsbrennevin til et samfunn preget av hverdagsvin. Det er riktig at det har skjedd en kraftig reduksjon i brennevinsbruken her i landet, men både øl- og vinforbruk har økt. Og det merkelige er at tendensen til drikke seg beruset også har økt. Det er derfor grunn til å mene at hverdagsvinen i beste fall er et tillegg til de tradisjonelle rusvanene, og at folk nå i stor grad drikker vin som de før drakk brennevin.
Lundberg innrømmer at én gruppe har behov for alkoholfrie soner, nemlig "misbrukerne, som må få hjelp til å slutte sitt misbruk". Og hvem skal hjelpe dem med det, når Lundberg, på vegne av alle alkoholbrukere vil ha seg frabedt oppfordringen om alkoholfrie soner, og vi vet at ett av de store problemene tørrlagte alkoholproblematikere møter er det generelle drikkepresset fra samfunnets alkoholkultur. Burde vi ikke alle i større grad stille oss solidariske med barn eller tørrlagte, som har behov for alkoholfrie soner?
Knut T. Reinås er styremedlem i Forbundet Mot Rusgift.