Hvorfor kamp mot rusgift?

Som en følge av denne aktiviteten har det også vært opprettet offentlige organer som har hatt rusgiftene som spesialoppgave. Hvor godt disse organene har arbeidet, har imidlertid vært avhengig av hvor sterkt kravet fra de rusgiftpolitiske og folkelige organisasjonene har vært om offentlig innsats på rusgiftområdet.

Har en særegen kamp mot rusgift sin berettigelse idag? Svaret er ja, og det kan delvis begrunnes med at rusgiftene øver innflytelse på så mange samfunnsområder at en ikke kan overskue problemet fra et helsepolitisk, sosialpolitisk, kulturpolitisk, miljøpolitisk, kvinnepolitisk, oppvekstpolitisk, økonomisk eller allmennpolitisk ståsted. Dersom det skal lykkes å få en helhetsforståelse for rusgiftenes individuelle og samfunnsmessige betydning, må det bygges opp omfattende kunnskaper og spesialkompetanse på rusgiftspørsmål. Slike kunnskaper kan bare bygges opp innenfor organisasjoner og organer som har rusgiftspørsmålet som spesialoppgave.

Den andre delen av begrunnelsen for en særegen rusgiftkamp henger sammen med den første og ligger i rusgiftskadenes omfang og karakter på en rekke samfunnsområder.

1. En demokratisk og positiv samfunnsutvikling, i tråd med FMRs allmenne verdigrunnlag, vil kreve aktive, engasjerte, problemorienterte, samfunnsbevisste mennesker, som er villige til å se virkeligheten og framtida som de er, og vil gjøre noe for å forandre og forbedre forholdene. Rusgiftbruken endrer folks virkelighetsoppfatning, både under påvirkning og etterpå, og skaper unnvikende holdninger og fluktønsker. Dersom en slik sløvende virkning får masseomfang, og det har den, øver det innflytelse på utviklinga på alle samfunnsfelter, i favør av de få på bekostning av de mange. Samfunnsvirkning nr. 1 vil vi derfor kalle sløving.
2. Rusgiftbruken påvirker prioriteringene i samfunnet på en slik måte at umåtelige ressurser blir brukt til å bøte på skader forårsaket av rusgifter, mens andre oppgaver ikke blir løst. På samme måte blir økonomiske og menneskelige ressurser kanalisert inn i produksjon, distribusjon og salg av rusgifter, en totalt forkastelig bruk av ressurser i et samfunn som skriker etter løsning av offentlige og kollektive oppgaver. At fruktbar jord blir brukt til dyrking av råstoffer for rusgiftproduksjonen og verdifulle matvarer omgjort til alkohol i en verden med matmangel, understreker behovet for at noen sier ifra. Samfunnsvirkning nr. 2 vil vi kalle økonomiske skader.
3. Rusgiftbruken skaper i mange tilfeller store sosiale problemer for brukeren sjøl, og for omgivelsene. Vanskelige arbeidsmiljø, ungdomsmiljø og boligmiljø blir gjort enda vanskeligere gjennom spredning av rusgifter. Rusgiftbruken medvirker også til økt kriminalitet. Dette gjelder spesielt voldskriminalitet, men også vinningskriminalitet, promillekjøring og økonomisk kriminalitet. Usikkerhet, angst og utrygghet, følger i rusgiftenes fotspor. Miljøer hvor rusgiftavhengighet og fyll er et problem, viderefører gjerne sine rusgiftvaner, -holdninger og -problemer til neste generasjon. Samfunnsvirkning nr. 3 vil vi kalle sosiale skader.
4. Helsekadene er en viktig del av rusgiftenes virkning. Av disse er de skadene som oppstår under akutt kjemisk rus de mest omfattende, fordi de rammer flest. Med den rusgiftkultur vi har, hvor store deler av befolkningen av og til eller ofte bruker alkohol eller andre rusgifter for å oppnå rus, betyr dette at "normalbrukerne" av f.eks. alkohol, gjennom sine rusgiftvaner, utgjør en vel så stor belastning på det offentlige helseapparatet som langtids storforbrukere, i form av ulykker, skader og vold. Overføring av HIV-AIDS og andre kjønnssykdommer i sammenheng med bruk av alkohol og narkotika, trafikkulykker og voldsskader er eksempler på slike skader. I tillegg kommer skader som alkohol- og narkotikaavhengighet, skader på indre organer på grunn av langvarig storforbruk, økt fare for hjerte og karsykdommer osv. Sinnslidelser som henger sammen med rusgiftbruk er vanlige. Psykiske skader hos barn og/eller ektefelle av rusgiftproblematikere viser at slike helseskader ikke bare rammer rusgiftbrukeren sjøl men også dem som står han/henne nærmest. Samfunnsvirkning nr. 4 - Helseskader, forårsaket av først og fremst alkohol, men også av andre rusgifter, er en av de aller største negative folkehelsefaktorene i landet.