Feltpleien i Oslo - helse-sosial i integrert omsorg

Av Knut T. Reinås

Publisert 2003-01-10

Bakgrunnen for opprettelse av Feltpleien, helsestasjoner for rusgiftavhengige, i februar 1999 var den store økningen i antall overdosedødsfall, pluss at Rusmiddeletaten erfarte at mange av klientene hadde en meget dårlig helsetilstand og ikke i tilstrekkelig grad ble ivaretatt av det etablerte helsevesenet. Dette gjaldt så vel primærhelsetjenesten som sykehusene.

I korthet kan man si at Feltpleien er et gatenært, lavterskel poliklinisk helsetilbud for rusgiftavhengige. Med dette menes at de som ønsker å oppsøke helsestasjonene kan komme uten at det er bestilt time, at vedkommende kan være anonym, at man kan komme i den tilstand man er, påvirket eller edru, at tiltaket er ubyråkratisk, at tiltaket viser stor fleksibilitet og at det er gratis for brukerne.

De målene man har satt seg er å redusere antall overdoser og overdosedødsfall, bedre helsesituasjonen til brukerne ved å gi direkte helsehjelp og lette tilgangen til eksisterende hjelpeapparat, å bedre livskvaliteten til den enkelte og å øke egenomsorgsevnen.

I dette arbeidet tar man sikte på å gi helsetilbud og helseinformasjon til rusgiftavhengige, kartlegge helseproblemer og behov for helsehjelp, gi enkel behandling, kanalisere rusgiftavhengige inn i det etablerte helse- og omsorgsapparatet og å drive smitteforebyggende arbeid. Feltpleien har i dag seks stasjoner, knyttet til ulike omsorgsinstitusjoner og lavterskel kontaktsentre.

Liv Heidi Bjerkmo, koordinator for Feltpleien i Rusmiddeletaten, Oslo kommune, var også med på å legge opp strategien for prosjektet "Feltpleien" i utgangspunktet.

Hvilke problemer møter langtkomne stoffavhengige i den ordinære helsetjenesten?

- Ett av de største er holdningene, som mange helsearbeidere har. Stoffbrukerne føler at de blir avvist, er uønsket, at de ikke blir tatt godt i mot, at de ikke har penger til å gjøre opp for seg. De møter barrièrer i forhold til for eksempel timebestilling og betaling av egenandel. De greidde ikke å holde avtalte timeavtaler. De kom ikke og de betalte ikke. Noen stoffklienter ble ved enkelte legesentre utvetydig fortalt at de ikke var velkomne. Ofte ligger også legesentrene langt unna der stoffbrukerne vanligvis befinner seg, veien blir for lang og tilgjengeligheten for dårlig. De var syke, men de oppsøkte ikke helseapparatet. Feltpleien ble opprettet fordi man så at de ikke greidde å nyttiggjøre seg det helsetilbudet som er der for alle, og som også skulle være der for dem. Den ordinære helsetjenesten og de stoffavhengige passet ikke sammen. Vi fant det derfor riktig å opprette særlig tilpassede helsestasjoner på steder hvor de stoffavhengige likevel befant seg, knyttet til for eksempel bo- og omsorgsinstitusjoner.

Sykepleiefaglig

- Hva er basisen for Feltpleien?

- Feltpleien er bygd opp som et sykepleiefaglig helsetiltak. Vi ønsket å ta imot langtkomne stoffavhengige, i første omgang for å kartlegge hvilke helseproblemer de hadde. Etter veldig kort tid så vi at sykepleiere ikke var tilstrekkelig, vi måtte også ha inn legekompetanse, fordi sykdomsbildet var langt alvorligere enn vi hadde forestilt oss. Så pr. i dag er det seks lavterskel helsestasjoner, i den forstand at det ikke koster noe å få hjelp der, de kan komme som de er, også i påvirket tilstand, og til det tidspunktet som passer dem.

- Dersom man kan si at Feltpleien har vært en suksess siden starten i februar 1999, hva er da hemmeligheten bak denne suksessen?

- "Hemmeligheten" er fleksibilitet i forhold til klientene, og det å kunne bruke tid i forhold til dem. Enkelte kan ha behov for lang tid før de greier å presentere alle helseproblemene sine, og da er det ofte massive problemer som ligger i bunnen. Noe av betingelsen for suksessen er også at vi ligger der vi ligger, dvs. der hvor stoffbrukerne likevel ofte befinner seg. Stoffbrukere går ofte langt, de går hele døgnet, men de går ikke langt for å få helsehjelp. Det er en ikke-prioritert sak hos dem.

Regjeringa legger opp til en bred ansvarsoverføring av rustiltaksapparatet fra sosial til helse. Hvordan vil Feltpleiens situasjon bli i lys av forslaget?

- Jeg tror Feltpleien bør være en del av kommunehelsetjenesten, førstelinjetjenesten. Men for at den skal kunne fungere tilfredsstillende, så må den være byomfattende, eller landsomfattende. Vi må ikke tenke kommuner og bydelsgrenser. Men dette kan vi få til innenfor kommunehelsetjenesten. Feltpleien er ikke en spesialisthelsetjeneste i spesialisthelsetjenestelovens forstand. Den er heller ikke atskilt fra den øvrige helsetjenesten i førstelinjen, fordi vi kanaliserer jo våre brukere inn i det ordinære helseapparatet. Vi skiller oss imidlertid ut ved at vi også er opptatt av klientenes sosiale problemer. Vi mener at disse to tingene henger sammen. Så vi er en forlenget arm for både primærhelsetjeneste og sosialtjeneste. Pr. i dag er det bare helsefaglig ansatte i Feltpleien, men jeg ser for meg en utvikling med en mulig åpning for ruskonsulenter med sosialfaglig bakgrunn på sikt, selv om det ikke ligger åpent i kortene pr. i dag. Men vi arbeider mye mot sosialtjenesten, bl.a. fordi vi er nødt til å skaffe dekning til en del medisinbruk, egenandeler osv. Feltpleien er et sted der sosial- og helsetjenesten møtes.

- Spørsmålet om særomsorg har stått sentralt i diskusjonen om Feltpleien. Hva er din kommentar til det?

- Det er en særomsorg i den forstand at vi retter oss mot en bestemt gruppe. Men vi er ikke sære på den måten at vi overtar førstelinjetjenstens arbeid. Vi tar imot klienter som førstelinjen ikke når, og kanaliserer dem videre inn i de ordinære kanalene. Vi kjemper for klientene også overfor sykehus og leger som en slags «advokater». Man kan kanskje si at vi representerer et integrert omsorgstilbud, hvor man bedre kan utnytte kompetansen som finnes både innen helsetjenesten og sosialtjenesten. Vi er kanskje en slags «helsefaglige sosionomer», og tror at feltpleiekompetanse på rus og helse bare er kunnskap og ferdigheter som kan bygges opp innenfor et integrert omsorgssystem ala Feltpleien. På den måten er det en spesialitet, som man ikke kan erhverve seg verken gjennom sosionom- eller sykepleierutdannelsen.

- Hva er ditt syn på at mesteparten av tiltaksapparatet for rusgiftavhengige nå skal over til helse?

- Jeg tror ikke det vil forandre på så veldig mye. Det kan for den saks skyld godt ligge der det ligger, sier koordinator for Feltpleien i Oslo kommune, Liv Heidi Bjerkmo.