HjemNyheterBloggTidsskriftet Mot RusgiftOm FMRBli medBestill materiellArrangementerPresseEnglish
10099989796959492/939190898887868584838281807978777674/75737271706968676664/6563626160595857565554Abonnement
 

Temaer fra A til Å


Alkohol Rusbrus Alkohol og helse Alkoholfri livsstil Alkoholpolitikk Arbeidsliv Behandling Bokanmeldelser Cannabis Det Nytter Fakta om rusgifter Foreldre og barn Forskning Historie Avhengighetsbehandling Internasjonalt Kvinner Skadereduksjon Legalisering Linker Lover Metadon m.m. (LAR) Narkotika Narkotikapolitikk Overdoser Ordbok Positiv rus Psykisk helse Publikasjoner Rusgiftpolitikk Russ Skole (lærere og elever) Sprøyterom Studenter Terminologi Test ditt alkoholforbruk Rusgifter i trafikken
Hjem»Tidsskriftet Mot Rusgift»84»Forskere om kvinners forhold til alkohol

Forskere om kvinners forhold til alkohol

Av Ole Hjetland Falck

Publisert 2007-12-31

Kvinners alkoholbruk har endret seg vesentlig de siste årene. Kvinner drikker nå mer vin enn menn. Unge jenter drikker dobbelt så mye som for 10 år siden. Finnes det noe urovekkende i dette, bortsett fra den generelle kunnskapen om at når alkoholforbruket i en befolkningsgruppe øker, så øker også alkoholskadene? Her gjengir vi 3 norske forskeres synspunkter på ulike sider av forholdet mellom kvinner og alkohol.

Professor i sosiologi, Edle Ravndal, SIRUS:

edle-ravndal-100
  • l Kvinners alkoholforbruk i Norge er fordoblet i løpet av 30 år.
  • l Kvinnerollen virker både beskyttende og befordrende for kvinners alkoholbruk (gjennom ektefeller som drikker mye).
  • l Det er viktig å skille mellom forhold relatert til alkoholforbruk og forhold relatert til alkoholproblemer/avhengighet.
  • l Det er også viktig å skille mellom ulike grupper av kvinner med alkoholproblemer. Det er ikke så interessant å sammenligne kvinner og menn.
  • l Det er ikke mengden av roller som er viktig i forhold til alkoholproblemer, men mangel på ulike roller.
  • l Psykiske problemer, sivilstatus, familie, arbeid og nettverk er viktige arenaer å kartlegge dersom man vil forstå kvinners alkoholbruk og alkoholproblemer.
  • l Relasjonsperspektivet er viktig. Kvinners større vekt på/behov for relasjoner kan være med på både å forklare og å forebygge alkoholproblemer hos kvinner.

Overlege Kristina Kjærheim, Kreftregisteret

kjaerheim-100
  • l Brystkreft skiller seg fra de fleste andre kreftsykdommer ved at risikoøkningen inntreffer ganske tidlig.
  • l Alkohol har betydning for kreftrisikoen i Norge, også når det gjelder brystkreftrisiko.
  • l Alkoholkonsumet er en av de få risikofaktorene for brystkreft som kan modifiseres.
  • l Aktuelt konsum er viktigere enn tidligere konsum, dvs. det er aldri for sent å redusere konsumet eller kutte ut alkoholen.
  • l Interaksjoner med andre risikofaktorer og genetiske forhold gjør at risikoen ved et gitt konsum ikke er lik for alle. Høyrisiko-grupper kan eventuelt utpekes i framtiden, ettersom vi ikke vet nok om dette i dag.

Professor Ann-Mari Brubakk, St. Olavs Hospital

brubakk-100
  • l Alkohol er et av de giftigste stoffene for barnets hjerne vi kjenner til i svangerskapet.
  • l Fra den gravides blod trenger alkoholen direkte gjennom til fosteret. Det går rett til hjernen som er i utvikling gjennom hele svangerskapet. Alkohol er svært skadelig selv i små mengder.
  • l Skadene alkohol påfører fosteret deles i hovedsak inn i Føtalt Alkohol Syndrom (FAS) og Føtale Alkoholeffekter (FAE). FAS gir et spesielt utseende, vekstreduksjon, lite hode og/eller andre problemer med sentralnervesystemet. FAE gir derimot normalt utseende, men samme problemer med sentralnervessystemet. Skadene på sentralnervesystemet gir seg utslag i kognitive, motoriske og atferdsmessige problemer.
  • l Ca 70% av barn som er alkoholskadet har ADHD. Mange mener at det finnes spesielle perioder av svangerskapet hvor det er farlig å drikke alkohol. Men det er like skadelig å drikke tidlig som sent. Sannsynligvis er alkohol den hyppigste årsakene til mental retardasjon i verden.

Kalender


Ingen oppføringer.



 
Forbundet Mot Rusgift, Torggata 1, 0181 Oslo, tlf 23 21 45 26, faks 23 21 45 01, e-post: post@fmr.no