- Stilt overfor den storslagne natur, der et øyeblikksbilde av solnedgangen i et stille svart skogstjern, med hvite nøkkeroser og storlommens trolske rop, kan romme hele evigheten, fylles jeg av ydmykhet og respekt. Naturen skjenker sine gaver. Naturen er overdådig. Naturen skjenker glassene til randen. Jeg bare tar i mot og fylles av noe som er større enn meg. Det er nesten så jeg blir religiøs, sier Christer.
Christer har sagt farvel til bylivet for godt. Nærmere 300 episoder som Odd Barth i Hotell Cæsar holder.
- Det var moro så lenge det sto på, sier Christer. Det gjorde det greit å sjekke damer, men det var ikke bestandig like hyggelig å bli gjenkjent som nazisvinet Odd Barth.
Christer har bestandig vært glad i naturen. Han vokste opp i skogkanten på Sørumsand, der han ikke var store karen, før han stabbet av gårde ut i skogen. Der kunne han være i timevis. Han glemte tid og sted. Han klatret i trærne. Han bygde barhytter. Han spikka. Han leste overlevelsesbøker og spiste froskelår og halvkokte kreps. Han var på tiurleik. Han var på orreleik.
Christer dro med seg hjem alskens dyreliv.
- Jeg husker en gang jeg kom hjem med 21 padder. Da var det kvekking av en annen verden i hele nabolaget. Og da mormor forærte meg et akvarium fylte jeg det med salamandere og kreps, sier Christer, som en periode sørget for finansene gjennom salamandersalg:
- Jeg solgte salamandere på skolen for 5 kroner stykket til de som ikke var like godt bevandret i naturens gleder som meg selv.
Nå har han flyttet hjem til sin barndoms skog og tråkker de gamle stier.
- Jeg ante ikke hvor mye jeg egentlig savnet naturen, sier Christer, som nå er ute på turer i skog og mark så ofte han kan. For å ha selskap på turene har Christer fått seg bikkje. Bikkja Zorba III har blitt en trofast følgesvenn på turene. Zorba simpelthen elsker å være ute i naturen. Noen ganger får Christer med seg kjæresten, noen ganger kamerater, men noen ganger er det deilig bare å være alene - meg og moder jord, sier Christer.
I sin nyervervede kano oppsøker han gjerne stille, fredelige skogsvann, som det er så mange av på de kanter av landet. På speilblanke flater glir han gjennom de trolske skoger, der allslags vesener lever i sommernatten. En plutselig brusende fuglevinge, et skrømt fra et trehodet troll, et ulvehyl i natten - gir adrenalinkick av de sjeldne.
Christer har aldri med seg telt. Christer har alltid ligget under åpen himmel, helt siden han som 10-åring første gang overnattet ute. Noen ganger har han bygd seg barhytter og gapahuker, men han må kunne ta og føle på naturen. Han må kunne krafse seg ned i mose og lyng. Han må kunne kjenne duften av granbar og kvae i neseborene. Han må kunne blunke til stjernene, som de blunker til ham på sitt uutgrunnelige vis.
- Og ingenting er som å stå opp med solen; reise seg opp fra sitt leide, som solen reiser seg opp fra sitt, der langt bak alle blåner i øst; sette over kaffekjelen; ta et forfriskende bad, mens kaffen trekker; la seg varme dobbelt opp av den nykokte kaffe og den oppadgående sol. Da er det herlig å leve - å bare være til, sier Christer.
- Jeg kommer i nærkontakt med meg selv. Jeg samler krefter. Jeg lader batteriene.
- Flere skulle prøve dette livet: komme seg bort fra mobiltelefon, datamaskin, tv; komme seg bort fra overfylte kneiper og puber; komme seg ut i naturen, legge seg under åpen himmel, se på stjernene og filosofere over meningen med livet - la seg beruse av den brusende natur, om ikke for alltid, så for en stakket stund, sier Christer.
- Det er dessuten helt gratis og gir ingen bakrus.
"Naturopplevelse, kunst-opplevelse, skaperglede og seiersrus er også noen av de utallige former for positive rus-opplevelser mennesker kan ha."
Fra artikkelen "Positiv rus" i Mot Rusgift nr. 3-2004.