www.fmr.no

AN-undervisning i skolen:

Kunnskap om rusgifter er viktig – uansett

Publisert 2007-04-19

- Forbundet Mot Rusgift mener at elevene har rett til å vite hva stoffer og alkohol gjør med dem og hvilke faremomenter de innebærer, uansett hvilken forebyggende effekt det måtte ha. Dette hevder redaktør, Knut T. Reinås i siste nummer av tidsskriftet Mot Rusgift. Kunnskapsminister Øystein Djupedal og professor i pedagogikk, Thomas Nordahl, vil legge mer vekt på læringsmiløet.
En SIRUS-rapport har vist at kunnskapen om alkohol- og narkotika var dårlig både i grunn- og videregående skole, og at feiloppfatninger ble mer og mer framtredende jo eldre elevene blir.
- Det er ytterligere et argument for å intensivere rusgiftundervisningen, og gjøre det smart, slik at ikke media blir elevenes viktigste informanter i rusgiftspørsmål, sier Reinås.  
Det seneste nummeret av tidsskriftet Mot Rusgift handler om skolens ansvar for rusgiftundervisning i skolen. I tidsskriftet sier både kunnskapsminister, Øystein Djupedal og professor i pedagogikk, Thomas Nordahl, at det viktigste forebyggende tiltaket vil være å få til et godt læringsmiljø i skolen. Nordahl, som er hovedforfatteren bak rapporten ”Forebyggende innsatser i skolen”, hevder imidlertid at det lar seg gjøre å utvikle gode rusgiftforebyggende programmer. Han vil ikke gå god for den negative holdning til rusgiftundervisning i skolen som f.eks. ” NOU 2003:4 ”Forskning på rusmiddelfeltet” la opp til.
- I forhold til den NOU-en har nok vi i denne kunnskapsplattformen vår sett på et bredere omfang av problematferd enn kun rusgiftatferd, og vi vet at de som har et rusgiftproblem ofte også har andre atferdsproblemer, samtidig som vi har forholdt oss spesifikt til skolebaserte problemstillinger, i motsetning til NOU-en. Og når vi forholder oss til et bredere tilfang av atferdsproblemer, spesifikt til skole, ser vi at en del skoler lykkes godt, i et generelt forebyggingsarbeid, når de greier å etablere gode miljøer for læring, sier Nordahl til Mot Rusgift.
Læreplanverket forteller hvilken kompetanse elevene skal ha etter 7. trinn, 10. trinn og etter videregående opplæring. Dette innebærer at skolen står relativt fritt til å bestemme når rusgiftundervisningen skal legges inn. Rent konkret tar Læreplanverket tak i rusgiftproblematikken i kompetansemålene i forskjellige aktuelle fag:
I Naturfag skal elevene få informasjon om og diskutere helseskader som kan oppstå ved bruk av ulike rusgifter (etter 7. trinn) og gjøre greie for hvordan bruk av rusgifter kan føre til helseskader og drøfte hvordan den enkelte og samfunnet kan forebygge helseskadene (etter 10. trinn).
I Samfunnsfag skal elevene drøfte spørsmål omkring problematikk knyttet til tobakk og ulike rusgifter, analysere utviklingen av rusgiftbruk og røyking i Norge og reflektere over holdninger til rusgifter.
I videregående opplæring dreier hovedområdet ”Kropp og helse” seg om hvordan kroppen er bygd opp og hvordan kroppen påvirkes og endres over tid. Respekt og omsorg for andre står også sentralt innenfor området.
I dette nummeret av Mot Rusgift finnes også en artikkel av styreleder i Actis, Dag Endal, som vurderer Nordahl-utvalgets framgangsmåte ved evaluering av de frivillige organisasjonenes rusgiftforebyggende arbeid i skolen. Prosjektleder, Kjetil Vesterås i Juvente dokumenterer hvordan Nordahl-utvalget og Juvente ikke har vært i dialog når det gjelder programmet "Rusfri diil".
I en artikkel viser SLT-koordinator i Karmøy kommune, Eivind Jahren, hvordan rusgiftundervisningen kan legges opp for å få gode effekter av innsatsen.
Du finner det siste nummeret på nett her.