Bregaard er tydelig på at det mer enn noe handler om viljen til å kutte den krykken og slavedriveren som alkoholen egentlig er. For å få dette til må man etter hans erfaring komme i en så fortvilet situasjon at man hverken ser ut eller inn. Man må VILLE mer enn man noen gang har villet, og deretter be om hjelp.

Mannen er en usedvanlig åpen, trivelig og talefør kar når det gjelder sitt liv i alkoholens vold. Han har få problemer med å vise elendigheten slik den var. Han tror også at det er nødvendig å minne seg selv på hva han har sluppet unna. Noe som også styrker sjansen for aldri å havne tilbake igjen. At mannen har et veldig bevisst forhold til det meste rundt alkoholen overrasker derfor heller ikke noen av dem som kjenner ham.

Ut av alkoholens grep

– Kan du si litt mer om hva som etter din erfaring må til for å komme ut av alkoholens klamme grep?

– Du må som jeg sa ha havnet på bunnen, spesielt fysisk. Der handler det grunnleggende sett om bestemmelse. Om å være dønn ærlig overfor seg selv og si at dette går ikke lenger, nå er det slutt! Jeg skal ikke drikke mer. Til sjuende og sist handler det om vilje. Når den er på plass kan hjelpen komme, svarer Bregaard, som i 1989 var innom Trasopp-klinikken, som drives etter AAs retningslinjer.
Om han ikke var klar eller behandlingen ikke var riktig vet han ikke, men Trasopp ble ikke der og da løsningen i hans liv. Men han ser at tankemønstre og holdninger ble endret av 12 punkts programmet der, og dette tror han var med å hjelpe da livet få år senere tok en ny vending. Han smiler ved tanken på likhetene mellom 12 punkts programmet og hans eget senere kristenliv.
Det er derfor ut fra hans erfaring ikke alltid man ene og alene skal se på hva som skjer der og da når det gjelder hjelp mot avhengighet. Noen ganger behøver man tid, der nye tankemønstre får mulighet til sette seg.

– Jeg slet med alkoholtrangen i en tid etter at jeg ble kristen, men møtte noen mennesker som var der på en helt spesiell måte for meg. Gode relasjoner med mennesker som ser deg og er der for deg er helt sentralt for en som vil bli fri fra rusgifter. Etter dette har jeg aldri sett meg tilbake, fortsetter Bregaard, som faktisk mistet en kamerat i samme situasjon som han selv var i. Det var dødsfallet til kameraten som var den direkte foranledningen til at Arve Bregaard innså at ting hadde gått alt for langt. At noen må dø for at man skal se sannheten er selvfølgelig veldig trist, men det er ikke til å stikke under en stol at det var dette som måtte til i Arve Bregaards liv.

– Jeg hadde for øvrig en annen ubehagelig opplevelse med en annen kamerat. Etter 17 år som edru havnet han utpå igjen. Han skulle bare en tur til Syden, og tenkte at han bare skulle kose seg litt. Det gikk helt galt, som det alltid gjør når en alkoholavhengig begynner å lefle med tanken om at nå er det så lenge siden at det sikkert ikke er farlig lenger, når man tenker at man bare skal ta ett lite glass, til maten, med venner. Man husker så godt den første tiden med alkoholen, da det meste var moro, man klarte å slappe av og nyte den behagelige følelsen. Drømmen for alle alkoholavhengige er å kunne kontrollere bruken, slik at alt igjen kan bli som det var den første tiden, sier Bregaard, med en trist mine. Det smerter ham sterkt når det går galt, slik som med hans venn. For selv om det kan forstås så opplever han det så unødvendig.

Hyggelige sammenkomster

– Du og Anne Grete planlegger vel inniblant også fester og sammenkomster, der kanskje det kommer folk som er vant til å drikke? Eller som kanskje enda verre har/har hatt problemer mede dette? Hvilke tiltak planlegger dere for å få deltakerne til å slappe av og kose seg?

– Det er en ting som står i fremste rekke for alle som vil unngå problemer med alkohol, og da spesielt de som har hatt problemer tidligere. Alkohol har ingenting i sammenkomster å gjøre, og det er heller ikke noe man bør hausse opp ved å snakke positivt om. Det bør alt jeg til nå vise grunnen til. Det viktige når vi kommer sammen er derfor at alle er der for hverandre, og at det er en gruppe mennesker som trives sammen.

– Hvilken rolle spiller selskapsleker, allsanger, underholdning og servering?

– Jeg har aldri egentlig tenkt over det du spør om der. Alt var jo sentrert rundt alkoholen, alt ble lagt opp på alkoholens premisser. Uansett hva, alkoholen var alltid med i planleggingen. Kong Alkohol er en streng herre i livet.

Å være med når andre drikker

– Hender det at noen av dem du kjenner som har hatt problemer gir uttrykk for at de savner alkoholen?

– Noen kan si det i stress-situasjoner. Personlig har jeg ikke det. Den siste tiden med alkoholen var en vond opplevelse. Det som skjer er at gleden over rusgiften etter hvert blir borte, og Kong alkohol ble en stadig strengere og mer plagsom slavedriver.

– Hvordan opptrer du når du må være sammen med folk som drikker alkohol, på f.eks. firmasammenkomster, foreningsfester eller familieselskaper?

– Totalavhold er som jeg tror jeg har fått klart frem nå både ett prinsipp og ett must. Derfor går jeg rett og slett hjem tidlig om ting tar av.

– Men hender det ofte at du blir utsatt for direkte drikkepress?

– Der er svaret et klart nei.

– Men om det skjer, hvordan opptrer du så fall da?

– Alkoholen har kostet meg så mye at dette vil jeg slippe. Da drar jeg. Ingen grunn til å være ett sted man ikke hygger seg. Går hjem om det tar av for mye. Sier bare høflig takk for meg.

– Jeg antar at du også av og til er ute på restaurant eller andre utesteder hvor det serveres alkohol. Hva gjør du når du skal bestille drikke til maten eller drikkevarer?

– Lager intet problem ut av noe som ikke er det, smiler Bregaard og forteller at han bestiller det han har lyst på, og det inneholder ikke alkohol. De kelnerne han har truffet er så proffe at de tar i mot det man bestiller, uten å sette spørsmålstegn.
– En hotelldirektør på et avholdshotell fortalte meg en gang at han ikke gidder servere gjestene sine noe som bare gjør dem dummere, ler Bregaard og synes dette svaret veldig godt illustrerer det han selv også mener er sannheten.

– Men hender det ofte at du må diskutere med andre mennesker fordi du ikke drikker?

– Dette skjer nesten ikke, men inniblant kan jeg få seriøse spørsmål fra folk som er oppriktig nysgjerrige på livet uten alkohol. Og det synes jeg er hyggelig. Da kan jeg få fortalt hva jeg har fortalt her til deg og sette alkoholbruk i perspektiv. Det har blitt noen hyggelige samtaler ut av dette.

– Du har jo sagt mye om det allerede, men har du inntrykk av at folk flest har den nødvendige respekt for det standpunktet du har inntatt og den totalavholdspraksisen du har?

– Ja, det ligger vel i kortene bak all den erfaringen jeg har delt med deg her. Jeg møter i det store og hele bare hyggelige mennesker, som gleder seg over at jeg har det bra.

– Avslutningsvis tror du folk flest kunne bidra til å forhindre slike tilbakefall? I så fall hvordan? – Jeg er veldig skuffet over dem som drikker i kristne miljøer, og savner solidaritet. Det vil hjelpe, fremholder Bregaard.

– I tillegg må vi legge opp til åpenhet hos den som har hatt problem. Da blir det vanskeligere å falle tilbake. Egen åpenhet om dette har også hjulpet meg. Det som er i mørket betjener mørket. Det som tas frem i lyset sprekker. Åpenhet gjør tilbakefall vanskeligere. Ellers må folk rundt en alkoholiker hjelpe ham/henne til å søke hjelp så raskt som overhodet mulig. Ett klart tegn på at det holder på å gå galt er at alkoholikeren begynner å fornekte og bagatellisere det som var. Slik tegn må hans/hennes venner være meget oppmerksom på, avslutter Arve Bregaard, mannen som klarte seg bra, på vilje, tro, ny ektefelle og gode venner.