Dokumentasjon

Det viser norsk forskning utført av forskere ved Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo . Totalt ble 835 gravide kvinner undersøkt. Kvinner som var mer utadvendte enn gjennomsnittet hadde 74 prosent større risiko for å drikke alkohol under svangerskapet.
Kvinner som var mer pliktoppfyllende enn gjennomsnittet, derimot, hadde 47 prosent mindre risiko for å gjøre det samme.

Ungdom som har sett sine foreldre beruset rapporterer om mer risikofylt rusgiftbruk i slutten av tenårene. Sammenhengen er tydeligere hos gutter enn hos jenter, ifølge en studie publisert i siste utgave av Tidsskrift for Den norske legeforening.

Våren 2006 avsluttet Else Marie Juul en videreutdanning i rusgiftforebyggende arbeid ved Høgskolen i Narvik. Som avsluttende oppgave på dette studiet intervjuet hun foreldre som hadde gitt sine ungdommer under 18 år. alkohol. Dette for å frambringe ny kunnskap om hvilke begrunnelser og tanker foreldre kan legge til grunn for å gi sin tenåring alkohol.

I sommer lanserer Vinmonopolet en ny holdningskampanje. Budskapet i kampanjen er: «Ikke kjøp alkohol til mindreårige. Heller ikke til egne barn». Kampanjen retter seg mot voksne som kjøper alkohol til mindreårige.

- En cocktail med en dash alkohol, badevann kaldere enn 15-18 grader og overfølsom dykkerefleks kan ta knekken på den mest hardføre.

Ett av syv barn mellom 13 og 15 år har fått alkohol av foreldrene det siste året. Det viser ny forskning.

Mens vi er svært bekymret og har klare holdninger mot narkotika, er terskelen for å drikke alkohol langt lavere. Politiet på Hadeland er vel så bekymret for alkohol.

Hva foreldrene sier og gjør har stor betydning for barns og tenåringers rusgiftbruk, viser en undersøkelse blant ungdomsskoleelever i Levanger og Verdal.

En av tre foreldre mener at ungdom som får servert alkohol hjemme, drikker mindre når de er sammen med venner. Men forskningen viser at de drikker mer.

Hver gang politiet pågriper noen for besittelse av narkotika, må det undersøke om vedkommende har barn. Slik ønsker Barneombudet at politiet aktivt skal lete etter barn som kan ha problemer.

De skulle få hjelp til å komme på rett kjøl. Men møtet med barnevernet gjorde bare vondt verre for de trønderske ungdommene. Det viser en ny rapport fra Barnevernets utviklingssenter i Midt-Norge, BUS.

Målet for norsk forebyggingspolitikk har lenge vært å utsette alkoholdebuten blant unge i aldersgruppen 13-18 år, samt en reduksjon i det totale alkoholforbruket, blant voksne så vel som blant unge. Til tross for dette, har de fleste begynt med alkohol lenge før de fyller 18 år, og alkoholforbruket blant unge er økt til det dobbelt i løpet av siste 10-årsperiode. Mye av dette forbruket skjer som fyllekonsum i helgene.

Det er nå over 20 år siden jeg samlet inn alkoholrelaterte opplysninger om ungdomsskoleelever via en stor spørreskjemaundersøkelse, til bruk i min doktoravhandling i pedagogikk, som for det meste dreide seg om alkoholundervisning i skolen. Men det var et tilleggsresultat av undersøkelsen som de fleste leserne fant mest interessant, nemlig at det var sammenheng mellom foreldres praksis når det gjaldt å gi barna alkohol og barnas alkoholvaner. De barn som ble budt på alkohol hjemme drakk mer enn de som ikke ble budt.

Barn av stoff- og alkoholavhengige lever i gjennomsnitt i syv år med alvorlig rusgiftproblematikk i familien før de får hjelp og ny omsorgsbase. Flertallet av barna klarer seg likevel ganske bra.

De fleste tenåringer drikker øl når de skal ruse seg, og de nasker mest i butikkene. Det viser undersøkelsen "Helseprofil for barn og unge i Akershus" som ble lagt fram i slutten av februar 2004.

Barn av alkoholiserte fedre har større psykiske problemer enn andre barn, viser en fersk avhandling. Men hvordan mor takler livet i en slik situasjon har også stor betydning.

En ny undersøkelse viser at dersom far drikker minst en gang i uken, så sjudobles sjansene for at barna begynner å drikke før de går ut av 10. klasse.

Ungdom som har foreldre som byr dem alkohol, drikker mer enn ungdom i familier som ikke tillater at de unge drikker alkohol. Det viser en ny svensk undersøkelse om unges rusgiftvaner i Skåne.

Far drikker, det behøver ikke føre til barnas fortapelse. Mange klarer seg bra, viser norsk undersøkelse. Struktur og ordnet hverdag er viktige redningsbøyer.

SIRUS-direktør Knut Brofoss bekrefter nå FMRs opplysning om at
det ikke finnes lovregulering av at voksne serverer barn alkohol.

Psykolog Gry Kvamme ved Sosialmedisinsk klinikk for Asker og Bærum er opptatt av barna i familier med rusgiftproblemer. Sammen med Anne Karin Mullally publiserte hun tidligere i år 2000 en artikkel i Tidsskrift for Norsk Psykologforening om "Gruppebehandling for barn av rusavhengige".

Gjennom skoleopplegget "Alkohol er ikke noe for barn" ønsket Rusmiddeldirektoratet å få ned alkoholforbruket blant de yngste ungdomsskoleelevene. Et viktig delmål var å eliminere foreldrene som alkoholkilde. Et etterundersøkelse viser at foreldrene imidlertid langer alkohol i like stor grad som før. Opplegget fikk likevel en direkte virkning på de unge, ved at de selv valgte å bli mer restriktive enn før.

Spørsmålet om hvordan barn reagerer på voksnes bruk av rusgifter, er et omfattende tema. Eivind Jahren, som er journalist og pedagog med rus som spesialfelt vil her ta for seg noen få aspekter med bakgrunn i forskningsresultater.

Barn som vokser opp med alkoholisert mor eller far er formet i en omvendt-kultur. Det barna selv trenger, må de gi før de har fått det selv: trøst, beskyttelse, trygghet og en stabil oppvekst. Barna klarer seg ved å ta på seg ulike roller, overlevelsesstrategier. Staffan Myrbäck forteller her om de rollene barna tar på med eksempler hentet fra fag- og skjønnlitteraturen - og hvilke konsekvenser oppveksten i en alkoholistfamilie får for barnas følelsesmessige utvikling og som voksne. Teksten er et redigert utdrag fra Myrbäcks bok "Den vingklippta familjen" (Sober förlag)

I 40 år har en kjent til at barn som vokser opp i familier med alkoholproblemer lever under et sterkt psykisk press, skriver Staffan Myrbäck. Han er svensk journalist og folkehøgskolelærer. Her summerer han opp noen av de svenske undersøkelsene som forteller noe om dette omfattende problemet.

I denne artikkelen ser forfatteren på behovet for å snu perspektivet over mot barna i de familiene der alkoholproblemer er tilstede.

- En rekke undersøkelser viser at drikkemønsteret hos ungdom minner om det vi finner hos deres foreldre. I mange tilfeller fungerer foreldre som alkohol-langere for sine barn: Unge som får alkohol hjemme, drikker tre ganger så mye alkohol som unge som ikke får slik servering hjemme, fastslår forskeren Willy Pedersen ved NOVA, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

Å vokse opp med foreldre som misbruker alkohol, representerer en betydelig helserisiko for barn. Som gruppe har de gjennomsnittlig mer følelsesmessige, atferdsmessige og læremessige problemer enn andre - noe som ofte følger dem gjennom hele livet.

Flere titusener av barn i Norge i dag lider av alkoholbruk uten selv noen gang å ha smakt en dråpe. I barnevernet anslås det at tre av fire saker har sin bakgrunn i rusgifter på en eller annen måte.
Artikkel lagt ut på IOGTs sider.

Hva gjør alkohol med utviklingen fra barn til voksen? Hvorfor får så mange tenåringer alkohol av sine foreldre? Hva synes barn om foreldre som drikker? Artikkel av Halvor Eifring fra Dyade.