Innvandrerne og deres barn må integrere seg i vårt samfunn og ta del i vårt levesett, formaner vi. Men det finnes faktisk sider ved dagens nordmenn, slik vi har utviklet oss, der det synes like greit at de slipper å integrere seg.

Et pengeløft

Jeg undrer meg over hvorfor feiringen av fullført videregående skole er blitt som den er blitt her hos oss. Ikke i noe annet land driver de på slik. Vi blir neppe kvitt russevesenet, tvert imot har det utviklet seg til stadig større overdrivelser. Nytt av året er flere politisaker enn før og episoder med vold. Noen russ forteller at de har brukt opptil 40 000 kroner på russebuss. Sett ut fra enhver tenkbar synsvinkel er dette selvsagt sinnssvakt. Så er det også mange russ som gir en god dag i de mer hysteriske sider ved feiringen og tar det mer avslappet, uten å være muslimer av den grunn.

Sett fra utsiden har deler av russefeiringen i Oslo, Bærum og Asker anno 2008 vært et noe pinlig, noe vulgært og noe usjarmerende bilde på hvordan man nå innretter seg i vårt nyrike land. Vi drukner i fromme talemåter om ressursbruk og miljø, mens en del bortskjemt ungdom – speilbilder av en bortskjemt foreldregenerasjon – på få uker svir av beløp på ukultur og fyll som mennesker kunne overlevd på gjennom et halvt liv i andre deler av verden, blant annet i hjemlandene til våre nye landsmenn. Ikke rart dersom en del av elevene fra innvandrerfamilier skulle se med forakt på slik pengebruk og oppførsel hos sine norske medelever og oppfatte det som en skam.

Gammel moro

Russefeiringen hadde utviklet sine tåpeligheter allerede i de fjerne tider da jeg var russ. Jeg tenker tilbake på noen av de ting jeg deltok i, og priser meg lykkelig over at ingen var der til å sende bilder ut på internett tatt med mobilkamera av meg og mine venner i aksjon. Hvilket hell! Men den gang slapp vi i hvert fall å betale titusener av kroner for å dumme oss ut. Alt da fikk noen rask metning, kjedet seg etter en stund over krampaktig pliktfesting og fyll, og trakk seg bort før det var over.

Russefeiring er ikke det eneste som kan gjøre en nordmann brydd. Rapportene kommer nå om skoler i Oslos indre bydeler der orden og høflighet og respekt for læreren er gjeninnført etter at de er tatt over av innvandrere, til avløsning for den frekke og rotete adferd hos innfødte norske elever som ofte lever i uvitenhet om omgangsform.

Intet forbilde

En av Storbritannias mest kjente politikere fra Margaret Thatchers tid, den frittalende Norman Tebbitt, vanligvis ingen venn av innvandring, sa i et intervju: «Vår kultur er i dag i en slik tilstand at den vanskelig kan være et forbilde å be vår innvandrerbefolkning strekke seg etter – med flatfyll og folk som skjemmer seg ut, og familier i oppløsning.»

Det finnes områder hvor det å ta over dagens væremåte i våre land betyr å senke sitt nivå.

Ch. Mohammad Akram (f.v.) , Usman Mushtaq, Abdullag Azan, Awais Raja og Imran Afzal uttalte til Aften at de ikke ønsket å ta del i den fuktige russefeiringen. FOTO: JON-ARE BERG-JACOBSEN.

(Denne artikkelen er tidligere trykket i Aften den 21.05.08)