AVHENGIGHET

I de store lærebøkene om «Substance Abuse», om rusgiftproblematikk, kommer det stadig større kapitler om anabole steroider. Og når man bruker dem, så vil ikke disse framkalle noen direkte «high» der og da, selv om man tar superfysiologiske doser. Men det som skjer når man bruker anabole steroider, er at det påvirker hjernen og utseendet hos brukeren. Stoffene er muskeloppbyggende, pluss at man blir noe mer utholdende. De har også en maskuliniserende effekt, men også en feminiserende effekt, fordi anabole steroider omdannes til kvinnelige kjønnshormoner i kroppen.

FORVIRRER HELSEPERSONELL

Når pasienter som bruker anabole steroider kommer inn på sykehus til behandling, vil ofte laboratorieprøvene være helt merkelige. Hele hormonbalansen er ute av proporsjon. Når man så snakker med pasientene, kommer det fram en dosett, en slik som fastlegen har, med noen medisiner som vedkommende bruker. Men så er det en anaboldosett også, og den er ikke kjent verken for sykepleiere eller fastlege eller foreldre. Og der er det selvsagt injeksjoner med anabole steroider. Men så er det også Tamoxifen, som er en blokker av østrogenreseptorene, slik at ikke nedbrytningsproduktene av de anabole steroidene skal gi gynekomasti (utvikling av pupper) eller skrumpning av testis. Det kan dessuten være flere spesielle hudpreparater, slik at ikke brukeren skal få acne. Det er kanskje noen spesielle midler som gjør at prostata ikke vokser, slike som eldre menn bruker på sykehus i dag. Og det er statiner, som gjør at de ikke skal få dys­lipidimier og forstyrrelser i lipidbalansen. Oppi der ligger det også gjerne litt T3liothyronin for å få opp produksjonen av thyroksin, som er viktig bl.a. for å brenne av fettet, slik at man ser musklene mye tydeligere. Dette utgjør til sammen faktisk seks medikamenter som ikke er oppgitt ved inntak. Og av og til finner man det også i bagasjen deres på sykehuset, når rommet blir ransaket. For å ransake rommet må man gjøre et vedtak, og det blir mye bråk, men man kan ikke behandle en pasient med medikamenter når det er seks medikamenter man ikke kjenner til, det er jo livsfarlig.

«DU ER EN GAMMEL MANN…»

Når man så spør pasienten hvorfor han ikke har fortalt om disse medikamentene, får man til svar: «Du er en gammel mann på 60 år, du skjønner jo ingenting om oss kroppsbyggere». Det er sunt å bygge kropp, og de har jo for så vidt rett, idealet i samfunnet, de som sitter inne i de fine bilene i de fine dressene, de ser jo ut som disse steroidistene, supertynne og kjempeatletiske. Det er sånne menn som gir prestisje, det er sånne menn som er sosialt attraktive, og dopingbrukerne ser ikke på dette som noe problem.

MEN, HVORFOR FÅR DISSE RUSGIFTPROBLEMER?

Den største utfordringen er nok at de trener så mye og blir så giret av denne treningen at de ikke får sove. Og når de ikke får sove, og musklene smerter, og de anabole steroidene har gjort musklene kjempesvære, anabole steroider gjør at senene blir sprø og lettere fliser seg opp, så har de så vondt, og så ligger de der helt utslitte og skjelvende og greier ikke å roe seg ned. Og da tar de ikke alkohol, for den ødelegger muskulaturen og nedsetter testosteronproduksjonen, men de tar benzodiazepiner. Hasj er også fantastisk og GHB er bra, for den øker veksthormonproduksjonen. Eller de tar opiater og andre smertestillende medikamenter. Klokka tre ringer vekkeklokka, da er det opp og ta en proteinshake. Og så er det da å speile seg, og så løper de til treningsstudioet. Og det de kan gjøre da for å bli enda større, er å ta lave doser av kokain, amfetamin og efedrin for å kunne trene enda hardere i løpet av dagen. Og så har de dette gående.

STEROIDER FOR Å GJØRE BREKK

Ti prosent av heroinistene i USA har begynt med anabole steroider på treningsstudio, utviklet blandingsavhengighet, de har delt sprøyter veldig tidlig, det er en del homoseksualitet i disse miljøene, så mange er HIV-smittet, mange er smittet av Hepatitt C, noe som er en kjempeutfordring. Men legene møter også antisosiale, kriminelle pasienter, som også bruker anabole steroider. Og når man spør hvorfor disse bruker slike stoffer, er svaret at dersom du skal gjøre et stort databrekk på nattestid i en bedrift, og du skal løpe fort og bære mye, så er det fint å bygge seg opp med anabole steroider, og så ta litt efedrin eller sentralstimulerende, for da jobber man mye raskere. Og en del kriminelle driver det en kan kalle kriminell kosmetisk psykofarmakologi for å klare å gjennomføre brekkene. Man kjenner jo en kriminell som gjorde dette, og som gjorde noe helt fryktelig. Det Behring Breivik var påvirket av da han løp rundt på Utøya, var nettopp anabole steroider og efedrin. Brukerne kan dette. Legene og sykepleierne kjenner ikke til det, sosialkontoret tenker ikke på det.

FOR Å HINDRE ALDRING

Og dette er jo hormonprodukter, det er medikamenter som selges, de er dyre og uttynnet, og fortjenesten er mye høyere enn noe legemiddelfirma kan se etter. Og dette tapper alle brukernes økonomiske ressurser. Dette er lukrativt. Det er store penger. Det er også skremmende at vi ser tendenser til dette innenfor høyere aldersgrupper også, hvor eldre mennesker kjøper seg kosmetisk kirurgi, masse rare legemidler og veksthormoner for å hindre aldring. Og det er en helt på siden-aktivitet, og ganske farlig, og de forteller ikke om det. Og det er særlig veksthormoner de benytter. Så her gjelder det for helsepersonell å følge med og stille de riktige spørsmålene.

UTSKILLELSE AV DOPAMIN

Anabole steroider kan brukes i små doser hver dag for å øke prestasjonene, når det gjelder utholdenhetsidretter som langdistanseløp, ski, maraton osv. Men mange bruker disse stoffene i pyramider, hvor de bygger seg opp mot høye doser fram mot et stevne eller konkurranse. Og når man går opp i veldig høye doser begynner det å komme problemer. Fordi det er da det ser ut som om det kan utskilles dopamin, man får litt kick, og dopaminmengden kan øke, men da har man kanskje holdt på i fjorten dager. Anabole steroider er ikke rusgifter som på en fredagskveld fører til en rus der og da. Effektene kommer mye senere. Det tar fjorten dager- tre uker før de føler seg ruset av disse injeksjonene.

DEPRESSIVE REAKSJONER

Og når steroidbrukerne skal slutte med steroider, får de fort mye mindre muskler, de har veldig lite testosteron, de får en slags abstinensreaksjon, en depressiv reaksjon, og så går de på igjen. Det er mye den negative nedturen som gjør at de ikke kommer seg ut av dette, ikke så mye den positive rustoppen. Så dermed kan disse stoffene utløse hypomanier og manier, hvor det blir økt psykomotorisk aktivitet, irritabilitet, taleflom, økt seksuell aktivitet, og veldig økt aggressivitet. Og de kommer inn i psykiatriske sykehus og de er fryktelig dårlige. Legene tror da ofte at dette er en bipolar lidelse. De får jo ingen anabole steroider inne på et sykehus som setter grenser, og da går de i abstinens. Og da kommer depresjonen, klassisk tilfelle av bipolar lidelse etter læreboken, men det er egentlig et klassisk tilfelle av avhengighet av anabole steroider. Og mange av brukerne kommer også i kontakt med helsevesenet fordi de har komorbide andre rusgiftproblemer. Og det er opiatavhengigheten og legemiddelavhengigheten som ofte er det mest sentrale. Mange bruker sin økte muskelstyrke for å kreve inn penger og gjennomføre kriminelle handlinger. Så blir de tatt og kommer i arresten. Og der kan det skje mange ting. Har de da en sykdom som heter kroppsdysmorfi, som er det motsatte av anorexia nervosa, det rammer gutter, som er så veltrente og muskuløse at fasaden er perfekt, men når de betrakter sine lår eller overarmer, eller en liten prikk i ansiktet, så ser de pipestilker og svær acne. Det er rett og slett vrangforestillinger om eget utseende. Og det er ofte noe som løper forut for at de begynner med anabole steroider. Kroppsdysmorfi – body dysmorphy disorder – det er en sykdom som disponerer for å begynne med anabole steroider.

AVHENGIGHETSSYNDROM AV ANABOLE STEROIDER

I en studie av 50 menn som brukte anabole steroider tilfredsstilte 57% DSM-III-kriteriene for et avhengighetssyndrom. Disse mennene hadde euforiske virkninger (positiv forsterkning) og abstinenssymptomer som ble bedret ved bruk av anabole steroider (negativ forsterkning). 1

«BODY IMAGE»-DRUGS

I tillegg til de anabole steroidene brukes det andre typer av medikamenter som skal brenne av fett og gi økt muskelmasse og forebygge bivirkninger av anabole steroider

Andre typer av «Body Image»- drugs er:

  • Veksthormon
  • Skjoldbrukskjertelhormon (thyroxin)
  • Insulin
  • Gonadotrofiner
  • ß-agonister
  • Stimulanter (amfetamin og efedrin)
  • Diuretika
  • Avføringsmidler
  • GHB via økning av veksthormon
  • Klonidin via økning av veksthormon
  • Levodopa via økning av veksthormon
  • Tamoxifen østrogenblokker (antiøstrogen)
  • Anti-akne medikasjon
  • Antiinflammatoriske medikamenter pga betennelser i sener og muskler
  • Beroligende rusgifter som hasj, beroligende og søvnfremkallende medikamenter og heroin
  • Vitaminer i megadoser
  • Koffein
  • Aminosyrer og proteiner
  • Ginseng Pollen-ekstrakter
  • Kreatin Andre tilsetningsstoffer

ROID RAGE

I rettspsykiatrien ser vi etter hvert også mange pasienter som bruker anabole steroider og rusgifter. Og noe av det vi er mest redde er noe som kalles «steroid rage» eller «roid rage», som er alvorlig vold som tilsynelatende normale gutter utfører, vold som også kan være seksualisert og som man vanligvis ikke har noen forklaring på. Brukerne kan også f&.aring; utløst manier, og en mani kan også framstå som veldig aggressiv og voldelig. Også en del antisosiale bruker anabole steroider for å gjøre kriminelle handlinger. Denne opplysningen holder de unna ved avhør eller utredning. Johnsen nevnte at han fortsatt har pasienter som han kom i kontakt med da han jobbet på PUT i 1995, som den gang var steroidbrukere og som i dag har massive psykiske problemer i en alder av 40-50 år. Men alt startet med de anabole steroidene. Mye av forskningen dreier seg nå om de unge. Men i og med at de anabole steroidene har vært i landet i mange år, ser vi nå psykiatriske og somatiske plager hos disse 40-50-årige pasientene, som er veldig syke.

1) Brower KJ, Eliopulos GA, et al: American Journal of Psychiatry 1990, 147: 510-512