Dokumentert at ungdom lærer lite om rusgift i skolen

Bakgrunn:

I hvor stor utstrekning skolen formidler kunnskap om alkohol og narkotika til ungdom, og hvordan undervisningen eventuelt foregår, er ikke blitt systematisk undersøkt her til lands. I hvilken grad det rusgiftforebyggende arbeidet på andre ungdomsarenaer omfatter informasjonstiltak, er også uvisst, skriver forfatterne. Men det er dokumentert at massemedia er en av de viktigste kildene til ungdoms ”kunnskap” om rusgifter, og disse mediene har spredd mange feilaktige påstander om sammenhenger i rusgiftfeltet. Mange av oppslagene har utelukkende fokusert på narkotikaproblemer – til tross for at alkoholens skadevirkninger rammer mange flere. Overdosedødsfall som følge av narkotikabruk har fått bred dekning, mens dødsfall som følge av alkoholbruk sjelden skaper de store overskriftene. Det er derfor grunn til å anta at mange tenåringer tror at narkotika representerer en større fare og helsetrussel enn alkohol, og at de også forestiller seg at ungdom som eksperimenterer med stoff, er omtrent som ungdom ellers.

Respondentene ble bedt om å vurdere om ulike påstander om rusgiftbruk var riktige eller gale (se tabell 1). Var man usikker, kunne man svare "vet ikke". Spørsmål om bruk av alkohol, hasj/marihuana og annen narkotika (f.eks. amfetamin, ecstasy, kokain …) i løpet av det siste året, ble også stilt. Figur 1 viser hvilke påstander om alkohol- og narkotikabruk ungdommene skulle ta stilling til, og hvordan de ble vurdert.

Resultater:

Mens all statistikk og forskning viser at "alkohol tar flere liv enn narkotika", svarte bare 19 prosent av de unge at påstanden er riktig, mens nær halvparten (49 %) trodde at den var feil. At det ikke er flere ungdommer som får problemer på grunn av narkotika, enn på grunn av alkohol, var det heller ikke mange (16 %) som visste. Også på dette spørsmålet var andelen feilsvar betydelig (56 %). Kunnskapsnivået var noe høyere når det gjaldt ulike sammenhenger knyttet til hasjbruk. Drøyt en av tre (35 %) mente at bruk av hasj henger sammen med høykonsum av alkohol, mens 45 prosent var klar over at ungdom som begynner med hasj har flere problemer enn andre unge – slik både norsk og internasjonal forskning har vist. På den annen side var bare 12 prosent innforstått med at de fleste som prøver hasj, ikke begynner med annen narkotika senere. Godt over halvparten (57 %), trodde at det motsatte var tilfellet. En slik svarfordeling tyder på at forholdsvis mange kjenner til hasjens posisjon som springbrett inn i tyngre stoffbruk – uten å ha fått med seg at majoriteten av dem som eksperimenterer med stoffet ikke beveger seg videre til andre, illegale rusgifter. De unge kom best ut når de vurderte om "ungdom som har det vanskelig, begynner å drikke tidligere enn andre". I tråd med foreliggende forskning var et solid flertall (65 %) enig i påstanden, mens en av ti trodde at den var feil.

Figur 1. Forekomst av riktige svar, feilsvar og "vet ikke"-svar på kunnskapsspørsmål om alkohol- og narkotikabruk (riktig svar er angitt i parentes).

Figur 2. Samlet svarfordeling etter klassetrinn.

Kommentarer:

Figur 2 viser at fra første (8. kl.) til siste (10. kl.) trinn på ungdomsskolen økte forekomsten av både riktige og gale svar, mens andelen "vet ikke"-svar avtok. Svarene fra elever på videregående skole fordelte seg på følgende måte: Drøyt tre av ti var riktige, nesten fire av ti var feil, og snaut tre av ti befant seg i "vet ikke"-kategorien – både på grunnkurs (GK), og på videregående kurs 1 (VK1) og 2 (VK2).

Forfatterne skriver:

”I denne studien av tenåringers kunnskap om enkelte aspekter ved alkohol- og narkotikabruk, ble et betydelig innslag av feilvurderinger og usikkerhet avdekket. Mangel på kunnskap dominerte bildet, og hvis vi tar i betraktning at noen kan ha tippet riktig uten at de egentlig visste svaret, kan vi anta uvitenheten var enda noe større enn det resultatene ga inntrykk av. I tråd med våre antagelser, hadde de unge en sterk tendens til å overvurdere narkotikarelaterte problemer relativt til alkoholens skadevirkninger. Ungdommenes forestillinger på dette området synes følgelig å speile samfunnsdebatten, der alkohol – i skarp kontrast til narkotika – ofte blir omtalt som et nytelsesmiddel, og der taleføre aktører har gått sterkt ut med krav om at alkoholen må bli billigere og lettere tilgjengelig for folk flest. Fiendebildet av narkotika synes derimot å stå sterkt i vår kultur (jf. Christie og Brun 2003, Fekjær 2004). Over halvparten av respondentene hadde da også feilaktige forestillinger om at eksperimentell hasjbruk som regel leder til bruk av andre, narkotiske stoffer. På den annen side viste en nyere europeisk studie, som også inkluderte norsk ungdom, at bare en av fem 15–16 åringer her til lands mente at eksperimentell hasjbruk medfører betydelig helsefare eller risiko for andre skader (Hibell mfl. 2004). Blant ungdom later det følgelig til at hasj ikke oppfattes som et spesielt farlig stoff i seg selv, men at farene først og fremst knytter seg til brukernes (antatte) påfølgende utprøving av annen narkotika. Som forventet viste andre funn fra vår undersøkelse at de unges kunnskap om ulike korrelater (problembelastning og høykonsum av alkohol) til hasjbruk også var mangelfull. Vurderingene av påstanden om at "ungdom som har det vanskelig, begynner å drikke tidligere enn andre", ga et mer oppløftende inntrykk. Et solid flertall (65 %) hadde en korrekt vurdering av denne påstanden, mens andelen riktig svar på de øvrige kunnskapsspørsmålene varierte mellom 12 og 45 prosent. Kanskje er det slik at tenåringer i stor grad erverver seg erfaringsbasert kunnskap om "ungdom og alkoholbruk", mens de ofte er prisgitt (upålitelige) medieoppslag med hensyn til andre temaer som har med rus å gjøre?

Blant elever på ungdomsskolen avtok andelen "vet ikke"-svar fra det laveste til det høyeste klassetrinnet. Samtidig økte forekomsten av både feilsvar og riktige svar. Blant elever på videregående skole var det derimot ingen nevneverdig variasjon mellom de ulike klassetrinnene. Ikke engang svake tendenser i retning av mindre uvitenhet kom til syne ettersom disse ungdommene nærmet seg avsluttende eksamen.” Forfatterne etterlyser mer informasjon om rusgifter, spesielt i videregående opplæring, men tydeligvis er kunnskapsmangelen stor også i ungdomsskolen. Dette synes å være resultatet av mange års neglisjering av rusgiftundervisningen i skolen.