Av Knut T. Reinås
Det finnes både kjemiske og ikke-kjemiske rusmidler. PC-spill framkaller rus. Spilleautomater framkaller rus.
Og alkohol framkaller rus. Men hva er rus egentlig?
Hva er rus?
Rus kan defineres som en kjemisk prosess i hjernen. Moderne neurobiologisk
forskning har vist at alle psykoaktive stoffer har den egenskapen at de i
hvert fall påvirker visse deler av vår hjerne. Hver gang man bruker et
psykoaktivt stoff, vil disse områdene aktiveres. Det blir økt aktivitet i
de millioner av nerveceller som finnes her. Og det er ganske typisk at det
skjer når psykoaktive stoffer tilføres. Andre stoffer som virker på
hjernen, og som ikke har ruseffekt, vil ikke virke på disse områdene. Denne
aktiviseringen av disse områdene vil for de aller fleste ledsages av en
følelse av velvære, av belønning, av glede. Man har kalt disse områdene av
hjernen for hjernens lystsenter. Frigjøring av dopaminer i dette lystsenteret blir økt i faser hvor disse systemene er aktivisert.
En enkel teori er at de psykoaktive stoffene ganske enkelt kaprer
disse områdene i hjernen og stimulerer dem kraftigere enn det naturlige
stimuli kan gjøre. Den kjemiske rusen blir på en måte et altoverskyggende
fenomen som utkonkurrerer de naturlige stimuli på disse områdene.
Spørsmålet er: Er disse naturlige stimuli også rusmidler? Kan de framkalle
rus? Det er sannsynlig at f.eks. de nye pengespillautomatene skaper
neurobiologiske endringer i hjernen av dette slaget. Og som andre rusmidler
skaper de også avhengighet. Kalle Gjesvik ved Høgskolen i Troms driver
forskning på chatteavhengighet, hvor stimuliene fra samværet på Internett
faktisk skaper en svært dyptgripende avhengighet. Og PC-spill skaper som man ser svært kraftige kjemiske endringer i disse delene av hjernen.
h2>Hva er rusens normale funksjon i menneskelivet?
Vi bør kanskje også se på hva som er rusens normale funksjon i
menneskelivet. Menneskets naturlige rusbehov har vært dekket på mange måter
opp gjennom historien, og blir det også i dag. Livet byr på mange
rusframkallende situasjoner, som dans, sex, musikk, seiersopplevelse,
naturopplevelse, kjærlighetfølelse osv. Alle disse rusopplevelsene
korresponderer med kjemiske endringer i hjernen, endorfiner blir frigjort
og man kommer i løftet eller til og med ekstatisk stemning, rus. Dersom
noen aktiviteter oppleves som særlig tilfredsstillende for et menneske, vil
man kunne få en særlig dragning mot disse. Man får fenomener som for
eksempel spilleavhengighet, nymfomani, spising i overmål osv., som i dag
psykologisk sett blir vurdert som former for rusavhengighet. Generelt kan
man si at jo mer tilfredsstillende aktiviteten oppleves, og jo lettere
dragningen kan tilfredsstilles, jo større fare vil det også være for at den
skal få avsporende innvirkning på individets liv. Det kan altså se ut som
om det er en sammenheng mellom en aktivitets evne til å tilfredsstille et
rusbehov og hvor farlig den er for et individ. Det er her viktig å
opprettholde et balansert syn, hvor man anerkjenner det positive i
menneskets rusbehov, og i rusframkallende aktiviteter, samtidig som man
anerkjenner farene.La oss slå fast at mennesket ikke er født med noe
naturgitt behov for psykoaktive stoffer. Men det er født med et behov for
oppløftede sinnstilstander, rus, noe psykiateren Johan Cullberg omtaler som
"regresjon i jegets tjeneste".
Skal alkohol og illegale stoffer ha monopol på rusen?
I daglig tenkning og omtale har alkohol - og etter hvert også illegale
stoffer - mer og mer kommet til å representere rusen. Når vi i dag snakker
om rus, tenker mange automatisk på sinnstilstander framkalt ved bruk av
alkohol eller andre kjemiske rusmidler. Derfor får vi for eksempel
velmente, men paradoksale slagord som "rock mot rus", noe som i
utgangspunketet er like meningsløst som "rock mot sex" eller "rock mot
tørst", eller - for den saks skyld - "rock mot naturen" (Kanskje noe av
forklaringen på at velmente forebyggingsaktiviteter ikke alltid slår like
godt an?). De psykoaktive stoffenes prinsipielle virkning er at de
stimulerer de samme områder av hjernen som også blir stimulert ved
aktiviteter som ikke forutsetter inntak av kjemiske stoffer. Og de
stimulerer dem sterkere og mer tilfredsstillende enn det naturlige stimuli
vanligvis kan klare, og i alle fall med langt mindre anstrengelse. Den
naturlige rusen blir utkonkurrert av den kjemikalieframkalte.
Konklusjonen etter denne gjennomgangen er at den naturlige, ikke-kjemiske rusen, til tross for PC-spill og spilleavhengighet, må ha en positiv definisjon, , siden behovet for oppløftede sinnstilstander, rus, er naturgitt. Vi trenger imidlertid negative begreper for å beskrive de fenomener vi har mest problemer med, først og fremst kjemikalier(alkohol og narkotika), som mest utbredt forstyrrer denne rusbalansen i hjernen.,
Det blir da viktig å skape et skille mellom to hovedtyper av rus: 1. Den
naturlige, positive rus, som framkalles av sansestimuli, og 2. Den kjemiske
rus, som oppnås ved inntak av rusframkallende kjemikalier. (Til denne siste
formen for rus ligger også de innlærte forventninger, holdninger og
effekter som bidrar til denne rusens styrke og framtreden).
Dersom man også skal ha en tilsvarende opprydding på årsakssiden, bør man
skille mellom ikke-kjemiske (naturlige) rusmidler og kjemiske rusmidler.
Siden rusmiddelbegrepet alene blir for vidt til å dekke de psykoaktive
stoffene, bør vi vurdere andre begreper. Selv har jeg foreslått begrepet
rusgift. Med "gift" tenkes her på stoffer som i forholdsvis liten mengde
virker skadelig på den levende organisme (Arbeidernes leksikon). Det blir
viktig å ha et negativt ladet begrep, siden rusbegrepet i seg selv er
positivt og naturlig.
Kan ordbruk tilsløre virkeligheten?
Vi vet at dagens ordbruk ikke gjenspeiler det som sies ovenfor. Det ønskes at avhengige skal bli "rusfri". Er det det vi ønsker? Ønsker vi ikke at folk skal ruse seg på sanseopplevelser, men kutte ut de kjemiske stoffene, rusgiftene?
Når rusmiddelbegrepet blir brukt kun om de kjemiske stoffene, begrensen man på den ene siden menneskenes ruskapasitet til kun de tilført kjemiske opplevelsene, og på den andre siden underslår man den farlighet som disse stoffene representerer. Kokain er ikke bare et "middel", det er en gift.
Det foreslås at man begynner å bruke disse begrepene:
- Ikke rusmiddel - men rusgift
- Ikke rusfri - men rusgiftfri
Les om PC-avhengighet her. Les en artikkel om positiv rus her.