COLOURBOX7485583.jpgTankegangen bak er at røyking av heroin er mindre helseskadelig ved at man unngår injeksjonsaktiviteten, og at det er langt mindre fare for overdose ved røyking enn ved injisering av heroin. Noen, bl.a. tidligere helseminister Jonas Gahr Støre, og det nye byrådet i Oslo har lansert tanken om at man også bør tillate heroinrøyking i dertil opprettede lokaler for heroinavhengige, dvs. i sprøyterommet i Oslo. Dersom det blir opprettet sprøyterom i Bergen, vil saken sannsynligvis også bli aktuell der.

 Det er svært vanskelig å få en injiserende stoffbruker til å gå over til røyking, fordi røyking krever tre ganger mer heroin pr. dose for å få tilnærmet samme ruseffekt, noe som følgelig krever tre ganger så mange kroner pr. dose. Det blir langt dyrere å røyke heroin i lengden enn å injisere. Derfor er det som regel sånn at folk som røyker heroin, og dem er det noen av, etter hvert går over til å injisere, for å få mest mulig rus for pengene, mens det er svært sjelden at noen går motsatt vei.

”Vår sønn døde av hjertestans etter ti måneder som rusfri etter heroinrøyking ca to år”, skriver en mor til FMR. Selv om det er erkjent at heroinrøyking er mindre overdosefarlig enn injeksjoner, er det ikke ufarlig. Lungekreft og lungeproblemer er en fare hos hyppige heroinrøykere, i tillegg til faren for overdoser. Avhengighetsutvikling er også en sikker konsekvens. Heroinrøyking er på ingen måte en helsefremmende aktivitet.

Bort fra heroinlivet

Siden heroin, uansett inntaksmåte, må regnes som det mest overdosefarlige stoffet, bør den offentlige målsettingen være å få så mange som mulig av de injiserende stoffbrukerne bort fra heroinlivet gjennom å tilby behandling og oppfølging, istedenfor å tilby brukerne av et illegalt stoff lokaler hvor de kan befeste sin tilknytning til heroinkulturen og det medfølgende narkotikalivet.

En viktig innvending er også at tiltaket bare i liten grad når den aktuelle målgruppen, nemlig dem som i løpet av et år dør av overdoser. «Bare» ca. 34 prosent av dødsfallene skyldes inntak av heroin, mens a. 40 prosent skyldtes inntak av andre opioider. Etter hvert må en også begynne å bekymre seg om andre stoffer. I løpet av perioden 2010-2014 døde 30 mennesker av det syntetiske stoffet PMMA.

Ikke en homogen gruppe

COLOURBOX4409069.jpgDet er heller ikke er en homogen gruppe rusgiftavhengige som blir utsatt for overdoser. Mange av disse er folk i stor nød. En undersøkelse som ble gjennomført i Oslo for noen år siden viste at det var flere risikogrupper som trengte ulike tiltak. De som var i fare for å begå overdose var ekempelvis de bostedsløse, rusgiftavhengige som kom utenbys fra og folk med avhengighetsproblemer som kom ut av fengsel eller behandling uten noen som helst oppfølging.

Det er en stadig større andel av dem som opplever overdoser som gjør det med alkohol og legemidler samt metadon, og for disse vil ikke heroinrøyking i eller utenfor sprøyterom ha noen særlig betydning.

Tall fra USA viser også at man der med flere ganger høyere overdoseforekomst enn i Norge henviser til forskrevne opioidholdige medikamenter som hovedårsak til de høye overdosetallene.

Som andre mennesker

Heroinavhengige er ikke annerledes enn andre mennesker. Men mange av dem har en annerledes historie både før heroinbruken tok til og negative opplevelser som det harde gatelivet har påført dem. De har alle mulighet for et bedre liv. Skal man få til dette trengs det å gjøre noe med grunnene til at noen fortsetter å bruke heroin for å komme bort fra virkeligheten, enten dette er traumer fra seksuelle overgrep, omsorgssvikt, vold og andre vanskelige erfaringer fra oppvekst og ungdomsliv og psykiske lidelser, i tillegg til selve heroinavhengigheten. Dette krever hardt arbeid, først og fremst fra den heroinavhengige selv. Han eller hun må gjennomgå behandling, med sikte på rehabilitering, habilitering og integrering i samfunnet. Men vi som befinner oss på den andre siden, som hjelpere, pårørende, pådriverorganisasjoner og behandlingsapparat må gjøre det så lett som mulig å gå denne veien ut av stoffbruken. Bestrebelsene for å få heroinbrukere til å røyke heroin truer med å holde dem fast i stoffbrukerlivet istedenfor å peke på veien ut og hjelpe dem inn på behandlingsveien. Jeg mener at å satse på heroinrøyking ikke er veien å gå, hverken som metode for å få ned overdosetallene eller for å få brukerne ut av heroinavhengigheten.