Statsbudsjettet

Kapittel 716 Statens Institutt for Rusmiddelforskning

Forbundet Mot Rusgift vil foreslå at tobakksforskning overføres fra SIRUS til Nasjonalt Folkehelseinstitutt.  Grunn: Nikotin er en nervegift, på linje med for eksempel koffein, og den nåværende plasseringen forkludrer forståelsen for de oppgaver SIRUS bør jobbe med.

SIRUS bør i større grad samarbeide med frivillige organisasjoner om forsknings- og publiseringsoppgaver. Grunn: SIRUS avslår i dag eksempelvis å delta i redaksjonsrådet for tidsskriftet Mot Rusgift, som er ideelt og ikke-kommersielt, men deltar i redaksjonsrådet for det kommersielle tidsskriftet ”Rus og samfunn” som utgis av Universitetsforlaget.

Kapittel 718 Rusmiddelforebygging

Post 21: Spesielle driftsutgifter

De regionale kompetansesentrene for rusgiftspørsmål må i større grad få i oppgave å samarbeid med de rusgiftpolitiske organisasjonene på forebyggingsområdet. Dette må legges inn som en føring i budsjett og tildelingsbrev for 2015.

Post 63: Rusmiddeltiltak

FMR vil peke på at ordningen med lokale rusgiftkoordinatorer (SLT/SALTO-koordinatorer) ser ut til å fungere godt. Men også her kan det gis generelle føringer om at frivillige forebyggingsorganisasjoner på rusgiftfeltet kan trekkes sterkere inn. For eksempel kan slike organisasjoner inviteres til samarbeid om lokallagsetablering i kommuner eller skolekretser hvor slike lag/grupper pr. i dag ikke er tilstede.

Post 70: Andre tilskudd

Tilskuddene til de rusgiftpolitiske organisasjonene har gjennom flere år vært for små, spesielt for mindre organisasjoner, som ikke oppfyller Helsedirektoratets krav om minst 700 medlemmer og minst 5 lokallag. Organisasjoner fungerer ikke alene på det nivået i 2015 og kan ikke måles bare på antall medlemmer og lag. FMR, som er en av feltets mest aktive organisasjoner, blir sterkt hindret i sin utvikling av små bevilgninger til drift og små prosjektbevilgninger. FMR ønsker mulighet til å utvide sitt arbeid på de høyere lærestedene.

At det ikke gis noen økning i tilskuddet til de frivillige organisasjonene på feltet, viser for liten forståelse for det forebyggingspotensialet som ligger i frivillige organisasjoner. Heller ikke ordningen for momskompensasjon for frivilligheten øker. Dermed fortsetter frivilligheten å skatte for innsatsen. Forbundet Mot Rusgift foreslår en ti prosents økning av post 70 i 2015, pluss at en årlig økning på 10 prosent til frivillig forebyggende rusgiftarbeid blir innarbeidet i den kommende opptrappingsplanen for rusgiftfeltet.

Kap. 5631 Aksjer i AS Vinmonopolet

Vinmonopolet er ett av de viktigste alkoholpolitiske instrumentene vi har. Denne stillingen blir nå i stor grad undergravd av det omfattende taxfree-salget. Dette fører til svært store tapte avgiftsinntekter for staten, samtidig som det er et paradoks at de tre mest helseskadelige varene, alkohol, tobakk og sukker blir tilbudt alle utenlandsreisende til sterkt rabatterte priser. Det er ingen tvil om at taxfree-salget øker alkoholforbruket vesentlig. På denne bakgrunnen ber FMR om at taxfree-ordningen blir avviklet.

Kapittel 719 Annet folkehelsearbeid

Forbundet Mot Rusgift vil peke på at arbeidet for å forebygge rusgiftskader henger i stor grad sammen med øvrig folkehelsearbeid. Vi vil henlede oppmerksomheten  på at det for eksempel innen idretten er en utvikling i retning av mer akseptering av alkoholbruk, først og fremst blant publikum, men også hos utøverne. Spesielt for arbeidet med forebygging blant barn og unge er dette et tankekors. FMR vil antyde at idretten bør være en alkoholfri sone, og at bevilgningspolitikken overfor idrettsbevegelsen bør avspeile dette, for eksempel i form av føringer i retning av alkoholfri aktivitet, spesielt overfor barn og unge.

Kapittel 720 Helsedirektoratet

Helsedirektoratet gjør en god jobb på mange områder, innenfor sine rammer. Men vi finner direktoratets forebyggingsvirksomhet innenfor alkoholområdet begrenset til mediakampanjer. Vi foreslår at direktoratet gis midler til å gjennomføre en landsomfattende kampanje med sikte på å redusere totalforbruket av alkohol. En slik kampanje må gjennomføres i samarbeid med kommunene og de frivillige organisasjonene.

Det foreslås at det på Helsedirektoratets budsjett innarbeides et tilskudd til tidsskriftet Mot Rusgift med kr. 300 000 kroner. Tidsskriftet er nå inne i sin 42. årgang, og er det eneste tidsskriftet på alkohol- og narkotikaområdet som ikke er kommersielt.

Kapittel 732 Regionale helseforetak

Forbundet Mot Rusgift vil uttrykke tilfredshet med at det er avsatt midler til styrking av behandlingstilbudet til rusgiftavhengige med 200 nye døgnplasser innen utgangen av 2015. Vi ønsker at disse skal anskaffes blant ideelle virksomheter, hvor eventuelle overskudd blir pløyd inn i virksomheten. For å sikre forutsigbarhet og bevare kompetansemiljøer, bør kontraktene inngås med sikte på langvarighet, og kontrollordninger utvikles i de regionale helseforetakene for å sikre at behandlingskvaliteten opprettholdes.

FMR vil peke på behovet for egne institusjoner for pasienter som er inne i LAR, og som har behov for psykososial behandling i tillegg til eventuelle ønsker om nedtrapping og uttreden av LAR. Dette vil også være et bidrag til å redusere overdosedødeligheten blant ex-LAR-brukere, og bør bli en del av handlingsplanen mot overdoser. Vi vil også peke på at den forsøksvirksomheten som nå pågår med naltrexon-implantater vil være et godt bidrag i så måte, og dette tilbudet bør utvides.

Forbundet Mot Rusgift vil peke på at mange pasienter innen TSB ikke møter opp til poliklinisk behandling p.g.a. egenandel,  og dermed ikke kommer i gang med den utredning/behandling de har behov for. Vi foreslår at egenandelskravet helt blir sløyfet for denne gruppen.

FMR er glad for at det i budsjettet blir understreket at TSB skal øke mer enn somatikken.  Også her trenges det kvalitetsforbedringer og etablering av nye tiltak. For å sikre at dette skjer, foreslår vi at de økte midlene til TSB øremerkes.

Drop-out fra døgninstitusjoner i TSB er et stort problem, særlig i de første ukene av behandlingsoppholdet, samtidig som gjennomføringsgraden er avgjørende for det endelige behandlingsresultatet. De som dropper ut, kommer også tilbake til behandlingskøene, og bidrar til konstant lange ventelister. FMR foreslår at alle behandlingsinstitusjoner innenfor TSB blir forpliktet til å motta pasienter på vilkår av Helse- og omsorgslovens §10-4, ”frivillig tvang”.

Kapittel 734 Særskilte tiltak til psykisk helse og rustiltak

Svært mange pasienter innen psykisk helsevern og barne- og ungdomspsykiatrien har avhengighetsproblemer, og svært mange innen TSB har psykiske problemer. Det er derfor viktig at det bygges opp kompetanse på avhengighetsbehandling også innen psykiatrien, og at TSB også har kompetanse til å håndtere psykiske problemer. Selv om det er to selvstendige tjenester, er det også nødvendig med en kompetansedeling mellom dem, slik at pasientene slipper å bli ”sendt” mellom dem, men at kompetanse blir ”hentet” når det for eksempel viser seg at en psykatripasient også har et avhengighetsproblem.

FMR foreslår at det gis et ekstra tilskudd til SERAF for å arbeide med forskning på selvhjelps- og brukerorganisasjoner innen TSB.

Programkategori 10.60 Helse- og omsorgstjenester i kommunene

Opptrappingsplan for rusfeltet

Forbundet Mot Rusgift viser til omtalen i budsjetteksten: ” Forebyggende tjenester vil derfor omfattes av planen, mens befolkningsrettede tiltak er behandlet i Meld. St. 30 (2011–2012) Se meg!.”

”Befolkningsrettede tiltak” eller primærforebyggende tiltak, som de også kalles, må i stor grad gjennomføres i kommunene. FMR vil peke på at kommunene råder over skoler, fritidsklubber, frivillighetssentraler, biblioteker og andre instanser hvor det er et stort potensiale for rusgiftforebyggende arbeid. Vi finner det derfor bekymringsfullt at primærforebyggende arbeid ikke omfattes av planen. Det vises for øvrig til våre synspunkter under Kapittel 719.

Kap. 765 Psykisk helse og rusarbeid

Regjeringen foreslår at ” Et felles kapittel for rus- og psykisk helsearbeid sikrer at både statlig forvaltning og tjenesteapparatet i større grad må se feltene i sammenheng.” FMR er usikre på om dette er et godt grep. TSB er en relativt ny behandlingsgren innenfor spesialisthelsetjenesten, og i omfang langt mindre en det psykiske helsevernet. Erfaring siden 2004 har vist at psykiatrien ofte blir den dominante part i slik fellesorganisering, og det er derfor viktig at TSB beholder sin organisatoriske og budsjettmessige selvstendighet. Dette kan en også bidra til å oppnå ved å øremerke midlene til TSB.

Vi ser at 200 millioner kroner som er inkludert i veksten i kommunenes frie midler er antatt brukt til rusgifttiltak og psykisk helsetiltak i kommunene. Dersom vi går ut fra at disse midlene skal deles likt mellom de to innsatsområdene, innebærer dette 100 millioner kroner til rusgifttiltak  i over 400 kommuner. Dette er ikke mye penger, når en tenker  det store underskuddet på oppfølgingstiltak overfor rusgiftavhengige i kommunene. Midlene må øremerkes til rusgifttiltak om de ikke skal forsvinne i det store kommunale sluket.

Samtidig foreslås det et kutt på 18 millioner kroner i til nå øremerkede midler til kommunale tjenester til mennesker med avhengighetsproblemer/psykiske problemer. Dette er etter vår mening uklokt.

Kapittel 780 Forskning

Rusmiddelforskningsprogrammet (programperiode 2013–2015)

Forbundet Mot Rusgift vil peke på at personer som på egen hånd, eller ved hjelp av behandling er blitt tørrlagte fra alkohol og andre rusgifter, har svært vanskelig for å finne miljøer hvor de ikke behøver å frykte drikkepress eller press om å bruke narkotika fra gamle bekjentskaper, og hvor de kan forankre sin nye tilværelse. Som et skritt på veien foreslår FMR at det blir en politisk målsetting at en så stor befolkningssektor som mulig skal være alkohol- og narkotikafri, og programmet bør ta inn i seg problemstillinger knyttet til hvilke hindringer folk støter på når de ønsker å bli eller forbli rusgiftfri. Dette gjelder ikke bare tidligere rusgiftavhengige, men også folk som ikke vil, tør eller kan bruke for eksempel alkohol. Vi tenker ikke bare på selvhjelpsgrupper, men også på hvordan frivillige organisasjoner med en rusgiftfri virksomhetsprofil kan integreres i et felles arbeid for å utvikle en så stor alkohol- og narkotikafri befolkningssektor som mulig.