Barn av stoff- og alkoholavhengige lever i gjennomsnitt i syv år med alvorlig rusgiftproblematikk i familien før de får hjelp og ny omsorgsbase. Flertallet av barna klarer seg likevel ganske bra.
Forskeren Aase Sundfær har fulgt barna til
31 rusgiftavhengige over 20 år. Rapporten som Ullevål
universitetssykehus nå publiserer inneholder fjerdegangs etterundersøkelse av
barna til en gruppe kvinner med rusgiftproblemer som fødte på Ullevål for 20 år
siden.
Rapporten dokumenterer at det er vanskelig for kvinner med alvorlige stoff-
eller alkoholproblemer å holde seg rusgiftfrie gjennom barnas oppvekst med
mindre de har en rusgiftfri partner og et godt familienettverk. Kvinnene
begynner som regel å ruse seg igjen etter at de har vært rusgiftfrie i
forbindelse med svangerskap og fødsel. Og de får en mye tettere oppfølging under
svangerskapet, sammenlignet med tiden etter at de har født, og er vurdert
skikket til å ta med seg barnet hjem.
Aase Sundfær etterlyser en mer helhetlig, stabil og forpliktende oppfølging
av mødrene som har hatt rusgiftproblemer. Rapporten hun nå fremlegger viser om
mødrene til 20-åringene:
De har unntaksvis eget arbeid og egen bolig.
Flere er bostedsløse.
De
fleste ruser seg.
- Det har vært trist å se at kvinnene som så inderlig
ønsket å forandre livet, sitt i stor grad ikke greide det. Mange mødre begynte å
ruse seg igjen, mens de holdt det skjult for omverdenen. Så skamfullt er det å
ha et rusgiftproblem når man samtidig har barn, sier Sundfær.
Det har gått merkbart bedre med barna - enn med mødrene. Konkret viser
resultatene om 20-åringene:
De fleste er i jobb eller under utdannelse.
De har fast bolig.
De er ikke kriminelle.
Jentene har høy abortfrekvens. Vesentlig høyere enn gjennomsnittet.
To av jentene har begynt på universitetsutdannelse. Jentene klarer seg som
regel bedre enn guttene på skolen.
Tre av 20-åringene har indikasjoner på et psykiatrisk behandlingsbehov, to
av disse (jenter) ruser seg daglig.
Det har gått absolutt best med de barna som tidlig fikk en stabil
fosterfamilie eller adoptivfamilie, eller vokste opp hos biologisk mor som ikke
har begynt å ruse seg igjen og som har en rusgiftfri partner.
- De fleste mener også at de er blitt sterke gjennom å ha mestret mye
motstand i oppveksten, sier forskeren.
Du kan lese en artikkel om saken i Aftenposten.
Du kan lese om den forrige undersøkelsen til Sundfær hos FMR.