Alkoholskader på fosteret

Sosial- og helsedirektoratet har nå nedsatt en arbeidsgruppe som skal utarbeide forslag til tiltak for å forebygge alkoholskader i fosterlivet.

Ved oppstart i arbeidsgruppen ble divisjonsdirektør Jørg Mørland ved Folkehelseinstituttet koblet inn som fagperson med kunnskapsoversikt på feltet. Mørland sier at mekanismene for alkoholiske fosterskader ennå ikke er klarlagt, men at det ser ut til at store enkeltinntak er mer skadelige enn samme inntak fordelt over for eksempel et døgn. Noen sikker nedre grense for alkoholinntak under svangerskapet er heller ikke kjent.

- Inntak sent i svangerskapet kan være minst like risikabelt som tidlig når det gjelder de skadelige alkoholvirkningene, sier Mørland.

Han forklarer at skadevirkningene først og fremst viser seg ved redusert vekst både i fosterlivet og etter fødselen, forstyrrelser i utviklingen av sentralnervesystemet og endringer i utviklingen av de midtre deler av ansiktet hos fosteret.
 
- Alle disse virkningene må regnes som permanente. De viktigste er de nevrologiske utviklingsforstyrrelsene som kan oppstå i visse hjernestrukturer, forklarer Jørg Mørland. Nyere studier (bl.a. neuro imaging) har koblet disse strukturelle endringene til viktige funksjonelle endringer som f.eks. redusert IQ, hyperaktivitet, oppmerksomhetsforstyrrelser, økt impulsivitet, samt forstyrrelser i eksekutivfunksjoner (målrettetthet, konsistens, fokusering på fremtidige mål, konsentrasjon om viktige oppgaver).

- Utfordringene i feltet ligger på forebyggingssiden, fortsetter Mørland. Det diskuteres nå om den rådgivning som har vært praktisert en tid i Norge, der mange var av den oppfatning at totalavholdenhet ikke var godt nok poengtert, bør endres. Den videre oppgaven nå er å kartlegge problemets omfang, bl.a. gjennom å legge større vekt på diagnostisering av alkoholkonsumet hos den gravide og på medfødte alkoholskader hos barnet. 

- Problemet her er at diagnosen ofte stilles sent, etter at barnet er blitt 3 år eller eldre. De offisielle tall for medfødte alkoholskader i Norge synes etter alt å dømme å være for lave. Her ser det ut til å være noen kunnskapshull. I tillegg vet man for lite om effektiv intervensjon overfor en diagnostisert drikkende mor og mer effektive behandlingstiltak og strategier overfor et alkoholskadet barn, avslutter Mørland.

Du kan lese hele oppslaget hos Nasjonalt Folkehelseinstitutt