Sosialt press

Sosialt press - for eksempel drikkepress - er et kjent begrep i mange sammenhenger. Det er rett og slett slik at mennesket, som sosialt vesen, påvirkes av sine medmennesker. Man "tar bølgen", når resten av fotballpublikum gjør det, man klapper når teaterstykket er slutt, når menigheten reiser seg, reiser man seg om man er aldri så mye ateist, man famler etter røykpakken når kompisene fisker fram sin, man skåler og drikker når de andre tar initiativ. I eksperimentelle studier har man påvist hvordan man ved hjelp av gruppepress kan få mennesker til å oppføre seg i strid med sin egen vilje og sin sunne fornuft. "Keiserens nye klær" er egentlig en fortelling om gruppepress.

Flertallsmisforståelsen

 At vi blir utsatt for sosialt press når noen nøder oss til for eksempel å drikke alkohol, det kan vi til nød forstå. Men finnes det også et sosialt press som ikke er uttalt? Sosialpsykologen,Ragnar Rommetveit lanserte begrepet "fiktivt sosialt press", etter at han i en studie oppdaget at flertallet av ungdommer i en vestlandsbygd mente at "de andre" var mye mer religiøse enn dem selv. Senere viste kriminologen, Ragnar Hauge, ved studier av 14-18-åringer i de nordiske hovedstedene, at de fleste hadde en tendens til å overvurdere de jevnaldredes alkoholbruk, sammenlignet med sin egen. Ved en ny studie av de samme personene fire år senere, ble det påvist at den største økningen i alkoholbruk fant man blant dem som i utgangspunktet trodde at de jevnaldrede drakk mer enn dem selv. Mange trodde at de andre gjorde det som nesten ingen gjorde, og så prøvde en hel del å leve opp til myten. Dette presset som denne feiloppfatningen av jevnaldringenes alkoholvaner utgjør, kaller Hauge "majoritetsmisforståelsen".

Knuteregler og annet press

Selv om det finnes studier som kompliserer disse sammenhengene noe, kan man kanskje bruke begrepet majoritetsmisforståelsen til å forklare noe av russefeiringens utvikling. Man kan for eksempel tenke seg at de omfattende "knutereglene" er et uttrykk for en kollektiv norm som russen oppfordres til å leve opp til. Selv om de fleste knutereglene er harmløse og morsomme, og russestyrene enkelte steder har tatt avstand fra de mest ytterliggående reglene, er de også uttrykk for en norm som dominante grupperinger innen russen, eller de valgte russestyrene oppfatter som ønskelige, eller som et krav fra russen selv.

Knuteregler som:

  • Drikke en kasse øl på 24 timer
  • Drikke en kasse øl på 6 timer
  • Drikke en flaske vin på 20 minutter
  • Ha sex med 17 forskjellige personer gjennom russetiden
  • Strippe på et kjøpesenter
  • "Vanne" en første- eller andreklassing
er alle uttrykk for avvikende og kanskje helseskadelig atferd, som det altså direkte eller indirekte legges press på russen i retning av å leve opp til.

Hva vil jeg - og hva vil de andre?

I Gallups spørreundersøkelse for Forbundet Mot Rusgift høsten 2002 blant vel 4000 avgangselever i videregående skole over hele landet, stilte man følgende spørsmål:

Hvilke av følgende forhold er viktige for deg for å få en vellykket russetid, og hvilke forhold tror du er viktige for de fleste av klassekameratene dine?

Elevenes avkrysninger på de forskjellige spørsmålsalternativene er i tabellen nedenfor markert som henholdsvis "Viktige for meg" og "Viktige for klassekameratene", mens de ikke avkryssede rutene på de samme spørs-målene er markert som henholdsvis "Ikke vurdert som viktige for meg" og "Ikke vurdert som viktig for klassekameratene".

De positive verdiene har overvekt

Heldigvis markerer de fleste at i utgangspunktet positive verdier som å få mange nye venner, å få nok poeng til eksamen, er viktige for å få en vellykket russetid. Her drar en del elever sine medelevers motiver mer i tvil, i og med at disse spørsmålene har fått lavere score når det gjelder elevenes oppfatning av hvor viktige disse målene er for klassekameratene.
Denne forskjellen blir imidlertid langt større når det dreier seg om spørsmålet å bli full på fest. Her hevder riktignok et betydelig antall (39,5 %) at dette er viktig for å få en vellykket russetid, men samtidig mener hele 67,2 prosent av elvene at dette er viktig for klassekameratene. Denne forskjellen, som kan oppfattes som en klar bekreftelse av at en majoritetsmisforståelse eksisterer, viser at temaer som ofte er omtalt og positivt framhevet i miljøet, kanskje også som gjenstand for skryt, skaper en oppfatning av at temaet er viktigere for andre enn for en selv. Noe av det samme kan man også se på spørsmålet om å ha sex med nye partnere. Riktignok er det her langt færre som mener at dette er viktig for russetiden, bare 16,3 prosent, men samtidig mener over dobbelt så mange at dette er viktig for klassekameratene.
Russeturer og -treff blir nok sett på som en begivenhet, og blir framhevet som viktig av over 70 prosent av elevene. Vi vet ikke nok om hva det er med disse arrangementene som skaper forventninger, men dersom man vurderer ut fra denne undersøkelsen, kan også russetreffene i tiden framover vente seg full oppslutning. Og innslag som det å være med på russebil eller russebuss eller få mange knuter i russelua oppfattes fortsatt som viktig for en vellykket russefeiring av omtrent halvparten av russen.

Tabell

Positive verdier undervurderes og avvik overvurderes

Dersom i utgangspunktet positive verdier, som å få mange nye venner og få nok poeng til eksamen, er utsatt for en negativ flertallsmisforståelse, mens mer tvilsomme verdier, som det å bli full på fest eller å ha sex med nye partnere, er utsatt for en positiv misforståelse, kan dette være en del av forklaringen på at russefeiringen har beveget seg i feil retning. Positive verdier blir undervurdert, og dermed mindre etterstrevelsesverdige, mens avvikende atferd blir overvurdert, og dermed en norm som en del føler press på å leve opp til.

Kan man snu en slik tendens?

Et forsøk som nettopp er gjennomført ved University of North Carolina, hadde følgende konklusjoner: Dersom man korrigerer misforståelsen knyttet til andre studenters drikking, kan man redusere alkoholbruken blant studentene, og spesielt storforbruket.
Kanskje kan informasjon om hvordan det egentlig forholder seg med russens drikking og andre former for negativ atferd, og at de fleste ønsker seg nye venner og god eksamen, bidra til at russen i større grad begynner å leve opp til sine idealer. Men dette betinger at man hele tiden følger utviklingen i russens vaner og utvikling gjennom kartlegging og forskning. Har vi råd til det? Har vi råd til å la være?

Referanser:

Ragnar Rommetveit: "Social norms and roles", Universitetsforlaget Oslo 1954
Ragnar Hauge: "Ungdom og drikkepress" i Norsk Tidsskrift om Alkoholspørsmålet 1967, 1934-39
Ragnar Hauge: "Kriminalitet som ungdomsfenomen", Aldus/Bonniers, Stockholm 1971
Willy Pedersen: "The Majority Fallacy Reconsidered", Acta Sociologica (1993) 36: 343-355
Robert Foss m.fl. "Enhancing a Norms Program to Reduce High-Risk Drinking Among First Year Students", University of North Carolina, 2003.

Se også FMRs temaside om Russ og rusgift