Rusgiftavhengige i kommunene får ikke i tilstrekkelig grad den hjelp, oppfølging og de tiltak de har behov for og krav på. Helse- og omsorgsdepartementet har heller ikke tilstrekkelig informasjon om kommunenes oppfølging av rusgiftavhengige.
Dette er noen av konklusjonene i Dokument
nr. 3:12 (2004-2005) Riksrevisjonens undersøkelse av styring og oppfølging av
tiltak for rusmiddelmisbrukere, som ble overlevert Stortinget 15. juni 2005.
Formålet med undersøkelsen
har vært å belyse i hvilken grad departementet sørger for at oppfølgingen
av rusgiftavhengige i kommunene gjennomføres i tråd med Stortingets vedtak
og forutsetninger. Når det gjelder kommunenes oppfølging av rusgiftavhengige, er
undersøkelsen avgrenset til å gjelde oppfølgingen av rusgiftavhengige etter
lov om sosiale tjenester.
Riksrevisjonens undersøkelse
har avdekket at mange rusgiftavhengige ikke følges opp slik de har krav på ved
den kommunale sosialtjenesten. Sosialtjenestene har i 43 prosent av sakene har
brukt lang tid på å kartlegge rusgiftklienten. I 25 prosent av sakene har
sosialtjenestene brukt ett år eller mer før rusgiftproblemet er identifisert.
Rusgiftavhengige får i liten grad generelle tjenester
etter sosialtjenesteloven, og det er mangel på boliger til
rusgiftavhengige. Det er avdekket
manglende oppfølging og kontakt mellom sosialtjenesten og klienter under
institusjonsbehandling og i oppfølgingsfasen etter
institusjonsopphold.
Riksrevisjonens undersøkelse viser videre at
sosialtjenesten bruker lang tid på å fremme tvangssaker og søknader om
legemiddelassistert rehabilitering. Ikke alle som søker om rehabilitering
basert på bruk av legemidler, får en likeverdig behandling av sosialtjenesten.
Sosialtjenestens saksbehandlingstid før tvangssak fremmes,
vurderes som lang sett i forhold til sakenes alvorlige karakter. Lang
saksbehandlingstid for klienter som vurderes for
tvangsplassering, utgjør en risiko for liv og helse så vel for klientene
som for barna til gravide rusgiftavhengige.
Undersøkelsen viser også at mange kommuner mangler
saksbehandlingsrutiner og har mangelfull dokumentasjon i journalnotatene og
i saksmappene ved sosialtjenestene. Manglende skriftlige
saksbehandlingsrutiner i sosialtjenesten kan gi ulik praksis
mellom saksbehandlere på samme sosialtjeneste og føre til ineffektivitet.
Etter Riksrevisjonens vurdering bør
departementet ta et initiativ til at det utvikles veiledninger, verktøy og
modeller for å bidra til større systematikk og kunnskap i kommunenes arbeid, og
til at rusgiftavhengige får en bedre oppfølging fra sosialtjenesten i
kommunene.
Du kan
lese en melding om Riksrevisjonens rapport her. Du kan lese hele rapporten her.