Forbruket av vin og sprit har gått ned i Vest-Europa og Nord-Amerika som følge av økt helsebevissthet samt statlige kontroll- og avgiftsordninger i mange land. Mange steder i Asia, Afrika, Latin-Amerika og statene i det tidligere Sovjetunionen har derimot forbruket økt de siste tiårene. Når markedet for alkoholholdige varer stagnerer i vesten ser produsentene seg om etter nye markeder andre steder i verden. Veksten i alkoholforbruket i sør skyldes blant annet en sterkere utbredelse av vestlige drikkevarer og –skikker.

Internasjonale giganter

Alkoholindustrien har ikke vært noe unntak fra den generelle utviklingen i storindustrien, der nye allianser, oppkjøp og sammenslåinger har ført til færre og sterkere enheter. Utviklingen er særlig tydelig for ølprodusentene. Amerikanske Annheuser Bush (Budweiser) og nederlandske Heineken er verdens største bryggeriselskaper. Dansk-norske Carlsberg klatret nylig på listen fra å være nr. 12 i 1980 til en femteplass etter sammenslåingen med Orklas drikkevaredivisjon, Pripps Ringnes, 20 år senere.

I dag selger de ti største internasjonale ølgigantene en tredjedel av verdens industriproduserte øl. Selskapene har delt verden i interessesfærer, der Carlsberg og Heineken er de viktigste aktørene i Sør- og Sørøst-Asia, Guinnes og South African Breweries i Afrika og de amerikanske selskapene i Latin Amerika.

Verdens ledende spritprodusent er britiske Diageo. Et selskap som ble resultatet av sammenslåingen mellom Grand Metropolitan og Guinnes i 1997. De to var allerede nummer en og to på den samme listen og Diageo ble dermed mer enn dobbelt så stor som sin nærmeste konkurrent, Allied Domecq. Nylig solgte verdens tredje største spritprodusent, det kanadiske selskapet Seagram, sin drikkevaredivisjon til en allianse av Diageo og franske Pernod-Richard. Handelen hadde en verdi på 8,15 milliarder dollar (ca. 72 milliarder kroner). Et norsk bistandsbusjett anno 2001 er til sammenligning på drøyt 12 milliarder kroner. Diageo og Pernod-Richard skal dele Seagram mellom seg.

Stor helsebelastning

Verdens helseorganisasjon (WHO) er bekymret fordi veksten i alkoholforbruket i utviklingslandene gir grunn til å forvente en tilsvarende vekst i alkoholrelaterte problemer i de mest utsatte regionene i verden. I en undersøkelse i regi av WHO og Verdensbanken i 1990 ble det påvist at alkoholrelatert død og funksjonshemming var en større belastning på livslengde og helse enn tobakk. Alkohol er nummer åtte på en liste over risikofaktorer som fører til for tidlig død. Mange av de som dør eller skades på grunn av alkohol er imidlertid unge mennesker. Når WHO bruker indeksen for antall leveår tapt eller ødelagt på grunn av funksjonshemming (Disability Adjusted Life Years – DALY), kommer alkohol på en tredjeplass bare slått av feilernæring og dårlige vann- og sanitærforhold. I følge denne indeksen er helseproblemene som følger av alkohol like store som usikker sex, større enn tobakk og sju ganger så store som narkotika.

Massiv markedsføring

På en stor europeisk konferanse i Stockholm nylig (Young People and Alcohol) uttalte WHO direktør Gro Harlem Brundtland at det stadig blir vanskeligere å beskytte ungdom mot reklame for alkohol. Ungdommen blir til og med en målgruppe for alkoholindustriens reklameframstøt.

Brundtland fortalte at hun blir sint på samme måte i dag som hun ble i studietiden, da jevnaldrende forsøkte å lure henne og de andre jentene til å drikke øl iblandet sprit. «Ved å blande alkohol med juice, energidrikker og ferdigblandet ”alkopops”, og ved å bruke annonser som fokuserer på ungdommenes livsstil, sex, sport og moro, prøver de store alkoholprodusentene å etablere drikkevaner hos veldig unge mennesker», sa WHO-direktøren. Brundtland påpekte videre at produsentenes nettsteder har mange eksempler på hvordan de forsøker å tiltrekke seg unge mennesker. I tillegg har mange en strategi for å få ungdom til å drikke mye, med kvantumsrabatter og lignende.

De samme tendensene som Gro Harlem Brundtland beskriver i Europa er minst like sterke i landene i Afrika, Asia og Latin-Amerika. WHO påpeker i sin statusrapport på alkoholfeltet at i det minste i noen utviklingsland har internasjonale markedsførere brukt kampanjer og taktikker som ville vært uakseptable på deres egne hjemmemarkeder. De markedsfører alkohol som en drikk for nybakte mødre eller som et produkt som vil gjøre brukeren sterkere og sunnere. Reklame rettet mot unge i sør bidrar til å forsterke tendensen med at økt alkoholforbruk knyttes til globaliseringstendensen og vestlig orientering blant ungdom, slik man blant annet ser tendenser til i en undersøkelse av ungdom og alkohol i Senegal (Eide, 1999).

Fattigdomsproblem

Den malaysiske forbrukeraktivisten Mary Assunta, som er informasjonsansvarlig i en forbrukerorganisasjon i Malaysia fortalte på en alkoholkonferanse i USA høsten 2000 at den internasjonale alkoholindustriens markedsføring retter seg mot de fattige, og at alkohol skaper fattigdom i hennes hjemland.

- Alkohol bidrar til å opprettholde fattigdommen og hemmer samfunnsutviklingen mange steder i utviklingslandene, sa Mary Assunta til en forsamling av alkoholforskere og aktivister. Hun påpekte at land som skal takle problemer som feilernæring, smittsomme sykdommer, tørke og andre problemer, ikke trenger alkoholproblemer i tillegg

Asia, Afrika og Latin Amerika har fortsatt et betydelig fattigdomsproblem. Ferske tall fra Verdensbanken viser at 1,2 milliarder mennesker lever på mindre enn en dollar per dag. I en fersk rapport om verdens fattigdom beskriver Verdensbanken hvordan verdens fattige er sårbare for alle slags risikoer i dagliglivet. Det gjelder alt fra naturkatastrofer, økonomiske svingninger og sosiale endringer. Selv om forfatterne ikke nevner alkohol spesifikt i rapporten er det lett å se hvordan rusgiftbruk passer inn i dette perspektivet. De byrdene, sosialt, økonomisk og helsemessig som alkoholbruken medfører er en tilleggsbyrde for fattige som har lite å klare seg med i dagliglivet. En av de fattige som har blitt intervjuet i et stort bakgrunnsprosjekt for fattigdomsrapporten forteller: «Når mannen min blir syk får vi et kjempeproblem. Livet stopper nærmest helt opp inntil han blir frisk og kan gå på arbeid igjen.»

Mange av disse menneskene mangler grunnleggende rettigheter som god næringsrik mat, skikkelige sanitærforhold, rent vann, husvære og helsestell. 17 millioner mennesker dør hvert å i utviklingslandene av sykdommer som kunne vært helbredet (diare, meslinger, malaria og tuberkulose). I tillegg rammer HIV/AIDS-epidemien hardt i mange fattige land.

De internasjonale merkevarene på øl- og spritmarkedet representerer et tilleggsproblem til alkoholproblemene som ofte allerede eksisterer. Noen steder er lokale drikkeskikker basert på sosiale normer for når alkohol skal brukes og i hvilke mengder. Altfor ofte ser man likevel at alkoholbruken enten det er nasjonalt produserte lovlige varer eller lokale hjemmebrygg og hjemmebrent representerer et vesentlig alkoholproblem i nærmiljøet. Industrielt produserte vestlige drikkevarer kommer ofte i tillegg til allerede eksisterende forbruk.

Fra studier i vesten vet vi at alkoholproblemer er ujevnt fordelt i befolkningen. Andelen alkoholrelaterte dødsfall viser seg å være klassebasert (jfr. Casswell 2000). Selv om man ikke kan generalisere på grunnlag av slike studier, er det mange tegn som tyder på en sammenheng mellom fattigdom og økte alkoholproblemer også i andre deler av verden. For de med en hard hverdag og få muligheter for avkobling kan alkohol være en lettvint måte å forsøke å komme seg unna. Dette er jo også i tråd med det bildet alkoholprodusentene skaper av sine produkter – som en smak av luksus, fritid og avkobling.

Ofte er det kvinnene som bærer byrdene ved alkoholbruken. Kvinnemishandling, husbråk, barnemishandling og en mann som ikke arbeider eller blir syk, med inntektstap for familien som følge – alt dette blir en byrde for familien i tillegg til utgiftene alkoholbruken medfører. I Sri Lanka viste en undersøkelse at rundt halvparten av slumbefolkningen der bruker alkohol, og de bruker rundt en tredel av inntektene sine på denne måten.

Selv om mange land tar inn store summer i avgifter på alkohol, og på den måten gjør seg avhengig av fortsatt stor alkoholomsetning, er alkoholen også et problem for samfunnet. Disse problemene er det ofte vanskelig å kvantifisere. Mangelen på statistikk og oppmerksomhet rundt problemene gjør likevel at de ofte blir oversett. Mange land gir ikke alkohol den oppmerksomhet som tobakk og narkotika får. Behovet for grundige vitenskapelige studier av disse spørsmålene i utviklingsland blir ikke mindre av at sammenslutninger av alkoholprodusenter, som ICAP (International Centre for Alcohol Policy, finansiert av selskaper som Heineken, Allied Domecq, Seagram and Diageo), finansierer studier som retter fokus bort fra behovet for en aktiv alkoholpolitikk.

Økonomisk utvikling

Room og Jernigan har påpekt at alkoholens betydning for et lands økonomiske utvikling er i beste fall usikker, i verste fall direkte negativ. Det har vært hevdet at oppbygging av industriell alkoholproduksjon har en positiv utviklingseffekt. Det skal bidra til nye arbeidsplasser, både direkte i industrien, og indirekte i transport, salgs- og serveringssektoren. Videre skal alkohol ofte være en kilde for skatteinntekter til staten og en stimulans for turistindustrien. Industriell framstilling skal sikre høyere kvalitet på produktene og bidra til teknologioverføringer til u-landene. Disse argumentene er imidlertid ikke alltid gyldige, og i tillegg må de ses i forhold til den økte belastningen alkohol medfører både for samfunnet, folkehelsen og individene.

Sysselsettingseffekten av økt industriell produksjon er lav og noen ganger negativ. I den grad industrielt produsert alkohol, særlig øl, erstatter lokal- og hjemmeproduserte drikkevarer betyr det ofte inntektstap for familier og spesielt for kvinner i de områdene der ølbrygging er en kvinneaktivitet (eks. Zambia). Alkoholproduksjonen blir også stadig mer automatisert med redusert antall arbeidsplasser som resultat. Samtidig betyr installasjon av nøkkelferdige fabrikker, ferdigproduserte produksjonslinjer som importeres og monteres i hvert enkelt land, at de teknologiske ringvirkningene blir minimale. Multinasjonale selskaper i alkoholsektoren beholder ofte utenlandsk kontroll over såvell produksjon som markedsføring. Internasjonal drikkevareindustri handler om å markedsføre merkevarer, der både markedsføringskonsept og kampanjer utvikles enten utenlands eller av lokale partnere av internasjonale reklamebyråer. På denne måten beholder selskapene kontrollen både over sine produkter og sin image.

I mange land er skatteinntekter fra alkoholproduksjon og omsetning en viktig inntektskilde. I slike tilfeller betyr økt industrialisering også at det blir letter for statene å kreve inn skattene. Problemet er imidlertid at høyere skatteinngang som følge av økt konsum også gir større alkoholskader i samfunnet.

I fjor utferdiget Verdensbanken et notat om alkohol. Der heter det at verdensbankinstitusjonene skal være svært selektive før de støtter med lån eller på andre måter prosjekter som støtter alkoholrelaterte aktiviteter. «Tatt de negative følgene av alkoholmisbruk for helse og sosiale forhold i betraktning, vurderer Verdensbankgruppen alkoholrelaterte prosjekter nøye i forhold til utviklingseffekt og støtter dem bare når de møter helt klart definerte kriterier». I praksis betyr dette at Verdensbanken kun unntaksvis gir lån til denne typen aktiviteter.

Nødvendig med tiltak

Den suksessen kampen mot tobakksindustrien har hatt, ikke minst i rettssalene i USA, har foreløpig uteblitt på alkoholsektoren. For en verdensklasse av alkoholprodusenter går hensynet til økt fortjeneste foran hensynet til fattigdomsbekjempelse, folkehelse og sosiale problemer. Det er på tide å stille krav til at selskapene opptrer ansvarlig og holder en høy standard når det gjelder samfunnsansvar. Disse standardene bør inneholde krav om at selskapene innser at alkohol ikke er en hvilken som helst vare og at man avstår fra reklame i etermediene, indirekte reklame, sponsing av kultur- og idrettsarrangement og annen reklame som er rettet mot eller som når barn. Selskapene bør avstå fra å markedsføre alkohol med kampanjer som oppfordrer til storforbruk (kvantumsrabatt, med-på-kjøpet kampanjer o.l.) eller kommer med helsepåstander om alkoholprodukter. I det minste må vi kreve at selskapene holder seg til standarder for markedsføring som er grunnleggende i deres eget hjemland.

Som ansvarlige myndigheter i de landene som står for det største eksporten av alkoholvarer og internasjonale merkevarer har Europa og USA et spesielt ansvar for å ta en ledende rolle i internasjonale alkoholpolitikk. Disse landene bør støtte tiltak for å skaffe sikker informasjon og vitenskapelig kunnskap om spredningen av drikkevaner og utviklingen av alkoholproblemer i landene i sør. Myndighetene i landene bør bruke sine innflytelse for å påvirke de store aktørene på disse markedene til å vise ansvar. Videre må de ikke bruke bilaterale forhold og internasjonale handelsavtaler som brekkstang for å åpne nye markeder. Sist, men ikke minst bør de støtte opp under de bestrebelsene fattige land i sør gjør for utvikle en lokalt tilpasset alkoholpolitikk for å begrense alkoholbruk og dermed alkoholproblemer i sine land.

Bistandsaktører, statlige og ikke statlige bør også vise økt oppmerksomhet rundt problemene som rusgifter representerer. Både i lokale bistandsprosjekter, som faktor i landprogrammer og i internasjonale forhold bør behovet for et rusforebyggingselement vurderes. Statlige aktører og private bistandsorganisasjoner bør ta Verdensbankens eksempel og ikke stimulere til alkoholproduksjon gjennom sine prosjekter.

Referanser

  • Assunta, Mary: Alcohol and Poverty, presentasjon på Global Alcohol Policy Advocacy Conference, Syracuse, New York, USA, august 2000, trykt i The Globe, Special edition, 2000
  • Bakke, Øystein: Ringnes ut i Carlsberg.verdenen, Kronikk i Dagbladet 24.10.2000
  • Carlsberg A/S: Carlsberg Breweries A/S established, Pressemelding 31.5.2000
  • Casswell, Sally: Science and Policy Advocacy, presentasjon på Global Alcohol Policy Advocacy Conference, Syracuse, New York, USA, august 2000, trykt i The Globe, Special edition, 2000
  • Eide, Arne H.., Diallo, Ibrahima, Thioub, Ibrahima, Blom, Lajla: Drug use among secondary school students in Senegal, SINTEF Unimed, Oslo 1999.
  • Jernigan, David H.: The Global Expansion of Alcohol Marketing: Illustrative Case Studies and Recommendations for Action, Journal of Public Health Policy, Volume 20, No. 1, 1999, s. 56-80
  • Jernigan, David H.: Thristing for Markets - the Global Impact of Corporate Alcohol, The Marin Institute, San Jose, California, USA, 1997
  • Pripps Ringnes: Pripps Ringnes og Carlsberg danner verdens femte størst bryggerikonsern, Pressemelding, 31.5.2000
  • Riley, Leanne and Mac Marshall (red.): Alcohol and Public Health in 8 Developing Countries, WHO, Genev, 1999 (WHO/HSC/SAB/99.9)
  • Room, Robin and Jernigan, David: The ambiguous role of alcohol in economic and social development, Addiction (2000) 95 (Supplement 4) S523-535
  • The World Bank: World Development Report 2000/2001: Attacking Poverty Oxford University Press, Oxford/New York, 2000.
  • The World Bank Group: Note on Alcoholic Beverages, March 7, 2000
  • WHO, Substance Abuse Department: Global Status Report on Alcohol, Geneva 1999 (WHO/HSC/SAB/99.11)