Flere slike tester har blitt markedsført de siste årene,
hvorav ca. halvparten (7-8) vil bli evaluert i ROSITA-prosjektet.
Folkehelseinstituttet vil stå for referanseanalysene i prosjektet.
ROSITA er et samarbeidsprosjekt mellom fem EU-land og Norge, i tillegg til
fem amerikanske stater. Prosjektet støttes av det amerikanske National Institute
of Drug Abuse (NIDA) og National Highway Traffic Safety Board (NHTSB). Den
norske delen av prosjektet er et samarbeid mellom fire politidistrikt og
Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning ved Folkehelseinstituttet. I
løpet av prosjektperioden skal politiet i Norge evaluere 4-5 forskjellige
tester, mens andre tester blir evaluert av samarbeidspartnere i andre land. Alle
resultater vil bli tilgjengelig for alle deltagerland.
Hurtigtestenes brukervennlighet, både med tanke på bruk i veikanten og på
politistasjonen, skal evalueres av politiet. Testene som inngår i prosjektet kan
måle opiater, cannabis, kokain, amfetaminer, ecstasy og benzodiazepiner
(sistnevnte kun for få tester). Stoffkonsentrasjoner i spytt er svært lave for
mange av stoffene (eksempel benzodiazepiner og cannabis), noe som krever tester
med høy sensitivitet. En positiv spyttest indikerer imidlertid nylig
stoffinntak, i motsetning til urinprøver som kan være positiv lang tid etter
inntak (dager-uker). I prosjektet vil politiet stå for utprøvingen av
hurtigtestene. Parallelt vil det tas en ekstra spyttprøve som sendes sammen med
blodprøven til Folkehelseinstituttet for analyse.
Resultatet fra hurtigtestene vil sammenlignes med blod- og spyttanalysene,
hvor blodprøvene benyttes som "gullstandard". Blodprøvene vil følge
standardprogram for analyse og fortolkning for saker med mistanke om påvirket
kjøring. Spyttprøvene vil bli analysert med en spesifikk metode som inkluderer
25-30 forskjellige illegale stoffer og medikamenter.
Du kan lese mer om dette hos Folkehelseinstituttet.