Bruk av (holdnings)kampanjer
I debatter om rusgiftpolitiske spørsmål har det alltid vært sterke grupper som har uttrykt stor tillit til menneskets sunne fornuft. De hevder at den enkelte må få frihet til å velge. Nok kunnskap om skadelige virkninger vil få folk flest til å redusere sitt alkoholforbruk så det kommer ned på et akseptabelt nivå. Regulering av omsetning av lovlige rusgifter er derfor unødvendig, mens holdningskampanjer er viktige tiltak. Selv om sammenhengen mellom omsetning/forbruk og tilgjengelighet er elementær kunnskap i varehandelen, virker det som om mange politikere velger å se bort fra dette når målet er å redusere alkoholforbruket. Alkoholnæringen har sterke aktører, og det kan virke som om det er viktigere å ta hensyn til privatøkonomiske interesser enn til bedring av folkehelsen. Politikerne overlater hele ansvaret til den enkelte.
Kampanjen "De fulleste gutta..."
Spesielt i storbyene er høyt forbruk av alkohol, med de skader det medfører, et stort samfunnsproblem, og her peker Oslo seg ut i uheldig retning. Det er ingen andre steder i Norge det blir brukt så store mengder rusgifter som i Oslo, og forbruket av alkohol er drøyt 50% høyere enn landsgjennomsnittet. Kommunen har vedtatt å gå inn for senking av alkoholforbruket med 25% innen år 2000, basert på tall fra 1987.
I bystyrevedtak fra 12.12.95 ble byrådet pålagt "..å starte en større kampanje som tar til orde for både totalavhold og måtehold fra alkohol. ...". Kampanjen skulle også "... være bredt anlagt og ha innfallsvinkler mot alle aldersgrupper ...". Kampanjen ble satt i verk 18. november 1996. Hoveddelen av kampanjen ble gjennomført i løpet av 3-4 uker, mens evaluering og utarbeiding av undervisningsmateriell ble planlagt til våren 1997. Kampanjen har fått navnet "De fulleste gutta..."
Mål og virkemidler
Totalavhold og måtehold er ambisiøse mål. Byrådet har kjent sin begrensning og har gått inn for en forsiktigere formulering. I presentasjonen av kampanjen, sier de at målet for kampanjen er å øke forståelsen for at det er viktig å redusere forbruket, og gjennom kampanjen ønsker de å øke bevisstheten om hvordan målet kan nås.
Elementene i kampanjen er forfilm på kino, stativ med gratis postkort på en del utesteder, plakater på Oslo Sporveier og i de videregående skolene, ølbrikker til restauranter og utesteder, og annonse i gratisavisen "Natt & Dag". Det skal produseres annet undervisningsmateriell våren 1997. Kampanjen er utformet med fokus på slagordet "De fulleste gutta ...", og den beskriver situasjoner som de fleste vil ønske å unngå.
Målgruppe
Målgruppa er Oslos storkonsumenter, unge voksne mellom 18 og 30 år. Undersøkelser viser at denne gruppa drikker mest, og den er mest utsatt for vold. Ved de fleste voldshandlinger har både utøver og voldsoffer brukt rusgifter. Mye av volden foregår på, eller i nær tilknytning til, utesteder. Konsumet er omtrent dobbelt så høyt blant menn som blant kvinner, og slagordene er laget til situasjoner som beskriver gutters fylleatferd.
Umiddelbart får en inntrykk av at her er det igjen et forsøk på å la en mindre, ressursvak gruppe få ansvar for all elendigheten. I stedet for å ta fatt i totalkonsumet, prøver en å få de som drikker for mye til å redusere sitt forbruk. Kampanjeledelsen tilbakeviser denne kritikken. De mener at kampanjen tar fatt i en majoritet, nemlig de som drikker for mye en gang i blant, men som ikke har etablert et rusgiftproblem. Ved å stadig møte påminnelsen om hvor lite all right det er å være en av "de fulleste gutta", vil de forhåpentligvis tenke gjennom eget forbruk, før drikkevanene blir problematiske.
Hvordan virker kampanjen?
Kampanjen bruker forskjellige virkemidler. Forfilmen på kino har ingen problemer med å vekke den avskyen som er forventet. Mange av tilbakemeldingene på kampanjen er kommet nettopp på forfilmen. Bildene og hovedteksten på plakatene er også lette å oppfatte. Det er vanskeligere å få med seg byrådens kloke ord og gode råd på plakatene. Skriften er liten og vanskelig å lese for andre enn de som er nysgjerrige nok til å lure på hva som egentlig står der. På baksida av ølbrikkene står det også nyttig informasjon. Men hvor interessant er slik informasjon på et skjenkested? Det er en viss fare for at det ikke blir noen debatt ut av teksten på ølbrikkene, mer sannsynlig er raljering og latterliggjøring. Det vil være lettere å få til debatt om spørsmålene i videregående skole, og russen er ei svært viktig målgruppe. Det er imidlertid usikkert når undervisningsopplegget blir ferdig og hva slags innhold det skal ha. Posi
tive trekk Det positive med kampanjen er at den møter unge voksne der de er. Den har også tatt med kunnskapen om at holdningspåvirkning bare kan skje i likeverdige grupper. Derfor er det de som er sammen med eller som selv i blant er "de fulleste gutta", som blir bedt om å reagere. Jentene lærer at de har full rett til å avvise fylleopptreden. Gutta lærer at overdreven drikking ikke akkurat hjelper dem i deres "jakt på damer".
Undersøkelser viser at toleransen overfor de som drikker for mye og gjør ubehagelige ting i fylla har økt. Det som for noen år siden kunne føre til eksklusjon fra gruppefellesskapet, blir nå godtatt og betraktet som normalt. På den andre siden har toleransen blant de som ruser seg, gått ned. Det skal mindre til før bemerkninger eller handlinger fører til voldsbruk. Dersom kampanjen kan medvirke til at flere reagerer negativt på overdreven drikking, og i mindre grad godtar ukontrollert opptreden, har den absolutt en hensikt.
Hva får man for en million?
En million ble bevilget til kampanjen. For at en holdningskampanje skal virke, er det viktig at temaet gjentas med jevne mellomrom over tid. Forskjellige media må tas i bruk, og det må være muligheter for oppfølging på flere plan. En million i denne sammenhengen er en liten sum. Det ser ut som om den verbale viljen til å gjøre noe er langt større enn den praktiske. For trange økonomiske rammer kan være en av faktorene som begrenser mulighetene for at kampanjen skal få noen virkning. For å kunne nå godt nok ut og å kunne ha gjentatte innspill i forhold til temaet, er antakelig et budsjett på 2-4 millioner kroner minimum.
Skal kampanjen bli noe mer enn et slag i lufta, må det være mulig å bygge videre på eventuelle positive virkninger. Dersom det ikke settes i verk nye tiltak eller kommer nye kampanjeutspill, er det fare for at den første millionen var bortkastet. Bystyrets liberale salgs- og skjenkepolitikk gjør målet om 25% reduksjon av totalforbruket lite troverdig. Politikere som vil gjøre holdningskampanjer til sitt viktigste virkemiddel på veien mot et lavere totalforbruk, må vite at dette koster. �