Debatt: Mer om straffene for narkotikalovbrudd

Vil noen ha lavere narkostraffer?

Man kan spørre om hvorfor noen vil ha lavere straffenivå for narkotikaforbrytelser. Antageligvis for å gjøre det mindre risikabelt å smugle inn store mengder narkotika til landet vårt. Er det slik vi vil ha det? Vil vi ha mer av dette drepende stoffet inn i Norge? Nei, så absolutt ikke.

Ett av virkemidlene er et høyt straffenivå. Et straffenivå som skal ha en preventiv effekt. Vi opplever at land i Europa som før har hatt et lavt straffenivå for narkotikaforbrytelser nå har hevet strafferammen, f.eks. Italia. Og de hadde ganske sikkert ikke hevet strafferammen hvis de hadde kontrollen slik den var.

Alkoholproblemet ingen grunn til å bagatellisere narkotika

At vi har et narkotikaproblem i Norge er et faktum. Vi har også et alkoholproblem, og at dette problemet er langt større er også et faktum. Det er ingen grunn til å ta lett på narkotikaproblemet selv om det er mindre. Årsaken til at narkotikaproblemet ikke er større er kanskje den at vi hittil ikke har tatt lett på det.

Det er enorme summer å tjene på narkotikasmugling. Risikoen øker i takt med intensiverte kontrolltiltak og straffenivået. At det er de store bakmennene som er attraktive for politiet er et faktum, og disse må ikke få lov til å operere som de vil. Vi kan ikke se at disse hører til samfunnets tapere når de blir tatt og må sone lang straff.

Vanlige stoffbrukere - alternativ soning

Vi har mange kategorier langere. De fleste er misbrukere i tillegg. For å bruke et forsalitt uttrykk så er det ike straff som løser deres problem. De er behandlingstrengende. At disse blir tapere er ikke det høye straffenivåets skyld. Derimot er det vårt samfunns øvrige evne til å håndtere slike som er årsaken til at de blir tapere. Straffen for de fleste er forholdsvis lav. De kunne bli hjulpet av fengselslovens paragraf 12 dvs. soning i institusjon. Vi har ikke kapasitet til slikt fordi behandlingsapparatet ikke er godt nok utbygd, og det økonomiske systemet fungerer dårlig.

Når det gjelder tanker om legalisering/avkriminalisering, anses dette som absurd. Dette har vi sett eksempler på andre steder, f.eks. Amsterdam og Zürich, hvor kriminaliteten florerer.

Narkotikapolitiske virkemidler må sees i sammenheng

Ideen om human soning kan man si seg enig i. Men ikke for storhaiene. Det er ikke mye humant i det disse har påført andre mennesker ved sine handlinger. Vi mener derfor at de nåværende strafferammer bør opprettholdes, og at politiet bør få midler og myndighet til å utøve sin kontroll, og å gå så langt som mulig i sin etterforskning. Men narkotikaproblemet løses ikke ved kontrolltiltak og høye strafferammer alene, det er bare en viktig del. Forøvrig må det være et samspill mellom alle de midler man har til rådighet.