Det nytter å forebygge!

Britt Unni Wilhelmsen: Barn og unge må motiveres for helsefremmende atferd.

Innledning

Norsk forskning dokumenterer at rusgiftforebyggende arbeid blant unge gir positive resultater. Tiltak blant elever på ungdomstrinnet har ført til en reduksjon i positive forventninger til alkohol, en styrking av sosiale normer for å la være å drikke og en reduksjon i eksperimentering med alkohol (1). I mitt innlegg vil jeg kort vise til målgrupper som er viktige for utprøving og evaluering av forebyggende tiltak. I tillegg presenteres en arena som er sentral for gjennomføring av tiltak. Det viktige budskapet mitt i dag er å løfte frem noe av strategien som ligger bak virksomme forebyggende tiltak og vise til noen erfaringer fra utprøving.

Målgrupper og arena for tiltak

Viktige målgrupper for tiltak er unge der de fleste ennå ikke har hatt sin alkoholdebut, men der en mindre andel kan ha begynt å eksperimentere med alkohol. Å satse på tiltak for unge som ikke har etablert problematferd relatert til bruk av rusgifter, gir både individuell, familie- og samfunnsmessig gevinst. Slike tiltak koster også langt mindre enn tiltak som skal løse problematferd som er oppstått.

Hovedarena for tidlig intervensjon er mellomtrinnet og ungdomstrinnet i grunnskolen. I skolen finner vi hele alderskull av unge i en periode av livet der grunnlaget for livsstil senere i livet etableres og der sosialisering med jevnaldrende er med og påvirker valg av livsstil. Skolen har læring og opplæring som mål. Det inkluderer helsefremmende og forebyggende læring. Læringsarbeidet skjer i samarbeid mellom skole, hjem og lokalmiljø. Når tiltak gjennomføres som samarbeid mellom skole og hjem, og når barn og unge får samme helsefremmende signaler fra de ulike arenaene de befinner seg på, er mulighetene store for positive resultater av rusgiftforebyggende innsats.

Strategi for tiltak

Med utgangspunkt i forskning er det mulig å løfte frem knagger fra en virksom strategi for forebyggende tiltak med barn og unge i grunnskolealder. Erfaringer med utprøving av tiltaket "Unge og Rus" danner grunnlaget for denne presentasjonen. "Unge og Rus" ligger på nettjenesten www.forebygging.no (2) og er fritt tilgjengelig for bruk. Fra strategien som "Unge og Rus" er grunnlagt på, velger jeg å trekke frem følgende knagger:

1. aktive læringsformer
2. lokaltilpassing
3. ansvar
4. sosialisering
5. samarbeid

1. Aktive læringsformer

Barn og unge må motiveres for helsefremmende atferd. Når grunnskoler legger opp til å gjennomføre rusgiftforebyggende tiltak, må målet være å skape engasjement blant deltakerne. Motivasjon og engasjement utvikles når målgruppen får være aktiv i læringsprosesser over tid. Unge bør sammen med jevnaldrende få mulighet til å stille kritiske spørsmål ved rusatferd i egen aldersgruppe og selv foreslå alternativer til rusatferd når de møtes og er sammen på ulike arenaer. Unge bør få mulighet til å gjennomføre undersøkelser i nærmiljøet for å kartlegge hvilke normer foreldre, ungdomsledere og personer i kategorien "viktige andre" har med hensyn til rusatferd blant unge. Ved bruk av aktive læringsformer går lærere inn i veilederroller og hjelper de unge med å systematisere og trekke konklusjoner fra gruppediskusjoner og fra informasjon de unge henter inn lokalt. Læringsprosesser som skal føre til kritisk refleksjon og undersøkende virksomhet lokalt, forutsetter at det avsettes tilstrekkelig tid til dette læringsarbeidet. I læringsarbeidet er det prosessene som er viktige. Målet med læringsaktivitetene er å påvirke bakenforliggende årsaker til tidlig debut.

2. Lokaltilpassing

Tiltak for å utsette debutalder og redusere eksperimentering med alkohol må kobles tett opp til det lokalmiljøet de unge er en del av. Det er i de enkelte lokalmiljø rusatferd foregår. De unge sitter inne med den beste kunnskapen om hva som foregår i nærmiljøet. Denne kunnskapen løftes frem i smågruppediskusjoner. Et mål med smågruppeaktivitetene er å la de unge få stille kritiske spørsmål ved hva som foregår lokalt og selv foreslå alternativer til bruk av rusgifter når unge samles til sosialt fellesskap i nærmiljøet. Et annet mål er å utvikle sosialt støttende miljø for restriktiv holdning til rusatferd. Å koble aktivitetene til det lokale miljøet dreier seg også om å korrigere

3. Ansvar

Unge som har deltatt i det forebyggende tiltaket "Unge og rus" har uttalt: "Det er klart vi tar ansvar når det er vi som har jobbet frem vår mening og bestemt hvem vi skal fortelle den til!" En viktig oppgave i opplegget "Unge og rus" er en ansvarsoppgave. På smågruppenivå skal deltakerne utvikle sin mening om hvor viktig det er å utsette debutalder og være restriktiv til bruk av alkohol og si nei til bruk av illegale rusgifter. Når budskapet "vår mening" er utviklet, skal gruppen formidle sine meninger til en målgruppe de selv velger. Målgrupper de formidler til kan være noen som er yngre eller eldre enn de selv. De kan også gi budskapet sitt til foreldre som gruppe, for eksempel på et foreldremøte skolen arrangerer, eller til andre voksne. Formidlingsmåte velger gruppen selv: budskapet kan være muntlig eller skriftlig, men det kan også formidles som drama- eller rollespill.

Spesielt ansvar får noen elever i hver klasse. De tar på seg gruppelederrollen, leder gruppediskusjoner og tar ansvar sammen med lærer for arbeid med ulike gruppeoppgaver. Gruppelederne får opplæring i sine ansvarsoppgaver på samme måte som lærere får opplæring i det arbeidet de skal inn i. De regionale kompetansesentrene tar ansvar for å gi opplæring til lærere, mens opplæringen av gruppeledere skjer lokalt.

4. Sosialisering

Helseatferd blant unge påvirkes i sosialiseringsprosesser med jevnaldrende. Skolen har en unik mulighet til å utvikle inkluderende sosiale miljø som støtter restriktive holdninger til rusbruk. Et mål for gjennomføringen av "Unge og rus" er å la det bli 'in' å utsette debut for bruk av alkohol. Dette målet arbeider de unge selv med å nå gjennom aktiv ansvarslæring i mindre grupper med jevnaldrende som gruppeledere. Sosialt støttende miljø utvikles når alle elever på et klassetrinn arbeider parallelt med et forebyggende tiltak og når tiltak er en del av skolens årlige virksomhet.

5. Samarbeid

En forutsetning for arbeid med "Unge og rus" som tiltak i skolen er at det skjer i samarbeid med foreldre/foresatte. To foreldremøter er en del av prosjektet. Det første foreldremøtet kommer i forkant av prosjektet på skolen. Da sitter foreldre sammen i mindre grupper og utarbeider forslag til kontrakt med sin sønn/datter. På det andre foreldremøtet deltar både foreldre og elever (elever sitter ikke i gruppe med egne foreldre). Elevene får innflytelse på innholdet i kontrakten. Endelig kontrakt gjelder for et år og undertegnes av elevene.

Erfaringer

Basert på rapporter fra gjennomføring av "Unge og rus" i flere regioner, har vi erfaringer vi kan bringe videre. Forebyggende tiltak må være synlig som en ansvarsoppgave på kommunenivå. Tiltak må vises i skolens virksomhetsplan som en oppgave på linje med faglig arbeid. Skolens ledere må engasjere seg i arbeidet.

Lærere trenger opplæring i forkant, og noen trenger veiledning underveis. Lærere uttrykker at ".. kursing er viktig ... da vi kom hjem var vi motivert til å sette i gang. Vi satt jo der og opplevde at vi forsto alt som ble sagt, men du verden så godt det var å få høre det. Den aha-opplevelsen tror jeg var viktig" (3, s.13). Gruppeledere trenger opplæring i sine oppgaver, og de vil også ha behov for veiledning underveis.

Kompetansesentrene spiller en viktig rolle når det gjelder opplæring av lærere. I en startfase vil ressursbehovet til opplæring være stort for å kvalitetssikre det forebyggende arbeidet i skolen. Når deltakende skoler får egne erfaringer, reduseres behovet for opplæring. Ressurser bør imidlertid avsettes til kvalitative og kvantitative evalueringer som kan gi oss svar på kompleksiteten i forebyggende tiltak for barn og unge.

Anbefalinger

Rusgiftforebyggende tiltak i skolen må kvalitetssikres. Vi må ha teoretiske grunnlag for valg og anbefaling av tiltak, dvs. vi må vite at de er virksomme. Ansvarlige for rusgiftforebyggende arbeid sentralt, regionalt og kommunalt må satse på skolen som arena for tiltak. Vi må arbeide for at rusgiftforebyggende tiltak blir en del av skolens virksomhetsplaner. Utdanning og etterutdanning er nødvendig for å realisere målet om mer virksom forebygging. Et godt samarbeid på tvers av profesjonsgrupper, mellom profesjonelle forebyggere og frivillige organisasjoner og mellom skole og foreldre/ foresatte vil bidra til å styrke det forebyggende arbeidet.

Referanser

1. Wilhelmsen, BU (1997) Development and evaluation of two educational programmes designed to prevent alcohol use among adolescents, Research Centre for Health Promotion, Faculty of Psychology, University of Bergen, Norway, ISBN 82-994238-1-3.

2. http://129.177.90.72/opencms.war/ opencms/forebygging/nb/ungeogrus/ (lagt ut av www.forebygging.no)

3. Fauchald, K. (2003) Rusforebygging med ungdom og foreldre som målgruppe. Arbeidsnotat 2, Narvik: Kompetansesenteret ved Nordlandsklinikken, Forebyggingsseksjonen, ISBN 82-8085-014-7.