Cannabis' biologiske virkninger

Vi har en plante som heter Cannabis Sativa, som inneholder enn rekke forskjellige stoff, minst 60 såkalte cannabinoider. Det er bare en av disse som virker rusgivende eller psykoaktivt på oss, nemlig stoffet, delta-9-tetrahydrocannabinol, THC. Styrkegrad på både hasj og marihuana er et uttrykk for hvor mye THC det er i et cannabisprodukt. I hasj man får kjøpt på gaten finnes det en konsentrasjon av THC på 5-10 prosent, det varierer noe. Det har vært en liten tendens til stigning i konsentrasjon opp gjennom årene. Det er i hvert fall slik at man nå ser enkelte cannabisprodukter som inneholder mye mer THC enn det man kunne se før

THCs vei i kroppen

I kroppen omdannes dette THC til minst hundre forskjellige omdannelsesstoff. Men av disse hundre tror man at det bare er ett som har en viss virkning, og det er en slags alkohol som dannes i kroppen som følge av at THC er tatt inn. Noen hevder at dette stoffet er det egentlige psykoaktive stoffet i cannabis, i alle fall mer psykoaktivt enn THC.

Når man spiser/røyker cannabis får man en viss konsentrasjonsendring av THC i blodet over tid. Konsentrasjonen i hjernen vil noenlunde tilsvare den konsentrasjonen man har i blodet. Det er nokså klar sammenheng mellom den konsentrasjonen av THC man kan måle i blodet og den følelse av rus som personen opplever. Det er altså ikke noen forskjell mellom cannabis og andre rusgifter på dette området. Stoffet omdannes i kroppen, det er derfor det blir borte. Det har av og til vært diskusjoner om at man har THC i kroppen lenge, og det er til en viss grad riktig at man har spor av THC i kroppen lenge. Men selve THC går over i lave konsentrasjoner etter 3-4 timer. Man kan måle THC i blodet i 6-8 timer etter inntak. Deretter blir det vanskelig å måle. Men i urinprøver kan man måle spor etter THC i lengre tid, faktisk kan man finne inaktive omdanningsprodukter, THC-syre, i opptil 40 dager etter inntak.

Man kan også måle THC-produkter i blod og urin også etter s.k. "passiv røyking" av cannabis. Det skal riktignok en del innsats til, men det er fullt mulig. Dette kan ha en betydning i straffesaker.

Mottakerstasjoner for cannabis

For ca. 10 år siden fant man ut at våre nerveceller og også andre celler i kroppen har spesifikke mottakerstasjoner for THC-molekylet. På samme måte som vi har mottakerstasjoner for en rekke hormoner og ensymer i hjernen, så har vi også en stor del mottakerstasjoner for THC på våre nerveceller i visse deler av hjernen, faktisk den mest utbredte, med flere tusen på hver eneste celle. Disse er helt spesifikke for THC. Dette vakte oppstuss både biologisk og sosiologisk. Noen sa, at det var det de alltid hadde visst: når vi er utstyrt med THC-reseptorer i hjernen, så er det fordi det er vår Herres mening at vi skal røyke hasj. Det viktige med denne oppdagelsen er imidlertid at vi ble satt i stand til å se på de mer spesifikke biologiske mekanismene som ligger bak virkningen av THC.

De nervecellene som har disse mottakerstasjonene vil, som bakgrunn for rusvirkninger, gi signaler til andre celler vi er utstyrt med alle sammen, som i enkelte områder i hjernen frigjør endorfiner eller enkefaliner, altså endogene, morfinliknende stoff, som så igjen setter igang nye virkninger. Dette er også et biologisk funn som det er dannet mye filosofi rundt, nemlig at THC virker gjennom et morfinlignende stoff. Man kan på en måte blokkere rusvirkningen av THC ved å gi motstoffer mot morfin. Og dette er veldig viktig, for det kan på en måte forklare det man har lagt merke til opp gjennom årene, at bruk av cannabis kan disponere for bruk av tyngre stoffer.

Andre har snudd helt rundt på dette, og sagt at nå har vi funnet at det virker, det virker jo svakt, og det virker på våre endogene endorfiner, og på denne måten får vi bare satt i sving våre normale, stemningshevende mekanismer.

Det er ganske interessant at et uomtvistelig biologisk funn får to helt ulike tolkninger når det bringes over på et informasjonsnivå. Men det gjelder jo svært mye på dette området.

Vi har også et endogent cannabis- eller THC-lignende stoff som benytter disse mottakerstasjonene normalt. Dette stoffet har fått betegnelsen anandamid. Hva anandamid gjør normalt, vet vi foreløpig for lite om. Men vi får et bilde som er helt analogt med det man finner for samtlige andre rusgifter. Rusgiftene kommer inn og tar en eller annen plass i den normale hjerne, med en sterkere virkning enn våre normale egenproduserte stoffer. Anandamid lages sannsynligvis i alle nervecellene i hjernen. Så kommer THC og utkonkurrerer anandamid.

Hvordan framkalles rusvirkningene i hjernen?

Rusvirkningen av cannabis kan belyses ved å se på hvordan rusgiftene utøver sin biologiske virkning. Dette kan være med på å belyse hvordan cannabis kan være koblet opp til bruken av andre rusgifter. Det første poenget som skal understrekes her er at moderne neurobiologisk forskning har vist at alle rusgifter har den egenskapen at de i hvert fall påvirker visse deler av vår hjerne. På figuren nedenfor ser dere et tverrsnitt av hjernen.

Alle rusgifter har det til felles at de virker på den mesolimbiske hjernen, frontal cortex, nucleus, accumbens amygdala, og hippocampus, de svarte strukturene på figuren. Hver gang man bruker en rusgift, vil disse områdene aktiveres. Det blir økt aktivitet i de millioner av nerveceller som finnes her. Og det er ganske typisk at det skjer i det alt vesentlige når rusgifter er tilstede. Andre stoffer som virker på hjernen, og som ikke har ruseffekt, vil ikke virke på disse områdene. Slik er det også når man bruker cannabis. THC vil virke aktiviserende på disse områdene. Og denne påvirkningen vil for de aller fleste ledsages av en følelse av velvære, av belønning, av glede.

Man har kalt disse områdene av hjernen for hjernens lystsenter. Igjen kommer da dette spørsmålet: Hvorfor i all verden er vi utstyrt ned disse mottakerne? Er det fordi vi sitter passive og venter på at rusgiftene skal komme, og så kommer rusgiftene, og så er det full effekt, og så føler vi oss så bra som vi skulle føle oss? Det er noen som har hevdet dette. Men nå er det også funnet normalfunksjoner for disse områdene. De har sin normale funksjon i å regulere atferd som er knyttet til motivering og lyst og glede ved viktige aktiviteter, som å ta vare på seg selv som individ, som å drikke når man er tørst, spise når man er sulten. En funksjon er også å videreføre arten, ved at disse hjerneområdene er aktivisert i forbindelse med lyst og glede knyttet til seksuell aktivitet, og til pleie og omsorg for avkommet.

Normal funksjon for det mesolimbiske system og tilknyttede hjernestrukturer

• Integrasjon av følelsesmessige og atferdsmessige prosesser parret med følelse av belønning
• Essensielt for læringsmotivasjon
• Spiller en viktig rolle når det gjelder utforskertrang, når det gjelder åjenne tørst og sult, seksuell og omsorgsgivende aktivitet (med nedsatt aktivitet når sult, tørst, seksualitet begynner å bli tilfredsstilt)
• Frigjøring av dopaminer i nucleus accumbens blir økt i faser hvor disse systemene er aktivisert.

Så en ganske enkel teori, som kanskje har noe for seg, er at rusgiftene ganske enkelt kaprer disse områdene i hjernen og stimulerer dem kraftigere enn det naturlige stimuli kan gjøre. Rusen blir på en måte et altoverskyggende fenomen som utkonkurrerer de naturlige stimuli på disse områdene.

Avhengighetsutvikling

Men det som også er typisk for bruken av rusgifter, er at dersom man har opplevd en tilfredsstillende effekt, vil man ha en tendens til å gjenta denne opplevelsen. Og hva er det egentlig som skjer i disse sentrale delene av hjernen som er knyttet til rusgiftenes virkninger og ønsket om å bruke stoffet videre? Her er vi inne på noe av det mest interessante som skjer på den mer farmakologisk/biologiske siden for tiden, nemlig at man prøver å se på hva som skjer med oss rent biologisk når vi knytter en rusgift til oss. I prinsippet skjer det samme med alle rusgifter, ikke bare for cannabis, og det skjer antakelig kun for rusgifter og ikke for andre stoffer.

En enkel modell man kan sette opp, er at hjernens lystsenter, det mesolimbiske system, utsettes for en stimulering gjennom rusgiftbruk. Man opplever en viss belønning ved dette, utløst ved at et visst signalmolekyl som finnes i disse områdene, og som heter dopamin, frigjøres i større mengder. Dopaminnivået går ned igjen når rusgiften forsvinner. Som følge av at rusgiften tilføres gjentatte ganger over tid skjer det ett eller annet biologisk med oss som gjør at opplevelsen endres. Den lykken og belønningen man opplever vil rent læringsmessig føre til at rusgiftbruken får økt betydning, den blir viktig for oss.

Hos en person som inntar en rusgift for første gang, enten dette er heroin, alkohol eller cannabis, vil det som regel oppstå en viss effekt, som for de fleste vil oppleves som en glede. Etter noen måneder med gjentatt bruk vil de fleste oppleve at den subjektive gleden av stoffet blir mindre etter hvert. Men betydningen av å ta stoffet øker, vi er blitt mer følsomme for stoffets virkninger. Det betyr at selv om vi ikke nødvendigvis syns at virkningen er like god som før, så vil den være viktig. Foreløpig kan man ikke forklare dette biologisk, man får bare ta det som en erkjennelse. Den største delen av denne forskningen er utført for stoffer som heroin og kokain, i mindre grad for cannabis. Man er for eksempel villig til å gjøre en stor innsats for å få en liten heroindose som man ikke vil kjenne noen særlig glede av.

Avhengighet

Man kan se en slik modell som en forklaring på avhengighet.

Tilførsel av rusgifter får økt betydning = "craving"

Vanligvis bevisst:

• Provoseres av lave rusgiftdoser- typiske biologiske virkninger i hjernen
• Provoseres av eksterne "signaler"
• Provoseres av interne "signaler", stress, ukjente faktorer

Kan være ubevisst.

Det som er problemet for mange stoffbrukere, er at de nok syns de har det bra med stoffet en stund, men de fleste ønsker før eller senere å slutte. Dette gjelder også cannabisbrukere. Men man får ofte tilbakefall når man slutter å bruke stoffet. Det som skjer er at det ofte, etter at man har besluttet seg for å slutte å bruke stoffet, inntrer et sterkt ønske om å bruke stoffet, craving, og så bruker man det. Det skal bare lite grann til, både av eksterne og interne signaler, eller at man får i seg en liten dose av stoffet, så inntrer dette. Dette kan skje bevisst, men av og til kan disse signalene også være ubevisste.

Sammen med de akutte THC-effektene (se nedenstående figur) er det også tatt med et punkt om avhengighet. Og avhengighet tror man i stor grad er knyttet til biologiske virkninger av THC. Det er klart andre forhold også spiller inn, men de biologiske er også viktige.

Det er viktig å presisere at den mer moderne forståelsen av avhengighet krever ikke nødvendigvis at man skal utvikle toleranse for stoffet, eller at det skal oppstå abstinenssymptomer når man slutter med det. For det har vært hevdet med rette at det er veldig få som blir såkalt fysisk avhengige av cannabis (men man kan oppnå toleranse ved cannabis).

Et syn som går ut på at man ikke blir avhengig dersom det ikke oppstår toleranse og abstinenssymptomer, er i strid med den moderne biokjemisk/farmakologiske forståelsen av det essensielle i avhengighetsprosessen, nemlig at du får en slags overfølsomhet for stoffets betydning, du "tror" at stoffet betyr veldig mye for deg, og du er villig til å fortsette å bruke det, selv om du ikke har noen plager ved ikke å bruke det, og selv om du ikke har så stor glede av å bruke det heller, faktisk. Og der tror jeg vi må si at cannabis føyer seg inn i den modellen.

De studiene som har vært gjort innen dette feltet, har i stor grad vært gjort med kokain, amfetamin og opiater, i mye mindre grad med cannabis og alkohol. Men det lille som er gjort, det peker i retning av at cannabis inngår på samme måte som de andre rusgiftene i et mer moderne avhengighetsbegrep.

Akutte cannabisvirkninger og ulykkesrisiko

Inntak av cannabis forårsaker en rekke virkninger på nervestystemet. Disse er tilstede under den akutte rusen, som varer fra 1 til 3-4 timer, litt avhengig av hvor mye man røyker eller får i seg på annen måte. Her er det slik at man blir roligere, man får endrete sanseinntrykk, noen vil si at man for eksempel får en helt annen opplevelse av musikk- og hørselsopplevelser. Kognitive tenkeprosesser, hukommelse og innlæring går definitivt ned, og kan faktisk være redusert et døgn etter siste røyking, uten at man egentlig er klar over det. Og det tror vi skyldes at de områdene i hjernen som har med hukommelse og innlæring å gjøre, de er særdeles godt utstyrt med cannabisreseptorer.

Under påvirkningen går også en rekke psykomotoriske ferdigheter ned, man blir litt mer usikker og ustø i bevegelsene og i styring av finere funksjoner. I tillegg har vi også smertelindring, som ikke er så rart, når vi tenker på at disse stoffenene virker via endogene, morfinlignende stoff. Cannabis har også en kvalmedempende effekt. Disse virkningene er under utforskning i enkelte land, med tanke på å se på cannabis som et medikament, der andre medikamenter ikke vil ha samme gode virkning. Men i sum vil alle disse virkningene på nervesystemet ha en del effekter som overraskende nok er lite betont, men som vi i Norge ser veldig uttalt. Og det har å gjøre med cannabis som en faktor i ulykkesrisiko.

Rettstoksikologisk institutt har bl.a. ansvaret for å gjøre analyser fra prøver som er tatt av folk som er mistenkt for å kjøre under påvirkning av rusgifter. De fleste bilførere som blir tatt for påvirket kjøring, blir tatt fordi de har foretatt seg ett eller annet rart i trafikken og ved tilfeldige kontroller. I 1990 var det ca. 8000 personer som ble tatt for promillekjøring med alkohol, og det var ca. 2000 personer som ble tatt for kjøring påvirket av andre rusgifter. Dette har endret seg over tid. I 1998 har promillekjøringen falt ned til ca. 4500 tilfeller, mens andre rusgifter står for 4500 tilfeller. I 1999 har disse tallene nærmet seg hverandre enda litt mer. Og i år 2000 vil Norge, som det første land i verden, kunne stå fram med like mange tilfeller av kjøring påvirket av andre stoffer, som av alkohol.

THC farlig i trafikken

Hvilke andre stoffer enn alkohol er det så disse bilførerne har inntatt? En oversikt over det viser at THC faktisk topper listen. Det er fryktelig mange tilfeller med farlig kjøring hvor vi har THC med i bildet. Ca 1500 tilfeller i Norge i 1998, og det tallet går litt oppover i 1999. Og det som er viktig i denne forbindelsen er at risikoen for å gjøre noe galt er betydelig øket ved cannabisbruk. Det finnes mye dokumentasjon for dette, både ved veikantundersøkelser og ved testing eksperimentelt.

En kan si det sånn at de første 4-6-8 timene etter røyking av en vanlig cannabisdose er man like farlig i trafikken som en sjåfør som har en alkoholpromille på 1. Og vi vet at en sjåfør med en promille på 1 har en 10-15 gangers økning i risikoen, sammenlignet med en edru person, for å framkallen en trafikkulykke. Og det er litt overraskende at internasjonalt sett er det ikke lagt mye vekt på cannabis som ulykkesgenerernde faktor.

Dette er veldig viktig: Jo mer utbredt cannabisbruk blir, jo flere vil det bli rent statistisk som kjører under cannabispåvirkning. Og rent statistisk vil dette føre til økte ulykker. SRI prøvde for noen år siden å gjøre en beregning av risikoen for å framkalle en dødelig trafikkulykke under cannabispåvirkning.

Da vi studerte forekomst av cannabis hos norske bilførere som ble drept i ulykker hvor det bare var ett kjøretøy tilstede, i årene 1989 og 1990, og gjorde beregninger ut fra hva vi trodde vi hadde av cannabisrøyking blant sjåfører, basert på tall fra SIFA, fant vi at det faktisk var en 500 ganger økning i risikoen for å framkalle en dødsulykke når man var cannabispåvirket. Men disse tallene er veldig usikre og må leses med forbehold. De er likevel helt analoge med de tallene du finner ved høye alkoholkonsentrasjoner. Der finner man også sånne enorme økninger i ulykkesrisikoen. Så ulykkessiden ved cannabispåvirkning tror jeg absolutt man skal være oppmerksom på.

THC har en rekke relativt spesifikke virkninger

I nervesystemet:

• rus, eufori, high
• forsterkede sanseinntrykk
• Sedasjon (beroligende virkning)
• Kognitive funksjoner reduseres
• Psykomotoriske ferdigheter reduseres
• Smertelindring
• Kvalmedempende
• Avhengighet, toleranse, abstinens

Også påvirkning på andre organsystemer:

• Hjerte/kretsløp
• Lunge/luftveier
• Øye
• Immunsystemet
• Hormonelle systemer
• Svangerskap

Andre organsystemer

Vi har til nå konsentrert oss om alle de virkningene av cannabis som skjer i nervesystemet. Men hva med det som skjer i andre organsystemer? Vi ser av foranstående figur at det er enkelte virkninger i forhold til lunge- og luftveier. Svangerskap er ikke noen heldig kombinasjon med cannabisbruk. Det er en viss risiko for fosterskader av samme type som de vi ser ved alkohol. Men ved hjerte- og kretsløp er det en akuttvirkning som vi er begynt å bli interessert i å se på i den senere tid. Dette er ingen hyppig bivirkning, men det er en bivirkning som man må ta mye mer hensyn til enn det man hittil har trodd. Det skyldes at i løpet av de første timene når man røyker hasj, vil blodkarene i hele kroppen utvide seg en del, og vi vil få et fall i blodtrykket. Og for å opprettholde normalt blodtrykk må hjertet slå mye fortere. Vi har målt tusenvis av cannabisrøykende personer, som i akuttfasen har pulsøkninger fra om lag 70 til godt over 100-120. Så det er en svær belastning på kretsløpet. Det gjør stort sett ikke noe for unge mennesker. Men etter hvert som denne populasjonen blir eldre, så ser vi at dette har til dels betydelige konsekvenser. Noen får angina pectoris, altså brystkrampe i forbindelse med cannabisrøyking, og flere har fått hjerteinfarkt.

Vi mener at vi bare siste år har sett tre akutte dødsfall i Norge som følge av vanlig bruk av cannabis, men med hjertekomplikasjoner i relasjon til selve bruken, altså i løpet av de timene du bruker stoffet. Og det står da i kontrast til det som for så vidt er helt korrekt, at man dør ikke av en overdose av cannabis. Det er fortsatt god latin at du kan ikke røyke så mye cannabis at du får en så sterk påvirkning på hjernen at pustesenteret slutter å virke. Men du kan få en virkning via kretsløpet som i sjeldne tilfeller kan føre til meget alvorlige komplikasjoner.

Hva med gjentatt bruk?

Det kan naturligvis være at man bruker cannabis kun av sosiale grunner, eller fordi man har en komponent av avhengighet i seg, slik at det er veldig vanskelig å holde opp. Hva ser man da hos folk som er storrøykere og som bruker stoffet, skal vi si, flere ganger i uken? Det som var veldig fokusert på før, at man skulle få hjerneskader, det har ingen forskning greid å reprodusere. Det at man skulle få hull i hjernen og celler som døde og alvorlige bortfall i funksjon, det tror jeg vi kan se bort fra som svært usannsynlig. At det er en viss risiko for økning i psykiatrisk sykdom, er nok tilfelle. Det er en slags form for toksisk psykose altså en sinnssykdom som skyldes at hjernen er full av THC og omdannelsesprodukter, og så lenge du har dette vil ikke hjernen fungere normalt. Men det er også mulig at man i utgangspunktet har en større risiko for å utvikle psykisk sykdom, og at denne aktiviseres av cannabisstoffene fordi THC har en viss hallusinogen komponent i sin virkning.

Det som er mest interessant når det gjelder forskning de senere år, når det gjelder langtidsvirkninger av cannabis, ble oppsummert i en stor australsk studie for noen år siden. Den viste at folk som hadde røykt mye cannabis, men som hadde sluttet, og som ikke hadde brukt det på et år, etter disse forskernes mening hadde fått visse endringer i måten de tenkte på. Det gjaldt deres måte å huske på, hvordan oppmerksomheten var og hvordan de integrerte og organiserte informasjon som de fikk inn. Kort fortalt så tenkte de tidligere hasjrøykerne litt urasjonelt, de hadde vansker med å skille det vesentlige fra det mer uvesentlige.

Forskerne kunne ikke finne noen annen forklaring på dette enn at dette var knyttet opp mot den forutgående cannabisbruken, at det ikke hadde noe med personlighetsforskjeller mellom brukere og ikke-brukere eller slike ting å gjøre.

Det man ikke vet, er hvor lenge dette varer, men det varte i alle fall ett år etter siste inntak av cannabis.

Så har det vært en del snakk om immunsystemet. Det har vel også vært noe overdrevet når man har snakket om risikoen for infeksjon og kreft på grunn av cannabis. Jeg tror man skal sette spørsmålstegn ved det.

Luftveissykdommer har også vært inne i bildet. Man har snakket om at man kan få bronkitter, altså betennelser i store luftrørsgrener også at man kunne få kreftutvikling. Det kan man nok, men her snakker vi om risikoer som sammenlignet med for eksempel tobakk ligger i en helt annen størrelsesorden, så det kan virke litt patetisk at man skal legge så mye vekt på disse. Man glemmer liksom det som er hundre ganger så viktig, nemlig røyking av tobakk.

Når det gjelder reproduksjon og svangerskap, er det så vidt nevnt at det er en viss risiko for å få babyer med lav fødselsvekt og med funksjonsforstyrrelser. Det har også vært noen rapporter som antyder at barn av mødre som røykte mye cannabis under graviditeten lettere kan få blodkreft når disse barna vokser til. Dette siste er tvilsomt, og derfor angitt med et spørsmålstegn.

Virkninger av gjentatt bruk

• Hjerneskade?: Neppe
• Psykiatrisk sykdom
• Toksisk psykose
• Aktivering av latent sykdom
• Endret tenkeevne/-måte
• Hukommelse
• Oppmerksomhet
• Organisering
• Integrering
• Endring av immunsystemet?
• Luftveissykdommer
• Bronkitt
• Kreftforstadier - kreft?
• Reproduksjon/svangerskap
• Små barn
• Funksjonsforstyrrelser
• Økt leukemirisiko?