Tidsskriftet RUSFRI

Det registrerte alkoholforbruket

Utgangspunktet for statistikken over det registrerte salget av alkohol i Norge er Vinmonopolets oppgaver over salg av brennevin, sterkvin og svakvin, Vin og brennevinsimportørenes forenings (VBF) tall for salg til hoteller, restauranter og kafeer (HORECA), Bryggeriforeningens oppgaver over salg av øl, Toll- og avgiftsdirektoratets oppgaver over avgiftsbelagte alkoholdrikker og oppgaver fra Statistisk sentralbyrå.

Solgte vareliter alkohol totalt

* Bryggeriforeningens medlemmer.
Klasse d tilsvarer pilsnerøl, sterkt øl er alt øl over 4.75 volumprosent
# Øl importert og/eller solgt av VBFs medlemmer

I 2004 utgjorde salget gjennom hoteller, restauranter og kafeer 12% av brennevinsomsetningen, 10% av omsetningen av svakvin, 5% av omsetningen av sterkvin, 20% av omsetningen av rusbrus og 25% av ølomsetningen.

Setter vi alkoholinnholdet i brennevin, sterkvin, svakvin, pilsnerøl og øl fra VBF, sterkt øl og rusbrus til henholdsvis 39,4%, 18%, 12%, 4,7%, 6% og 4,7%, blir tallene omregnet til ren alkohol følgende:

Solgte liter alkohol regnet i ren alkohol

* Bryggeriforeningens medlemmer.
Klasse d tilsvarer pilsnerøl, sterkt øl er alt øl over 4.7 volumprosent
# Øl importert og/eller solgt av VBFs medlemmer

Regner vi forbruket om til per innbygger 15 år og over, får vi følgende tabell:

Forbruket av registrert alkohol per innbygger 15 år og over (ren alkohol)

* Bryggeriforeningens medlemmer.
Klasse d tilsvarer pilsnerøl, sterkt øl er alt øl over 4.7 volumprosent
# Øl importert og/eller solgt av VBFs medlemmer

Det uregistrerte alkoholforbruket

I følge SIRUS’ landsomfattende intervju-undersøkelse i 2004, var forbruket fra de ulike uregistrerte kilder slik per innbygger 15 år og over:

Forbruk av ren alkohol per innbygger 15 år og over i følge intervju-undersøkelsen i 2004

# Inklusiv såkalt folkøl med alkoholinnhold 3,5 volumprosent
* Registrert salg er differansen mellom all alkohol og den uregistrerte alkoholen

Av tallene går det fram at de som ble intervjuet oppga at de i gjennomsnitt hadde drukket 2,85 liter alkohol som stammet fra butikker og skjenkesteder i Norge. Nå vet vi imidlertid at det registrerte forbruket utgjorde 6,26 liter. Ifølge tabellen ovenfor har da folk ikke oppgitt mer enn 46 prosent av den registrerte alkoholen de faktisk har drukket.

Det er altså klart at folk systematisk undervurderer sitt eget alkoholforbruk ved intervjuundersøkelser. Det samme gjelder ved andre forhold hvor et stort forbruk blir sett på som uheldig, som for eksempel tobakksrøyking.

Om en forutsetter at folk undervurderer sitt alkoholforbruk likt uansett hvor forbruket stammer fra, kommer en fram til tabellen under. Den viser alkoholkildenes andeler av de ulike alkoholdrikker.

Alkoholkildenes markedsandeler per drikkesort i prosent

Om vi i stedet for å se på hvor store markedsandeler de forskjellige alkoholkilder har per drikkesort, ser på deres andel av det totale alkoholmarkedet, blir bildet som i tabellen under.

Alkoholkildenes andel av det totale alkoholmarkedet i Norge

Fordeler vi det uregistrerte forbruket på det som stammer fra legale (hjemmelaget vin og import fra utlandet minus det som er innført over kvote) og illegale kilder (HB, smuglersprit og det som er innført fra utlandet over kvote), kommer vi fram til følgende tabell.

Den illegale og legale alkoholens andel av alkohol¬markedet.