Fakta om rusgifter

Men stoffene har likevel forskjellige virkninger, og i den narkotikapolitiske debatten vil legfolk ofte bli "hektet av" når fagfolkene strør om seg med medisinske betegnelser og faguttrykk. Dette er likevel ikke noe forsøk på å gjennomføre en medisinsk embetsutdannelse i et lite hefte, men et forsøk på å gi en elementær innføring i hvilke typer stoffer som er aktuelle. Rusgifter er det fellesbegrepet som nedenfor vil bli brukt for å dekke de midlene som mennesker bevisst bruker for å oppnå kjemisk rus, uavhengig av om stoffene er legale eller ikke.

Mange inndelinger er mulige, men grovt sett kan vi skille mellom følgende 8 hovedtyper :

1. Rusgifter av opiumstypen
   Stoffgruppen har sitt utspring i opiumsvalmuen som bl.a. inneholder opiatene morfin og kodein, men som også er opphav til halvsyntetiske stoffer som heroin. I tillegg inneholder gruppen en rekke syntetiske stoffer med opiatliknede virkning, som f.eks. metadon, petidin og fentanyl. Stoffene er sterkt avhengighetsskapende, og bruken medfører betydelig toleranseutvikling og etterfølgende abstinenssymptomer ved avbrutt stofftilførsel.
   Fakta om heroin her og om metadon her.
   Se FMRs temaside om medikamentassistert rehabilitering her.

2. Sentralstimulerende rusgifter
   Kjennetegnet ved denne stoffgruppen er at den virker stimulerende på sentralnervesystemet. Brukeren blir mer våken, aktiv og utholdende. Ved store inntak kan de føre til rastløshet, søvnvansker og nedsatt matlyst, noe som kan føre til alvorlige utmattelsestilstander. Amfetamin og kokain er de mest kjente stoffene i denne gruppen.
   Les fakta om amfetamin her , om metamfetamin her og om kokain her.

3. Rusgifter av cannabistypen
   Stoffene i denne gruppen kommer fra planten Cannabis Sativa, og finnes i form av marihuana, hasj og cannabisolje. I Norge er hasj det mest utbredte av alle illegale rusgifter. Rusvirkningen fra cannabisstoffene skyldes den kjemiske substansen THC (delta-9-tetrahydrocannabinol). Cannabis kan i tillegg til ruseffekten gi både dempende og hallusinogen virkning.
   Les fakta om cannabis her.
   Se FMRs temaside om hasj og marihuana her.

4. Hallusinogene rusgifter
   Gruppen omfatter en rekke stoffer som påvirker sentralnervesystemet på en slik måte at sanseopplevelsene endres. Farger, lyd og lukt oppleves annerledes enn normalt, opplevelser av tid og rom endres og man kan oppleve vrangforestillinger som kan gå over i rene hallusinasjoner. Stoffer i denne gruppen er både naturlige og syntetiske. De mest kjente er meskalin, spiss fleinsopp, LSD, Phencyclidin (PCP) og Ecstasy.
   Her finner du fakta om ecstasy, LSD og syntetiske hallusinogener og PCP.

5. Rusgifter med beroligende og søvngivende virkning (Sedativa og hypnotika)
   Et fellestrekk for denne stoffgruppen er at stoffene nedsetter aktiviteten i sentralnervesystemet (hjernen og ryggmargen) med den følge at man blir roligere, mindre anspent og mer avslappet. I økende mengder fører de til søvn, bevisstløshet og eventuell død. Virkningene er også mye beslektet med alkoholvirkninger. Benzodiazepiner og barbiturater er de mest kjente stoffene i denne gruppen. Dette er legemiddelvirkestoffer som har en utstrakt utbredelse og bruk (Rohypnol, Stesolid, Valium, Fenemal osv.) GHB tilhører denne gruppen.
   Fakta om GHB.

6. Alkohol (Legale rusgifter)
   Virkningene av alkohol burde være velkjente. Det kan likevel nevnes at økt toleranse overfor alkohol vanligvis også innebærer økt toleranse overfor stoffene i gruppen over, samt at disse, brukt sammen med alkohol, ofte får sterkere virkning enn brukt alene.
   Les fakta om alkohol her.

7. Sniffemidler
   Gruppen omfatter løsemidler og gasser som virker sentralnervøst dempende. De forekommer i en rekke produkter som vi omgir oss med til daglig (lim, tynnere, maling, bensin etc.). Ingen av dem er klassifisert som narkotika, men har rusvirkning og kan påvirke våre sanser og reaksjoner.
   Les fakta om sniffemidler her.

8. Andre nervegifter
   Her snakker vi først og fremst om kaffe, te og nikotin. Disse nytelsesmidlene har oppkvikkende virkninger på nervesystemet uten å framkalle det vi ville omtale som rusopplevelser og endret virkelighetsoppfatning. De har heller ikke sosiale virkninger som gjør det naturlig å omtale dem som rusgifter.

Av de gruppene som her er nevnt, vil det være riktig å klassifisere de 7 første som rusgifter, mens koffein og nikotin her er blitt kalt nervegifter. Det vil være grunnlag for diskusjon hvor flere av stoffene skal plasseres. F.eks. er MDMA og PCP plassert under hallusinogenene, til tross for at det også har sentralstimulerende virkning. Khat er blitt klassifisert som et svakt sentralstimulerende stoff, på linje med kokablad, mens man i tidligere narkotikalitteratur opererte med Khatavhengighet som en egen avhengighetstype. Se informasjon om khat fra Mminoritetsinformasjon her.