arsak-500.jpgIndividuelle, sosiale og samfunnsmessige rammer

Alkohol er den mest utbredte rusgiften i vår kultur. Ca. 90 prosent av befolkningen bruker alkohol. Vi blir derfor født inn en alkoholtradisjon som forteller oss når, hvor, hvorfor og hvordan vi skal bruke alkohol. For de fleste unge er det derfor ikke et aktivt, selvstendig valg å begynne å bruke alkohol, det er noe som forventes. Når mange opplever at alkoholen fyller en positiv funksjon for dem, faller det naturlig at den alkoholbruken som først begynte som et resultat av nysgjerrighet, drikkepress, eller kulturelle forventninger, fortsetter. Alkoholbruk har derfor lite med god eller dårlig moral å gjøre. Å velge å avstå fra alkohol er derimot et aktivt, selvstendig valg, et valg som gir frihet til å utforske andre muligheter for avkobling og positiv rus, som gir muligheten til å vise solidaritet med alle som ikke kan, vil, eller tør bruke alkohol, til å vise etisk bevissthet og sosial ansvarsfølelse.

Alkoholskadeforebygging

At en stor del av alkoholbrukerne pådrar seg individuelle alkoholskader eller påfører andre skader eller ulemper på grunn av alkoholen, medfører at samfunnet må sette grenser for alkoholbruken, i form av restriksjoner som salgs- og skjenketider, avgifter på alkohol, forbud mot alkohol i trafikken osv. Dette kan dempe alkoholskadene noe, men aldri avskaffe alkoholproblemet. Folks eget engasjement gjennom bl.a. å avstå fra alkohol og arbeide for alkoholfrie samværs- og fritidsmiljøer er derfor også et viktig alkoholskadeforebyggende samfunnsbidrag.

Frihet til – eller frihet fra?

Noen ser på friest mulig tilgang til alkohol og færrest mulig alkoholrestriksjoner som et spørsmål om personlig frihet. Men friheten til å drikke alkohol når og hvor en vil kan samtidig krenke andres rett til frihet fra fyll og annet ubehag som følger med alkoholen. Den frihetsberøvelse som en alkoholavhengighet representerer viser også at alkoholbruken ikke bare representerer frihet, men også individuell ufrihet. Maksimal frihet for flest mulig mennesker krever derfor innskrenkninger i muligheten til å drikke alkohol og at så mange som mulig avstår fra alkoholbruk.

Tilgjengelighet, sosial akseptering og etterspørsel

Det enkleste svaret på hva som er årsakene til problemet er at rusgiftene er tilgjengelige, og at det finnes en tradisjon og en kultur for å bruke dem. Som med andre varer vil også bruken av alkohol og andre rusgifter øke dersom tilgjengeligheten øker. På samme måte vil bruken øke dersom den sosiale aksepteringen og etterspørselen øker. Dette kommer til uttrykk som et marked som etterspør for eksempel alkohol. Rusgiftenes avhengighetsskapende evne gjør at markedet blir en spesielt sterk drivkraft. Tilgjengelighet og sosial akseptering/etterspørsel av for eksempel alkohol påvirker hverandre gjensidig,  og kan bidra til at alkoholforbruket øker, slik det har gjort i Norge i tiden etter 2. verdenskrig.

Økonomiske interesser

Men noen har også økonomisk interesse av at alkoholforbruket opprettholdes og øker, og disse bidrar til å øke tilgjengeligheten og forsterke alkoholaksepteringen og etterspørselen. Alkoholprodusentene, vin- og brennevinsimportørene, ute- og reiselivsbransjen, og store deler av det frivillige organisasjonslivet bidrar til å holde alkoholtilgjengeligheten oppe ved å gjøre seg økonomisk avhengige av å omsette alkohol, og forsterker dermed alkoholkulturen. Massemedia omtaler alkoholvarer og dem som omsetter alkohol i positive vendinger gjennom vinspalter, reiselivs­reportasjer og lignende.

Bryte drikkepresset

Vi mennesker er flokkvesener. Vi har ofte en tendens til å gjøre slik andre gjør. Dersom alkoholvanene og -kulturen tilsier at vi skal bruke alkohol i bestemte situasjoner, så blir det selvsagt at vi skal gjøre som de andre. Bevisst eller ubevisst kan dette oppleves som et drikkepress. FMRere velger å bryte dette drikkepresset ved aktivt å avstå fra å bruke alkohol. På den måten vil vi også vise at det er mulig å leve og ha et godt liv uten alkohol, noe som ikke minst vil være viktig som forbilde for neste generasjon.

arsak2-500.jpgSymptomteorien

Noen har ment at årsakene til rusgiftproblemet skulle ligge i dårlige økonomiske og sosiale forhold, eller i genetiske forhold hos enkeltmennesker, og at for eksempel et alkoholproblem bare er et symptom på disse forholdene. Men denne symptomteorien kan ikke forklare alle de negative innslagene i folks liv som fylla representerer, utført av helt normale alkoholbrukere, og som faktisk utgjør den største delen av alkoholskadene.

Men mennesker har ulik sårbarhet, som psykiske problemer, traumer fra barndommen, genetiske disposisjoner, lever i vanskelige sosiale relasjoner osv. Dette er tilstander som er vanskelige i seg selv, men som kan bli enda vanskeligere dersom de kombineres med bruk av alkohol og/eller andre rusgifter.  Alkohol- og narkotikaproblemet er derfor ikke et symptom på disse bakgrunnsfaktorene, men et symptom på at alkohol eller andre rusgifter er blitt brukt av sårbare grupper, noe som igjen henger sammen med generell tilgjengelighet og sosial akseptering av rusgiftbruken. Det er mange eksempler på at rusgiftavhengige som har greid å komme seg ut av sin avhengighetstilstand, også har greid å bearbeide og løse mange av sine andre problemer, enten helt på egen hånd eller med god hjelp av andre.

Alkoholkulturen – alkoholtradisjonen

Den store alkoholbruken medfører problemer for individer, grupper og samfunn, ikke bare på grunn av mengden av fortært alkohol (som faktisk er lavest i Europa), men også på grunn av måten det drikkes på. En liberal alkoholpolitikk har ikke ført til færre alkoholskader. Forsøkene på å føre forbruket over fra brennevin til vin og øl har ikke ført til færre skader. Ideene om at man kan behandle storforbrukerne, mens måteholdsdrikkerne kan fortsette å bruke alkohol har heller ikke ført til færre alkoholskader eller kontroll med alkoholproblemet. Den generelle debatten om alkoholkulturen er i stor grad blitt overlatt til vinspaltistene i de største avisene.

Alkoholtradisjonen er et sett av forventninger, normer, atferd, holdninger og effekter som har alkohol som et felles midtpunkt, og som til sammen utgjør et fast mønster. Tradisjonen består av mange ulike slags alkoholvaner som har dannet seg gjennom meget lang tid her i landet. Vår alkoholtradisjon er også spesiell for Norge. Andre land har pga. sin spesielle historie og spesielle klimatiske og geografiske forhold andre alkoholtradisjoner (jfr. Frankrike, Tyskland). Normene som inngår i alkoholtradisjonen styrer konsumet. Dette leder fram til likeartet atferd i menneskenes alkoholvaner. Normene viser menneskene hvordan, hva, når, hvor og hvor mye man skal drikke av alkohol i ulike situasjoner.

Alle disse normene lærer vi gjennom den oppdragelse vi får og gjennom den påvirkning miljøet rundt oss og hele samfunnet utsetter oss for.

Alkoholtradisjonen er en av de aller sterkeste tradisjoner som finnes i vårt samfunn. Den inngår som et markant innslag i alle samfunnslag og miljøer. Dette innebærer at den også er en viktig del av vår sosiale arv. Vi blir altså født inn i et visst sosialt miljø med alle dets sterke alkohol-indoktrinerende innslag. Dette innebærer i praksis at vil blir født inn i alkoholtradisjonens forventninger, normer, atferd, holdninger og effekter.

Vi velger ikke å bruke alkohol. Det «valget» blir vi født inn i. Man «tar stilling» lenge før man kommer i situasjoner der det er aktuelt selv å bruke alkohol.   n

Spørsmål

I programforslaget sies det at alkoholbruk ikke har noe med god eller dårlig moral å gjøre. Men er ikke mennesker ansvarlige for sine handlinger?

På hvilken måte kan det hevdes at å avstå fra alkohol og arbeide for alkoholfrie fritidsmiljøer er alkoholskadeforebygging?

I programmet skisseres motsetningen frihet til/frihet fra. Hva skal vi legge størst vekt på?

Tilgjengelighet, sosial akseptering av alkoholbruk og etterspørsel etter alkohol blir skissert som gjensidige drivkrefter i alkoholpolitikken. Stemmer dette?

Blant de økonomiske drivkreftene bak alkoholutviklingen blir også nevnt enkelte frivillige organisasjoner. Kan du nevne eksempler på at disse har økonomiske interesser i alkoholomsetningen?

Er du enig i at det er et drikkepress i samfunnet? Hvordan gir det seg eventuelt utslag?

Det hevdes ofte at alkoholproblemet bare er et symptom på bakenforliggende sosiale og psykiske problemer. Hva mener du om det?

Det hevdes at man vanligvis ikke tar stilling til om man skal bruke alkohol eller ikke, men at det er et valg man blir født inn i.  Er ikke en slik påstand det å gjøre oss alle om til roboter?

Send dine reaksjoner til post@fmr.no