Medlemstall og aktivisme skjøt i været i 2004, men Ane deler raust æren med alle som har vært med på laget. Evnen til å være drahjelp slik at flest mulig får dele godene, viste hun allerede som 12 åring da hun fikk folk til å sette seg tettere sammen i benkene for at flest mulig skulle få høre Jan Garbarek under Moldejazz.

Ane tok et tidlig standpunkt mot rusgifter. Faren jobbet på Tyrilikollektivet og lærdommen derfra har nok fulgt henne siden. Ikke minst samspillet mellom mennesker har hun tatt med seg som viktig ballast. I alle sine verv har hun vært pådriver for å skape et samfunn der alle spiller på lag, bygger hverandre opp og ikke minst utvikler den kollektive ansvarsfølelsen.

Heldig har hun vært med foreldre. Når hun tidlig engasjerte seg i saker, som de fleste foreldre ville satt foten ned for, backet de henne opp, selv om de var kjempebekymret.

13 år gammel ble Ane med i SOS Rasisme. Som 14-åring drev hun lokallag og fulgte samme prinsipper som hun gjør i dag i UMN. De lagde en egen kultur, skolerte seg og satt tilbake med en samfunnskunnskap som det er vanskelig å lære via den teoretiske skolen. Engasjement er stikkordet og det må komme innenfra i organisasjonen.

Engasjement og mestring

Når en stor gruppe ungdom jobber sammen for å lykkes med et arrangement og det blir kjempesuksess, gir det alle i gruppen en mestringsfølelse som er noe at det viktigste ungdom kan ta med seg i livet. - Det er en rusfølelse som absolutt kan kalles positiv rus, sier Ane. Å jobbe med ungdom hvor hver enkelt setter inn alle krefter for å lykkes sammen, gir drivkrefter til å fortsette arbeidet. · Det beste rådet jeg kan gi ungdommen er at de engasjerer seg. Gjennom engasjement får de kjennskap og kunnskap om det samfunnet vi lever i. Det er gull verdt, sier Ane.

Ane er utdannet barnevernspedagog og det har gitt henne god helhetsforståelse for hvordan ting henger sammen. Men skal du lede en organisasjon er det ikke nok med fagutdannelse innen feltet. - Jeg er en god organisator, sier Ane, som i tillegg til daglig drift har som oppgave å ta seg av den "voksne" delen av organisasjonen. Kontakt med myndigheter, byråkrati og politikere.

Jazzinteressen

Jazz er Anes store "lidenskap". Også her er hun med i organisasjonsarbeid. Hun er med i styret til både Norsk Jazzforum og Jazid jazzklubb. Og når vi snakker om positiv rus: På en jazzkonsert hvor alt klaffer, musikere og tilhørere skaper sammen musikalske øyeblikk, det føles helt magisk for Ane. Og positiv rus er definitivt en riktig betegnelse.

"Men også mindre voldsomme former for rusopplevelse kan oppstå, som følge av at en hører god musikk, ser en sterk film eller føler samhørighet, varme og vennskap overfor de menneskene en i øyeblikket er sammen med."
Fra artikkelen "Positiv rus" i Mot Rusgift nr. 3-2004