Avhengighet

Av Knut T. Reinås

Publisert 2007-01-28

Det nye fagfeltet i helseforetakene kalles ofte ”tverrfaglig, spesialisert rusbehandling”. FMR, utgiver av dette tidsskriftet, er enig i at rus- og avhengighetsfeltet skilles ut fra psykiatrien som et eget fagfelt. FMR har også krevd etablering av en egen spesialitet både for leger og psykologer, utdanning av spesialister som skal ha høy kompetanse på behandling av mennesker med avhengighetsproblemer. Men er det ”rusbehandling” disse skal drive med?

Knut T. Reinås

I dette nummeret av Mot Rusgift gjentas det flere steder at problemet ikke er å behandle den akutte påvirkningen, rusen, men den avhengighetstilstanden som har utviklet seg over år hos den enkelte. Oppgaven er altså ikke ”rusbehandling”, men avhengighetsbehandling.

Avhengighet kan dessuten være så mangt. Hans Olav Fekjær sa på FMRs fagdag om avhengighetsproblematikken, at folk fra rusgiftfeltet var særlig egnet til å ta seg av behandlingen av spilleavhengige, fordi det var beslektede tilstander. Det finnes også andre områder, hvor avhengighet utvikler seg, og hvor mye ekspertise både kan hentes fra avhengighetsfeltet og fra psykiatri. Spiseforstyrrelser, sex-avhengighet, kleptomani, chatteavhengighet, spilleavhengighet og rusgiftavhengighet er alle beslektede fenomener. De som ikke er direkte relatert til rusgifter, kalles nå med et samlebegrep for ”behavioural addictions” eller ”atferdsavhengighet”. Det vises i dette nummeret av Mot Rusgift at hjernen vår er utstyrt med et belønningssystem, og både de kjemiske og ikke-kjemiske avhengighetstilstandene synes å springe ut av samme type dopaminutløste reaksjoner i dette systemet, reaksjoner vi i dagligspråket kaller ”rus”. Peter Whybrow, leder for The Semel Institute for Neuroscience and Human Behavior ved UCLA, sier: “Vi har skapt fantastiske nye omgivelser med mengder av vidunderlige muligheter, men helt forskjellige fra den knapphet som vårt belønningssystem ble utviklet innenfor”. Under forhold med ekstrem overflod overbelaster vi dette systemet. Det eneste som kan stoppe oss, er selvbeherskelse, sier han.

Psykiater Per Føyn ved Aker Universitetssykehus, mener at vi alle er avhengige. Bare dersom avhengigheten skaper lidelse, bør den behandles. Og mange er kronisk avhengige av for eksempel alkohol. Føyn gir AA rett: ”En gang alkoholiker – alltid alkoholiker”. Men det er forskjell på en tørrlagt alkoholiker og en alkoholiker på fylla. Spørsmålet er: Skal en alkoholavhengig, som er på fylla til tross for 3 behandlingsforsøk, ha rett til ett fjerde forsøk, eller et femte? Skal spesialisthelsetjenesten avvise rusgiftavhengige pasienter fordi prognosen er for dårlig? Her gjenstår ennå mye avklaring.

Knut T. Reinås
redaktør