Foreslås integrert i ordinær spesialisthelsetjeneste

LAR anbefales integrert organisatorisk i helseforetakene i den spesialiserte tverrfaglige behandling for rusgiftavhengige, samtidig som LAR anbefales alminneliggjort faglig som del av det generelle tiltaksapparatet for rusgiftavhengige. LAR anbefales også regulert  gjennom samme lovgivning som annen spesialisert tverrfaglig behandling av rusgiftavhengige.

"

3 Sosial- og helsedirektoratet anbefaler

Integrering

• at LAR i Norge innarbeides i det spesialiserte tverrfaglige behandlingstilbudet for rusmiddelmisbrukere i spesialisthelsetjenesten.
• at gjeldende inntaks- og utskrivningskriterier, herunder krav om tiltaksplan, frafalles. I stedet utarbeides nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og rehabilitering. Det er ikke behov for å regulere substitusjonsbehandling særskilt i lov eller forskrift. Pasientrettighetsloven vil som en konsekvens av dette gjelde fullt ut.

Inn- og utskrivning

• at hovedmodellen som et trekantsamarbeide spesialistnivå/fastlege/sosialtjeneste fortsatt gjelder. De ulike parters rolle klargjøres i faglige retningslinjer.
• at forskrivning av opiater med substitusjonsformål avgjøres på spesialistnivå som i dag at utleveringsforskriften revideres i overensstemmelse med direktoratets samlede anbefalinger
• at vurdering av henvisninger til all spesialisert tverrfaglig rusbehandling, inklusive LAR, skjer i samme enhet i HF/spesialisthelsetjeneste.
• at indikasjon for igangsettelse av substitusjonsbehandling baseres på en egnet definisjon av opioidavhengighet.
• at substitusjonsbehandling bare kan avsluttes på medisinskfaglig grunnlag eller hvis pasienten selv ønsker det.

Målsettinger

• at LAR-tiltak skal ha rehabilitering som mål forstått slik at pasienten får hjelp til å oppnå sitt optimale funksjonsnivå.

Ressurser

• at en styrker kapasiteten og utvikler tverrfaglige integrerte tjenester i de kommunale velferdstjenestene for å ivareta målsettingen om rehabilitering for brukere i LAR, herunder den sosialfaglige oppfølgingsarbeidet med bruk av individuell plan, bolig, sysselsetting, nettverksbygging med videre.

Medikamentkostnader

• at departementet vurderer hvordan medikamentkostnadene i LAR kan dekkes av de samme ordninger som annen langvarig medikamentell behandling.
• at departementet vurderer hvordan utleveringskostnadene for medikamentene kan trekkes ut av budsjettene til LAR-sentrene.

Kontroll

• at substitusjonsmedisinering kontrolleres strengt for å hindre at substitusjonsmedisiner kommer på avveier, deriblant lekker til det illegale markedet.

Klage

• at departementet i forbindelse med den pågående harmoniseringen etter rusreformen vurderer å gi klienter i sosialtjenesten klageadgang når sosialtjenesten avslår deres ønske om henvisning til tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Faglige retningslinjer

• at det skal utvikles faglige retningslinjer for LAR med sikte på ikrafttredelse fra 1 januar 2007. Faglige retningslinjer kan blant annet omfatte
  • modeller/prosedyrer for samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene
  • modeller/prosedyrer for samarbeid mellom ulike tjenester innen kommunene
  • prosedyrer for inn/utskrivning
  • valg av medikament/innstilling på dose
  • kunnskapsbasert metodikk for rehabiliteringsarbeidet
  • verktøy for målstyring av LAR-arbeidet

Forskning

• at det avsettes midler til videre forskning om substitusjonsbehandling for å øke kunnskapstilfanget.

"

Forbundet Mot Rusgifts vurdering:

På denne bakgrunnen kan det slås fast at direktoratet vil integrere LAR i en samlet administrasjon av avhengighetsbehandling i helseforetakene. Noe frislipp av LAR til fastlegene og kommunehelsetjenesten innebærer ikke dette, men det innebærer et nært samarbeid med kommunene om å få til en  god oppfølging av hver enkelt LAR-pasient. Forslaget innebærer også differensierte målsettinger for hver enkelt pasient, dvs. at full rehabilitering til stoff-frihet, jobb/utdanning og bolig ikke lenger er de eneste kriteriene for å komme inn i LAR. Noen vil tolke dette slik at man legger opp til en lavterskel metadon-ordning av samme type som man ser i f.eks. Nederland. Det kan imidlertid også tenkes at man vil få målsettinger tilpasset det nivå og den motivasjon som den enkelte pasient befinner seg på ved inntreden i LAR, og at man holder åpent for en revisjon av målsettingen etter hvert som et høyere funksjonsnivå oppnås. - I FMR ønsker vi at man gjennom LAR skal sikte mot et høyest mulig rehabiliterings- og integrasjonsnivå, sier leder i FMR, Knut T. Reinås.

- Det innebærer at kommunene må få ressurser til å drive et sosialfaglig oppfølgingsarbeid, med bruk av individuell plan, bolig, sysselsetting og sosialt nettverk, noe det er stor mangel på i dag. Dersom ikke dette oppfylles, risikerer vi at pasienten overlates til seg selv, bare med medikamentet, og det var vel ikke meningen?, sier Reinås.

Han viser også til et utbredt ønske hos tunge heroinavhengige om å slutte med stoff. Ca. 80-90 prosent av de injeksjonsbrukerne som befinner seg i sentrumsmiljøene i de store byene har et ønske om å bli stoff-frie. Han advarer dem som tror at metadon eller subutex er en mellomstasjon mot dette målet. I prinsippet er LAR-behandling livslang, og de som forsøker å avbryte LAR-behandlingen går det ofte ikke bra med. Det er derfor viktig at vi ikke ser LAR-behandling som et billigere alternativ til medikamentfri behandling, men som et supplement til medikamentfri behandling, et supplement som dessuten stiller like store krav til oppfølging og samarbeid i førstelinjetjenesten som det medikamentfri behandling krever.

Du kan lese en positiv melding i  Aftenposten.  Hvordan to stoffbrukere ser på det, kan du også lese i Aftenposten.

Du kan lese en mer kritisk melding om oppfølgingen av metadonpasientene i Oslo i Dagsavisen.

Hele anbefalingen fra Sosial- og Helsedirektoratet kan du lese her