FMRs forbundsleder, Knut T. Reinås 1. mai:
I sin tale på Forbundet Mot Rusgifts 1.mai-arrangement henviste Reinås til arbeiderbevegelsens restriktive tradisjoner i forhold til alkohol for å begrunne et fortsatt engasjement for en restriktiv alkoholpolitikk.
Kjære venner
Igjen samles vi til markering av
motstand mot rusgifbruk og kamp for verdige behandlings- og hjelpetilbud for dem
som har rusgiftproblemer. 1. mai
-dagen har alltid vært en kampdag for arbeiderbevegelsen og for solidaritet med
undertrykte og underpriviligerte grupper i samfunnet.
Høyeste alkoholforbruk på
100 år
En slik solidaritet er ikke
mindre nødvendig i år, når alkoholforbruket har nådd høyder vi ikke har sett på
over 100 år, når tilstrømningen til behandlingstiltakene er større enn noen
gang, når alle kommuner sliter med å følge opp klienter med rusgiftproblemer og
når forebyggingsvirksomheten i Norge ligger på sotteseng.
Bryggeriene overtar
forebyggingsvirksomheten
Et eksempel på det siste er at
skoleverket i stor grad har
abdisert når det gjelder alkohol- og narkotikaundervisning. I stedet ser
vi at Bryggeriforeningen og de ulike bryggeriene har påtatt seg ansvaret for å
informere russen om alkoholvett, gjennom utdeling av brosjyrer og avholding av
informasjonsmøter rundt omkring på de forskjellige bryggeriene. Dette gjør
bryggeriene for å vise at de tar samfunnsansvar. Men er det ikke fra dem ølet
kommer? Og ville det ikke bety den sikre konkurs dersom russen og andre skulle
begynne å drikke mindre? Det er som om tobakksindustrien skulle være den som
advarer mot tobakkens farer, eller spilleautomatforeningen skulle være den som
advarer mot spilleavhengighet. Bryggeriforeningens daglige leder, Hasselgård,
følte seg da også meget støtt over FMRs årsmøteuttalelse om at alkoholindustrien
må ut av skolen, og skrev et harmdirrende innlegg om dette i forrige nummer av
"Folket". Men han behøver ikke å frykte. Russen tror ikke på advarslene, men vil
fortsatt være gode kunder i mange år -
det store flertallet av dem som overlever. Noen av dem løper nemlig en
risiko for å dø av sin alkoholbruk i løpet av russetida.
For eksempel ved kjøring i fylla.
Eller rett og slett ved å prøve å oppfylle noen av knutereglene som gjelder
alkohol. En regel er at knute kan oppnås ved å tømme en kasse øl - altså 24 pils
- på 24 timer - noe som for en gutt i gjennomsnittlig størrelse vil si en
promille på rundt 4, for ei mindre jente kanskje en promille på 6-7. Slike
promillenivåer kan være dødelige.
Men representanter for Egge-russen i Steinkjer sier: "- Vi kjenner flere som har
drukket en kasse øl på under 12 timer" .Russepresident Aron Uhre ved Ole Vig
videregående skole i Stjørdal sier ifølge Trønderavisa at Stjørdals-russen ikke
kommer til å fjerne den mest omstridte knuteregelen. "- Denne regelen har russen
hatt i 30 år, og ingen har gått i veg ennå", sier Uhre."
Forbundet Mot Rusgift
samarbeider også med russen.
Nok om det. Forbundet Mot Rusgift
har også valgt å samarbeide med russen. I år skal vi ha et Alkoholfri konsert for kreftsaken i Oslo 12. mai 2005 i St.Hanshaugen den 12. mai, hvor hovedformålet er å samle inn
penger til kreftsyke barn. FMR har verken økonimiske interesser eller
forbrukerinteresser i alkoholomsetningen, og burde derfor være dem som fikk
oppdraget med å legge den nye forebyggingsstrategien innenfor skole- og
undervisningssektoren. Det kommer nok ikke til å skje. Men gjennom stiftelsen
Helse og rehabilitering har vi i alle fall fått penger til å gjennomføre et
treårig forebyggingsprosjekt blant russen. Vi tror dette vil gi mer edruelige
utslag enn bryggeriforeningens anstrengelser, edruelige også i betydningen
nøkterne målsettinger og tiltak for å dempe fylla.
100-årsjubileet og en
restriktiv alkoholpolitikk
I 2004 feiret FMR sitt
100-årsjubileum. Vi er altså ett år eldre enn den nye norske staten som runder
år i 2005. I etterdønningene av jubileet kommer også FMRs historiebok, "Kamp og
Kunnskap gjennom 100 år", som vil være vårt bidrag til jubileumsferingen. I disse årene har FMR alltid drevet et
viktig forebyggende helse- og sosialpolitisk arbeid, og et viktig
informasjonsarbeid om hvordan alkohol- og narkotikaproblemene kunne reduseres.
Vi har kunnskapene om hvordan dette kan gjøres. En restriktiv politikk vil være
det som reduserer skadene mest. Derfor går vi i dag i tog mot legalisering av
cannabis. Derfor prøver vi å skape forståelse for at en del av de s.k.
skadereduksjonstiltak som blir iverksatt og vurdert , kanskje ikke tjener
stoffbrukerne, og heller ikke legger til rette for en restriktiv
narkotikapolitikk. Det nylig etablerte sprøyterommet er et slikt tiltak. At
halvparten av de heroinavhengige, 7000 mennesker ifølge prognosene skal over på
metadon tjener heller ikke brukerne, og bygger ikke opp om en restriktiv
narkotikapolitikk. Ved en undersøkelse ved sprøytebussen i Oslo for et par år
tilbake, sa det store flertallet av brukerne at de ønsket å slutte med stoff.
Samtidig vet vi at metadon i prinsippet er en livslang behandlingsform. Hvordan
skal de få sitt ønske oppfylt da? Er det ikke en feil kurs å dreie
behandlingstilbudet i større og større grad i retning av metadon? I stedet for
at metadon skulle bli et supplement til ordinær behandling av stoffavhengige,
omtaltes medikamentfri behandling på en høringskonferanse om LAR nylig som
"alternative behandlingsformer". Med andre ord: Det er metadon som er det
"normale". FMR arrangerte for tre dager siden et debattmøte om metadon, hvor
mange subutex- og metadonbrukere og pårørende deltok. Det var unison enighet om
at kommunene må legge til rette for et kvalitativt oppfølgingstilbud, som dreier
seg om bolig, aktivisering på dagtid, skole/opplæring, nye sosiale nettverk og
gjenoppretting av familiekontakt der hvor denne er brutt. Dette kravet gjelder
naturligvis også alle dem som skrives ut fra medikamentfri behandling. Behovene
er de samme. Men hvordan kan en sosialkurator med 100 rusgiftklienter greie en
tilfredsstillende oppfølging? Det sier seg selv at her er det ikke nok å snakke om å bruke hver
krone bedre. Her må det atskillige friske kroner til. FMR har derfor gått inn
for en Rusreform III, som også innebærer tilførsel av friske midler til både
helseforetakene og kommunene, øremerket behandling og oppfølging av
rusgiftskadde, intensivert innsats overfor risikogrupper og sterk satsing på
primærforebygging i skole- og fritidssektor.
En restriktiv politikk
tjener befolkningen best.
En restriktiv alkoholpolitikk vil
også være det som tjener befolkningen best. Dette innebærer i dag et forsvar for
dagens vinmonopolordning, motstand mot reduksjon av alkoholavgiftene og en
gjenoppbygging av den restriktive politikkens legitimitet. Her har regjeringen
forsøkt seg med en holdningskampanje, og satser nå friskt på en til.
Men i en artikkel i Mot Rusgift
viser tidligere direktør i Statens Informasjonstjeneste, Arne Simonsen, hvorfor
holdningskampanjer ikke virker. De mangler bl.a. lokal forankring. Den neste
kampanjen, som skal koste 10 millioner kroner, burde derfor ha en strategi hvor
de frivillige organisasjonene og kommunenes helse- og sosialtjeneste,
barnevernet, politiet, skoleverket og fritidssektoren ble involvert. Men en slik
kampanje ville nok koste vesentlig mer.
Her vil man også måtte ta oppgjør
med populismen i de partiene som nå ønsker å vinne stemmer ved å foreslå vin i
dagligvarebutikkene. Et vedtak om dette ville øke alkoholkonsumet, og slå beina
under den vinmonopolordning vi har. Brennevinssalget alene ville ikke lenger
gjøre det økonomisk mulig å drive vinmonopolet slik vi kjenner det i dag.
Hva så med ideen om totalt
avhold fra alkohol og andre rusgifter?
Hva så med den gamle ideen om
totalt avhold fra alkohol og andre rusgifter? Har den noe på en 1. mai-feiring å
gjøre? Vi vil nok ikke få se avholdsbevegelsen vokse til sin gamle glans- og
samfunnsinnflytelse. Men det er fremdeles viktig at det finnes alkoholfrie
miljøer for folk som trenger det, og at folk som ønsker å leve et sunt liv kan
få mulighet til å kutte ut eller la være å begynne med alkohol. Nylig kom det en
nasjonale anbefaling om at gravide skulle kutte ut alkoholen fullstendig. For
noen dager offentliggjorde FMR på sine nettsider også en stor amerikansk
undersøkelse som konkluderer med at for alle under 40 år har alkohol en negativ
innflytelse på hjertehelsen. Et glass vin om dagen er altså ikke lenger sunt,
selv om dette sitter langt inne i deler av pressen. Den velprøvde
totalavholdspraksisen kan trygt anbefales. Kanskje FMR bør stille som krav at
debutalderen skal heves til 40 år?
Her har jeg ennå ikke nevnt alle
de andre grunnene til å ikke drikke alkohol, at du bryter alkoholtradisjonen, at
du viser solidaritet med alkoholskadde og dem som kommer til å få
alkoholproblemer om dagens alkoholkultur får utvikle seg og gripe enda mer om
seg.
Til slutt får vi ikke glemme at
alkohol opp igjennom tidene har vært et viktig undertrykkings- og
passiviseringsmiddel overfor arbeidsfolk. På mange fagforenings- og
partikontorer hang for 100 år siden en plakat med teksten: "Drikkende arbeidere
tenker ikke - tenkende arbeidere drikker ikke". Dette står fast. De bør henges opp
igjen. Vi har tross alt et godt formål og en god sak. I forvissningen om det kan
vi også i år trøstig delta i 1.mai-demonstrasjonene, Vår kampsak er en viktig
del av de folkelige kravene som blir reist på denne dagen. Derfor, kamerater og
venner:
Gratulerer med dagen!