"Drikkende arbeidere tenker ikke - tenkende arbeidere drikker ikke!"

Kjære venner

Igjen samles vi til markering av motstand mot rusgifbruk og kamp for verdige behandlings- og hjelpetilbud for dem som har  rusgiftproblemer. 1. mai -dagen har alltid vært en kampdag for arbeiderbevegelsen og for solidaritet med undertrykte og underpriviligerte grupper i samfunnet.

Høyeste alkoholforbruk på 100 år

En slik solidaritet er ikke mindre nødvendig i år, når alkoholforbruket har nådd høyder vi ikke har sett på over 100 år, når tilstrømningen til behandlingstiltakene er større enn noen gang, når alle kommuner sliter med å følge opp klienter med rusgiftproblemer og når forebyggingsvirksomheten i Norge ligger på sotteseng.

Bryggeriene overtar forebyggingsvirksomheten

Et eksempel på det siste er at skoleverket i stor grad har  abdisert når det gjelder alkohol- og narkotikaundervisning. I stedet ser vi at Bryggeriforeningen og de ulike bryggeriene har påtatt seg ansvaret for å informere russen om alkoholvett, gjennom utdeling av brosjyrer og avholding av informasjonsmøter rundt omkring på de forskjellige bryggeriene. Dette gjør bryggeriene for å vise at de tar samfunnsansvar. Men er det ikke fra dem ølet kommer? Og ville det ikke bety den sikre konkurs dersom russen og andre skulle begynne å drikke mindre? Det er som om tobakksindustrien skulle være den som advarer mot tobakkens farer, eller spilleautomatforeningen skulle være den som advarer mot spilleavhengighet. Bryggeriforeningens daglige leder, Hasselgård, følte seg da også meget støtt over FMRs årsmøteuttalelse om at alkoholindustrien må ut av skolen, og skrev et harmdirrende innlegg om dette i forrige nummer av "Folket". Men han behøver ikke å frykte. Russen tror ikke på advarslene, men vil fortsatt være gode kunder i mange år -  det store flertallet av dem som overlever. Noen av dem løper nemlig en risiko for å dø av sin alkoholbruk i løpet av russetida.

For eksempel ved kjøring i fylla. Eller rett og slett ved å prøve å oppfylle noen av knutereglene som gjelder alkohol. En regel er at knute kan oppnås ved å tømme en kasse øl - altså 24 pils - på 24 timer - noe som for en gutt i gjennomsnittlig størrelse vil si en promille på rundt 4, for ei mindre jente kanskje en promille på 6-7. Slike promillenivåer kan være  dødelige. Men representanter for Egge-russen i Steinkjer sier: "- Vi kjenner flere som har drukket en kasse øl på under 12 timer" .Russepresident Aron Uhre ved Ole Vig videregående skole i Stjørdal sier ifølge Trønderavisa at Stjørdals-russen ikke kommer til å fjerne den mest omstridte knuteregelen. "- Denne regelen har russen hatt i 30 år, og ingen har gått i veg ennå", sier Uhre."

Forbundet Mot Rusgift samarbeider også med russen.

Nok om det. Forbundet Mot Rusgift har også valgt å samarbeide med russen. I år skal vi ha et Alkoholfri konsert for kreftsaken i Oslo 12. mai 2005 i St.Hanshaugen den 12. mai, hvor hovedformålet er å samle inn penger til kreftsyke barn. FMR har verken økonimiske interesser eller forbrukerinteresser i alkoholomsetningen, og burde derfor være dem som fikk oppdraget med å legge den nye forebyggingsstrategien innenfor skole- og undervisningssektoren. Det kommer nok ikke til å skje. Men gjennom stiftelsen Helse og rehabilitering har vi i alle fall fått penger til å gjennomføre et treårig forebyggingsprosjekt blant russen. Vi tror dette vil gi mer edruelige utslag enn bryggeriforeningens anstrengelser, edruelige også i betydningen nøkterne målsettinger og tiltak for å dempe fylla.

100-årsjubileet og en restriktiv alkoholpolitikk

I 2004 feiret FMR sitt 100-årsjubileum. Vi er altså ett år eldre enn den nye norske staten som runder år i 2005. I etterdønningene av jubileet kommer også FMRs historiebok, "Kamp og Kunnskap gjennom 100 år", som vil være vårt bidrag til jubileumsferingen.  I disse årene har FMR alltid drevet et viktig forebyggende helse- og sosialpolitisk arbeid, og et viktig informasjonsarbeid om hvordan alkohol- og narkotikaproblemene kunne reduseres. Vi har kunnskapene om hvordan dette kan gjøres. En restriktiv politikk vil være det som reduserer skadene mest. Derfor går vi i dag i tog mot legalisering av cannabis. Derfor prøver vi å skape forståelse for at en del av de s.k. skadereduksjonstiltak som blir iverksatt og vurdert , kanskje ikke tjener stoffbrukerne, og heller ikke legger til rette for en restriktiv narkotikapolitikk. Det nylig etablerte sprøyterommet er et slikt tiltak. At halvparten av de heroinavhengige, 7000 mennesker ifølge prognosene skal over på metadon tjener heller ikke brukerne, og bygger ikke opp om en restriktiv narkotikapolitikk. Ved en undersøkelse ved sprøytebussen i Oslo for et par år tilbake, sa det store flertallet av brukerne at de ønsket å slutte med stoff. Samtidig vet vi at metadon i prinsippet er en livslang behandlingsform. Hvordan skal de få sitt ønske oppfylt da? Er det ikke en feil kurs å dreie behandlingstilbudet i større og større grad i retning av metadon? I stedet for at metadon skulle bli et supplement til ordinær behandling av stoffavhengige, omtaltes medikamentfri behandling på en høringskonferanse om LAR nylig som "alternative behandlingsformer". Med andre ord: Det er metadon som er det "normale". FMR arrangerte for tre dager siden et debattmøte om metadon, hvor mange subutex- og metadonbrukere og pårørende deltok. Det var unison enighet om at kommunene må legge til rette for et kvalitativt oppfølgingstilbud, som dreier seg om bolig, aktivisering på dagtid, skole/opplæring, nye sosiale nettverk og gjenoppretting av familiekontakt der hvor denne er brutt. Dette kravet gjelder naturligvis også alle dem som skrives ut fra medikamentfri behandling. Behovene er de samme. Men hvordan kan en sosialkurator med 100 rusgiftklienter greie en tilfredsstillende oppfølging? Det sier seg selv at her er  det ikke nok å snakke om å bruke hver krone bedre. Her må det atskillige friske kroner til. FMR har derfor gått inn for en Rusreform III, som også innebærer tilførsel av friske midler til både helseforetakene og kommunene, øremerket behandling og oppfølging av rusgiftskadde, intensivert innsats overfor risikogrupper og sterk satsing på primærforebygging i skole- og fritidssektor.

En restriktiv politikk tjener befolkningen best.

En restriktiv alkoholpolitikk vil også være det som tjener befolkningen best. Dette innebærer i dag et forsvar for dagens vinmonopolordning, motstand mot reduksjon av alkoholavgiftene og en gjenoppbygging av den restriktive politikkens legitimitet. Her har regjeringen forsøkt seg med en holdningskampanje, og satser nå friskt på en til.

Men i en artikkel i Mot Rusgift viser tidligere direktør i Statens Informasjonstjeneste, Arne Simonsen, hvorfor holdningskampanjer ikke virker. De mangler bl.a. lokal forankring. Den neste kampanjen, som skal koste 10 millioner kroner, burde derfor ha en strategi hvor de frivillige organisasjonene og kommunenes helse- og sosialtjeneste, barnevernet, politiet, skoleverket og fritidssektoren ble involvert. Men en slik kampanje ville nok koste vesentlig mer.

Her vil man også måtte ta oppgjør med populismen i de partiene som nå ønsker å vinne stemmer ved å foreslå vin i dagligvarebutikkene. Et vedtak om dette ville øke alkoholkonsumet, og slå beina under den vinmonopolordning vi har. Brennevinssalget alene ville ikke lenger gjøre det økonomisk mulig å drive vinmonopolet slik vi kjenner det i dag.

Hva så med ideen om totalt avhold fra alkohol og andre rusgifter?

Hva så med den gamle ideen om totalt avhold fra alkohol og andre rusgifter?  Har den noe på en 1. mai-feiring å gjøre? Vi vil nok ikke få se avholdsbevegelsen vokse til sin gamle glans- og samfunnsinnflytelse. Men det er fremdeles viktig at det finnes alkoholfrie miljøer for folk som trenger det, og at folk som ønsker å leve et sunt liv kan få mulighet til å kutte ut eller la være å begynne med alkohol. Nylig kom det en nasjonale anbefaling om at gravide skulle kutte ut alkoholen fullstendig. For noen dager offentliggjorde FMR på sine nettsider også en stor amerikansk undersøkelse som konkluderer med at for alle under 40 år har alkohol en negativ innflytelse på hjertehelsen. Et glass vin om dagen er altså ikke lenger sunt, selv om dette sitter langt inne i deler av pressen. Den velprøvde totalavholdspraksisen kan trygt anbefales. Kanskje FMR bør stille som krav at debutalderen skal heves til 40 år?

Her har jeg ennå ikke nevnt alle de andre grunnene til å ikke drikke alkohol, at du bryter alkoholtradisjonen, at du viser solidaritet med alkoholskadde og dem som kommer til å få alkoholproblemer om dagens alkoholkultur får utvikle seg og gripe enda mer om seg.

Til slutt får vi ikke glemme at alkohol opp igjennom tidene har vært et viktig undertrykkings- og passiviseringsmiddel overfor arbeidsfolk. På mange fagforenings- og partikontorer hang for 100 år siden en plakat med teksten: "Drikkende arbeidere tenker ikke - tenkende arbeidere drikker ikke".  Dette står fast. De bør henges opp igjen. Vi har tross alt et godt formål og en god sak. I forvissningen om det kan vi også i år trøstig delta i 1.mai-demonstrasjonene, Vår kampsak er en viktig del av de folkelige kravene som blir reist på denne dagen. Derfor, kamerater og venner:

Gratulerer med dagen!