Høy på adrenalin

— Adrenalinrus er det beste rus i verden, sier skihopper Anette Sagen. Hun forklarer at gleden ved skihoppet begynner tidlig i hopp-prosessen, allerede i heisen begynner det å krible. Sagen forbereder seg mentalt ved å forestille seg at hun skal hoppe bra. Og så hopper hun. Helst langt, høyt, lenge og bra.
— Når du setter deg på bommen, så vet du at du kommer til å gjøre det bra. Når man kommer over kulen og kjenner at det går langt og høyt, skjer det en eksplosjon av adrenalin, og man blir virkelig, virkelig glad. Jeg vet ikke en gang hvordan jeg skal beskrive det, forteller Sagen, som for anledningen er i Lillehammer for å trene.

Tidlig ute

Skihopperen fikk sine første ski i ett-årsalderen, og vant sin første skihoppkonkurranse allerede som 4-åring. Vinnerhoppet ble utført på slalåmski, i en mindre kjent lokal konkurranse, og ga mersmak. Som et resultat fortsatte Sagen å hoppe ned slalåmbakken på slalåmski, og i en alder av 11 år fikk hun sine første vaskeekte hoppski.

Nå om dagen hopper hun mye. Og høyt. Og lenge. Og helst bra.

— Hvor mange skihopp tilbakelegger du i sesongen?
— Å gud, det er mange. I sommerhalvåret hadde jeg 350, sier Sagen, og forklarer at det ikke er noe problem å hoppe om sommeren. Da hopper man fra porselen, og lander på plastikk.
— Snø er helt klart best. Man hopper bedre, dessuten er underlaget bedre, legger Sagen til.

— Sinnssykt!

Opplevelsen hun husker best, inntraff 5. mars 2004, i Vikersund. Etter krangling med Det Internasjonale Skiforbundet, som ikke tillot kvinner å hoppe i bakker med en viss bratthet, fikk hun til slutt lov til å hoppe. Hun flesket til, og slo sin egen personlige rekord med 40 meter på første hoppet, et hopp på 171,5 meter. Rett etterpå utvidet hun litt til - med et hopp på 174,5 meter.
— Det var helt sinnssykt! Hopp gir meg kick, det er derfor jeg driver med det! Sier Sagen, som også har hoppet rundt 150 hopp fra fallskjerm.
— Jeg er ute etter den store adrenalinfølelsen, skyter hun inn.

Reptilskrekk

Selv om Sagen er beintøff, har hun menneskelige sider. Hun er redd for reptiler, og hater meitemark.
— Det høres kanskje teit ut, men jeg friker ut hver gang jeg ser en meitemark, sier Sagen. I tillegg til reptilskrekk, får hun ved enkelte anledninger brutale humørsvingninger av skihoppene.
— Hvis man hopper dårlig, blir man i dårlig humør, innrømmer Sagen.
— Men hvis man derimot hopper godt, blir man i veldig bra humør. Og er hoppet veldig bra, kan man være rusa på hoppet lenge etter man har landet, forteller Anette.

"Den som snakker med fjellklatrere, fallskjerm-hoppere, windsurfere, eller ungdom som er bitt av skateboardbasillen, vil få høre om den intense følelsen av spenning og befrielse som kan oppstå mens aktiviteten pågår, for ikke å snakke om den enorme lykkefølelsen som oppstår når en har "klart det"". Fra artikkelen "Positiv rus" i Mot Rusgift nr. 3-2004