Rapporten
redegjør også for den usikkerhet som fortsatt eksisterer på
mange felter innenfor cannabisforskningen, noe som medfører at gruppen
uttaler seg med forbehold på de punkter hvor det foreligger motstridende
forskningsfunn eller hvor forskningsmaterialet ennå er mangelfullt. Vi gjengir
her gruppens hovedkonklusjoner, samtidig som folk oppfordres til å skaffe
seg rapporten. Det følgende er en oppsummering av de viktigste helsemessige
og psykiske effekter av akutt og kronisk cannabisbruk, sett i forhold til hvor
sikkert man kan uttale seg om hvorvidt det foreligger en årsakssammenheng
mellom cannabisbruk og de negative effektene.
Den engelske versjonen av rapporten finnes her og her.
Akutte effekter
- Engstelse, dysfori (nedtrykthet), panikk og paranoia, spesielt for nybegynnere.
- Kognitiv (tankemessig) svekkelse, spesielt av oppmerksomhetsevne og hukommelse
så lenge cannabispåvirkningen varer.
- Psykomotorisk svekkelse, og sannsynligvis en økt risiko for ulykker
hvis en påvirket person prøver å kjøre motorkjøretøy
eller manøvrere maskiner.
- En økt risiko for å oppleve psykotiske symptomer blant folk
som er særlig utsatt på grunn av tidligere psykoseforløp
i familien eller hos den enkelte.
- En økt risiko for å føde babyer med lav fødselsvekt
hvis cannabis blir brukt under svangerskapet.
Kroniske effekter
De viktigste helse- og psykologiske effektene av kronisk, tung cannabisbruk, spesielt
daglig bruk gjennom mange år, er fortsatt usikre. På grunnlag av tilgjengelige
forskningsfakta synes de sannsynlige negative hovedeffektene å være:
- Luftveissykdommer knyttet til røyking som bruksmåte, som kronisk
bronkitt, og forekomsten av sykelige vevsendringer som kan være forstadier
til utvikling av ondartede svulster.
- Utvikling av et cannabis avhengighetssyndrom, kjennetegnet ved manglende
evne til å avstå fra eller kontrollere cannabisbruken.
- Lette former for tankemessig svekkelse mest knyttet til oppmerksomhet og
hukommelse, noe som består mens brukeren er kronisk påvirket,
noe som kanskje kan være gjenopprettbart etter langvarig avhold fra
cannabis.
Det følgende er de viktigste mulige skadevirkningene av kronisk, tung cannabisbruk.
Disse gjenstår det å få bekreftet gjennom ytterligere forskning:
- Økt risiko for å utvikle kreft i luft- og spiseveiene, munnhule,
svelg og spiserør.
- En økt risiko for leukemi blant avkom som har vært cannabisutsatt
i mors liv.
- En reduksjon i yrkesmessig ytelse, kjennetegnet ved dårlig gjennomføring
av oppgaver i yrker som krever høy tankemessig dyktighet, og redusert
skolemessig ytelse hos ungdom.
- Misdannelser blant barn av kvinner som brukte cannabis under svangerskapet.
Høyrisikogrupper
Ungdom
- Ungdom med en forutgående historie med dårlige skoleprestasjoner
kan få sine skoleresultater ytterligere begrenset av den tankemessige
svekkelse som er forårsaket av kronisk påvirkning av cannabis.
- Ungdom som begynner cannabisbruk tidlig i tenårene har en høyere
risiko for å fortsette til tung bruk av cannabis og andre illegale rusgifter,
og til utvikling av cannabisavhengighet.
Kvinner i forplantningsdyktig alder
- Gravide kvinner som fortsetter å røyke cannabis har sannsynligvis
en høyere risiko for å få barn med lav fødselsvekt
og kanskje for å forkorte svangerskapsperioden.
- Kvinner i fruktbar alder som røyker cannabis ved unnfangelsestidspunktet
eller mens de er gravide øker muligens risikoen for at deres barn skal
bli født med misdannelser.
Personer med forutgående sykdom
Personer med pågående sykdomstilstander som røyker cannabis
har sannsynligvis en forhøyet risiko for å framskynde eller forverre
sykdomssymptomene. Disse inkluderer:
- Personer med hjertekarsykdommer, sykelige blodåretilstander i hjernen
og høyt blodtrykk.
- Personer med luftveissykdommer, slik som astma, bronkitt og emfysem /sykelig
lungetilstand).
- Personer med schizofreni som har en forhøyet risiko for å framskynde
eller forverre schizofrenisymptomer.
- Personer som er avhengige av alkohol og andre rusgifter, som sannsynligvis
har en forhøyet risiko for å utvikle cannabisavhengighet.