En av verdens raskest voksende byer, Bangalore er mest kjent for sin dataindustri.

I dag produserer byen dataingeniører for hele verden i tillegg til sin egen programvareindustri. Befolkningen antas å være et sted mellom 6 og 8 millioner mennesker. Det vet man ikke sikkert fordi mange av byens innbyggere ikke tilhører den privilegerte klasse som finnes i folkeregistrene, men snarere bor i slumstrøk eller på gata.

Manju har fast tilholdssted på et hjørne utenfor et tempel i bydelen Jayhanagar sammen med et par gatefamilier og 10-15 andre barn. Manju er 14 år, og vennene hans er i alderen fra knapt to til ca. 17-18 år. Manju har hatt sykdommen poliomyelitt. Noe som gjør at han har problemer med å gå. De deformerte beina og hendene gjør at han kan tjene penger på tigging. Kameraten hans, Raju er en kvikk gutt. Han ville helst gått på skole, men han tjener til livets opphold ved å hjelpe til på en parkeringsplass i nabolaget. For to rupi (40 øre) selger han parkeringsbilletter. Han ser etter bilene og hjelper sjåførene når de skal inn og ut av trafikken. Pengene bruker de to kameratene til mat, til kinobilletter og av og til kjøper de korrekturlakk.

- Jeg prøver å holde meg unna sniffinga, til forskjell fra han der, sier Manju og peker på en tredje kamerat. Han har korrekturlakkflekker på klærne og blikket er sløvt. Alle tre guttene har deltatt i et bevisstgjøringsopplegg som organisasjonen APSA, Association for Promoting Social Action, gjennomfører for gatebarna, men Manjus kamerat er ikke overbevist:

- Goldtooth sier vi har et valg, men hva slags valg har vi? spør han og peker på fortauet der de bor.

APSA bruker undervisningsopplegget Goldtooth som er laget av den kanadiske organisasjonen Street Kids International. Goldtooth er et opplegg for bevisstgjøring av gatebarn i forhold til bruk av rusgifter, spesielt sniffing. Formålet er at barna skal lære problemløsningsteknikker for å kunne håndtere dagliglivets problemer. Rollespill, tegninger, video og diskusjoner skal få barna og ungdommen til å forstå at de sjøl kan påvirke framtida si. Goldtooth er et moderne eventyr om en gutt som heter Karate og søstera hans, Nina, som kommer ut for både stoff og tøffe forhold på gata. På samme måte som gatebarn over hele verden må Karate og Nina klare seg mot slike halliker og stofflangere som Goldtooth. Historien handler om å bli voksen og oppleve både seier og nederlag. Dette problemet er stort blant gatebarn i mange storbyer rundt i verden og opplegget er oversatt til 12 språk og brukes over hele verden.

Gatebarna sniffer for å døyve sultfølelsen og flykte fra elendigheten i dagliglivet. Mange bruker det lille de har av penger til å kjøpe korrekturlakk og forsøker heller å skaffe mat på andre måter. Pengene får de fra tigging, søppelplukking eller fra småjobber. Manju vil heller bruke pengene til å gå på kino. Han elsker indiske filmer på det lokale språket, Kannada. Når kinoene viser filmer med hans store skuespillerhelt, Vishnuvardhan, kan han gjerne se filmen noen titalls ganger. Synge kan han også, og på oppfordring synger han gjerne tittelmelodien fra den siste filmen, «Surappa» (som er navnet på hovedpersonen i filmen). Vishnuvardhan har spilt i 175 filmer, og Manju sier han til og med har ringt skuespilleren fra telefonkiosken på gatehjørnet der han bor.

Manju og kameratene hans har hatt kontakt med APSAs utekontakter en stund. Gradvis er de i ferd med å bevisstgjøres, og noen av barna har gått tilbake til skolen for å fullføre grunnskolen.1

Stoff-situasjonen blant gatebarna i Bangalore

APSA har gjennomført en studie av tilfeldig utavalg gatebarn i samarbeid med andre organisasjoner som også arbeider i denne sektoren. Anslagsvis 100,000 barn bor på gata i Bangalore, og 50 til 60 nye barn ankommer byen hver dag. Undersøkelsen viser

  • Det største rusgiftproblemet er sniffing og alkoholbruk
  • Over 70% av gatebarn og barnearbeidere var stoffavhengig. Den yngste av misbrukerne var seks år gammel.
  • Innflytelse fra jevnaldrene på gata er den viktigste forklaringsgrunnen til at barna begynner med stoff.
  • Barn som har liten eller ingen kontakt med sine foreldre har større sjanse for å begynne med stoff, og for å fortsette å bruke det over lengre tid.
  • Barna har ofte liten kontakt med andre enn de som er i samme situasjon.
  • Sniffing medførerer generelt dårligere helse.
  • Barna forteller ofte om psykiske og følelesesmessige problemer.
  • Mange mister interessen for det daglige livet.
  • Depresjoner og gråtetokter forekommer.
  • Tilfeller av suisidale tendenser (tanker om selvmord) forekommer i forbindelse med stoffpåvirkning.
  • Mange av barna skader seg selv med skarpe gjenstander o.l. Som gir tydelige arr.
  • 51% av de som bruker stoff er også utsatt for høyrisiko seksuell atferd.