HjemNyheterBloggTidsskriftet Mot RusgiftOm FMRBli medBestill materiellArrangementerPresseEnglish
Tema
 

Temaer fra A til Å


Alkohol Rusbrus Alkohol og helse Alkoholfri livsstil Alkoholpolitikk Arbeidsliv Behandling Bokanmeldelser Cannabis Det Nytter Fakta om rusgifter Foreldre og barn Dokumentasjon Råd Hvem kan hjelpe Materiell Nyheter Forskning Historie Avhengighetsbehandling Internasjonalt Kvinner Skadereduksjon Legalisering Linker Lover Metadon m.m. (LAR) Narkotika Narkotikapolitikk Overdoser Ordbok Positiv rus Psykisk helse Publikasjoner Rusgiftpolitikk Russ Skole (lærere og elever) Sprøyterom Studenter Terminologi Test ditt alkoholforbruk Rusgifter i trafikken
Hjem»Tema»Foreldre og barn»Dokumentasjon»Barn av stoff- og alkoholavhengige klarer seg bedre enn mødrene
Ny rapport:

Barn av stoff- og alkoholavhengige klarer seg bedre enn mødrene

Publisert 2004-04-22

Barn av stoff- og alkoholavhengige lever i gjennomsnitt i syv år med alvorlig rusgiftproblematikk i familien før de får hjelp og ny omsorgsbase. Flertallet av barna klarer seg likevel ganske bra.
Forskeren Aase Sundfær har fulgt barna til 31 rusgiftavhengige over 20 år. Rapporten som Ullevål universitetssykehus nå publiserer inneholder fjerdegangs etterundersøkelse av barna til en gruppe kvinner med rusgiftproblemer som fødte på Ullevål for 20 år siden.

Rapporten dokumenterer at det er vanskelig for kvinner med alvorlige stoff- eller alkoholproblemer å holde seg rusgiftfrie gjennom barnas oppvekst med mindre de har en rusgiftfri partner og et godt familienettverk. Kvinnene begynner som regel å ruse seg igjen etter at de har vært rusgiftfrie i forbindelse med svangerskap og fødsel. Og de får en mye tettere oppfølging under svangerskapet, sammenlignet med tiden etter at de har født, og er vurdert skikket til å ta med seg barnet hjem.

Aase Sundfær etterlyser en mer helhetlig, stabil og forpliktende oppfølging av mødrene som har hatt rusgiftproblemer. Rapporten hun nå fremlegger viser om mødrene til 20-åringene:

De har unntaksvis eget arbeid og egen bolig.
Flere er bostedsløse.
De fleste ruser seg.
- Det har vært trist å se at kvinnene som så inderlig ønsket å forandre livet, sitt i stor grad ikke greide det. Mange mødre begynte å ruse seg igjen, mens de holdt det skjult for omverdenen. Så skamfullt er det å ha et rusgiftproblem når man samtidig har barn, sier Sundfær.

Det har gått merkbart bedre med barna - enn med mødrene. Konkret viser resultatene om 20-åringene:

  • De fleste er i jobb eller under utdannelse.

  • De har fast bolig.

  • De er ikke kriminelle.

  • Jentene har høy abortfrekvens. Vesentlig høyere enn gjennomsnittet.

  • To av jentene har begynt på universitetsutdannelse. Jentene klarer seg som regel bedre enn guttene på skolen.

  • Tre av 20-åringene har indikasjoner på et psykiatrisk behandlingsbehov, to av disse (jenter) ruser seg daglig.

  • Det har gått absolutt best med de barna som tidlig fikk en stabil fosterfamilie eller adoptivfamilie, eller vokste opp hos biologisk mor som ikke har begynt å ruse seg igjen og som har en rusgiftfri partner.

    - De fleste mener også at de er blitt sterke gjennom å ha mestret mye motstand i oppveksten, sier forskeren.
  • Du kan lese en artikkel om saken i Aftenposten.

    Du kan lese om den forrige undersøkelsen til Sundfær hos FMR.

    Kalender


    Ingen oppføringer.



     
    Forbundet Mot Rusgift, Torggata 1, 0181 Oslo, tlf 23 21 45 26, faks 23 21 45 01, e-post: post@fmr.no