www.fmr.no

Venstre og rusgiftpolitikken

Mitt ambisiøse prosjekt om å gjennomgå samtlige politiske partiers rusgiftpolitikk fikk et brått opphold, grunnet litt mye å gjøre. Men nå fortsetter vi, i dag med Venstre.

Jeg sa i mitt innlegg ”Påvirket rusgiftpolitikken valgkampen?” at Venstre var ett av de to partiene med en liberal rusgiftpolitikk, som ble straffet av velgerne for dette. Det er sikkert mange grunner til at det gikk som det gikk for Venstre ved Stortingsvalget.. Hvorvidt rusgiftpolitikken var en av dem, kan leseren selv bedømme.

Kilde: ”Frihet og ansvar. Et sosialliberalt samfunn. Venstres stortingsvalgprogram 2009-2013.”

Venstres hovedomtale av rusgiftområdet finnes i et eget kapittel i Stortingsvalgprogrammet, kalt ”Rusomsorg”. Det gjengis i sin helhet. Men partiet har også punkter om rusgiftpolitikk under mange andre av overskriftene i programmet, delvis som kulepunkter, og delvis som litt lengre begrunnelser. Disse er blitt klassifisert etter samme mønster som hos de øvrige partiene jeg har blogget om, nemlig:
 
”8.9 Rusomsorg
Venstres utgangspunkt i ruspolitikken er at vi skal bekjempe rusavhengigheten, ikke de rusavhengige. Rusavhengighet må derfor primært møtes med medisinske og sosialfaglige virkemidler, ikke straff.
Venstre ønsker en rusomsorg som tar utgangspunkt i at ingen mennesker er like, ingen skal bli gitt opp, og at alle mennesker skal ha et verdig og trygt møte med det offentlige, uavhengig av livssituasjon. Derfor ønsker vi å styrke all rusbehandling, inkludert
rehabilitering og tilbud til pårørende.
Blandingsmisbruk med alkohol er økende. Forbruk av rusmidler generelt henger også sammen med kriminalitet og skader.
Venstre mener det er viktig å sørge for gode lavterskeltilbud for ungdom med rusavhengighet. Samtidig må det eksistere tilstrekkelig med medikamentfrie behandlingsinstitusjoner. Venstre vil ha mer fokus på årsakene til at enkelte blir rusavhengige.
Legemiddelassistert rusbehandling (LAR) har for rigide regler. Venstre vil myke opp systemet slik at sidemisbruk ikke automatisk fører til at du blir kastet ut av LAR. Videre er Venstre åpne for å ta i bruk andre, nye behandlingsmetoder.
Mange overdoser og dødsfall kunne vært unngått hvis den rusavhengige fikk behandling med en gang avrusning var ferdig.Venstre vil derfor innføre en garanti om behandlingstilbud etter avrusning.”
 
Kommentar:
Venstre begynner med å beskrive det synlige problemet , som begynner med at folk har fått rusgiftproblemer, og sier lite om årsakene, og hva vi kan gjøre med dem. De vil ha ”fokus” på årsakene, men det er uklart hva som regnes som årsaker. Å begrense tilgjengelighet og alminnelig forbruk av rusgifter, ser ikke ut til å være i fokus. Derfor ønsker partiet ikke straff, og det er da heller ikke straffbart å drikke alkohol. Bruk av narkotika er derimot straffbart, og partiet sier lite om all narkotikabruk skal være straffri, eller om de lovforbud vi har hatt til nå skal håndheves.
Derimot kan jeg godt være enig i at avhengighetsproblematikk bør møtes med sosial- og helsefaglige virkemidler – dersom den avhengige ønsker hjelp. Men det er også en kjensgjerning at svært mye av den illegale narkotikaomsetningen skjer nettopp ved salg fra brukere som selv er avhengige. Denne aktiviteten må stoppes, og da er også politi og strafferettsapparat et nødvendig onde. Særlig siden Venstre selv sier at bruk av rusgifter ”henger sammen med kriminalitet og skader”.
Jeg registrerer med glede at Venstre ønsker å styrke all avhengighetsbehandling, inkludert rehabilitering og tilbud til pårørende. Jeg skulle gjerne sett dette konkretisert, men partiet understreker at det ønsker flere medikamentfrie behandlingstilbud.
Venstre har en stereotyp oppfatning av LAR, når de hevder at man ”automatisk” blir kastet ut av LAR dersom man har tilleggsbruk av andre stoffer. Slik er det ikke.
Venstre er også åpne for å ta i bruk ”andre behandlingsmetoder”. Man kan jo lure på hva dette er, men i kulepunktene framgår det at det bl.a. gjelder et prøveprosjekt med heroinforskrivning.
Venstre går inn for en garanti om behandlingstilbud etter avgiftning. Dette er et svært godt programpunkt, som hvis det ble innfridd, ville forbedre avhengighetsbehandlingen mange hakk. Men det forutsetter også at man er villig til å bevilge de nødvendige kronene til å bygge ut det behandlingstilbudet som skal ta imot de avgiftede uten ventetid..
 
Forebygging
Under punktet om godt læringsmiljø i skolen finner vi:
                    ”Det er viktig å forebygge psykososiale problemer / rusproblemer hos elever. Venstre vil derfor styrke skolehelsetjenesten for alle elever, fra barneskole til den videregående skolen.”
 
Kommentar:
Vel og bra. Men her finner vi intet om rusgiftundervisning i skolen eller om elevenes rett til å få undervisning om alkohol og narkotika, slik de også får undervisning om ernæring, seksualitet, trafikk, miljø osv.
 
Kontrollpolitikk
• Opprettholde det høye nivået på alkoholavgifter.
Kommentar: Dette er bra, men ingen begrunnelse.
 
Under punktet om ”Trafikksikkerhet” skriver partiet:
• Vurdere å innføre alkolås i busser, ferjer og annen yrkestransport.
Kommentar: Dette er også bra, og vil utvilsomt bidra til å øke trafikksikkerheten.
 
Under punktet om ”Mer verdiskapende matproduksjon” skriver partiet
• Tillate produsenter av alkoholholdige drikker å informere om produktene sine på egne Internett-sider, slik Vinmonopolet i dag har adgang til.
• Tillate demonstrasjonssalg og servering ved besøk i produksjonslokaler eller i tilknytning til disse.
Kommentar: Her vil partiet legge til rette for reklame og markedsføring av innenlandske alkoholprodukter. Dette vil undergrave det norske alkoholreklameforbudet, ikke bare ved at det blir gjort unntak for norske produkter, men også ved at en slik forskjellsbehandling mellom norske og utenlandske produkter snart vil bli dømt ulovlig i EFTA-domstolen, og dermed vil hele alkoholreklameforbudet falle. Et lite gjennomtenkt forslag.
 
Under overskriften ”Et åpent og distriktsvennlig tjenestetilbud” skriver partiet:
”Venstre mener at åpningstider for tjenestetilbud bør fastsettes i et samspill mellom tilbydere, brukere og samfunnet. Det er ikke staten, men de lokale folkevalgte som best kan vurdere åpningstidene for tjenestetilbudet i sin kommune. Det bør derfor ikke være statlige begrensninger på åpningstider i butikker eller for salg og skjenking av alkohol. Åpningstidsbegrensninger skal bare kunne fastsettes av den enkelte kommune.
Derfor vil Venstre:
• Fjerne statlige åpningstidsbegrensninger.”
Kommentar: 
Ideelt sett bør lokaldemokratiet være så utbredt som mulig. Men noen regler må gjelde for alle i samfunnet. Vi trenger trafikkregler på alkoholfeltet også. Forskning og erfaring viser at kortere skjenketider fører til mindre vold. Altså er det fornuftig å innføre kortere skjenketid over hele landet. Hvorfor har ikke lokalpolitikerne allerede gjort dette? Fordi nærheten til den lokale skjenkenæringen gjør det vanskelig for lokalpolitikerne å motstå press. Redselen for ”handelslekkasje” til nabokommunene gjør også at de ikke har full frihet til bare å tenke på folkehelsen. Hver for seg tror jeg mange lokalpolitikere er glade for at staten overtar ansvaret for fastsettingen på dette området. Det blir ennå mye slingringsmonn for lokalpolitikerne å bestemme over.
 
Behandling/rehabilitering
Derfor vil Venstre:
• Etablere flere behandlingsplasser og bedre ettervernstilbud for rusavhengige.
• Tilby poliklinisk behandling eller langtidsplass innen 24 timer etter akuttavrusning.
Kommentar:  Begge disse punktene er gode programpunkter, men det er langt fram før dette behovet er dekket.
 
• Legge til rette for lavterskeltilbud for ungdom med rusavhengighet eller rusproblemer kombinert med psykiske og sosiale vansker..
Kommentar:  Det er uklart hva slags lavterskeltilbud partiet ønsker. Men ungdom – med eller uten psykiske og sosial vansker har i utgangspunktet et langt liv foran seg, og trenger aktiv behandling med sikte på tilbakeføring til deltakelse i samfunnet. Det er mulig partiet og jeg er enige, men det dunkelt sagte er kanskje det dunkelt tenkte? ”Lavterskeltilbud”, slik vi kjenner dem, er gjerne forbeholdt langtkomne rusgiftavhengige med noen år på baken. Ungdom vil oftest ikke være i behov av den slags tilbud.
 
• Etablere flere akuttavrusningsplasser
Kommentar: .Det trenges virkelig flere plasser for akutt avgiftning, spesielt i de største byene. Men dersom Venstres programpunkt om behandlingsgaranti innen 24 timer slår til, kan kanskje antallet gjengangere reduseres, slik at behovet for avgiftning også vil bli noe mindre.
 
• At flere rusavhengige blir dømt til behandling i stedet for fengsel når de begår kriminelle handlinger.
Kommentar: Dette er jeg sterkt enig i. Men et hovedproblem er at mange rusgiftavhengige får korte dommer, slik at de ikke kommer ordentlig i gang med behandlingen før dommen er over. Det vil derfor være riktig også å etablere behandlingstilbud innenfor fengslene, noe som er på gang, med eventuell frivillig overføring til behandlingstiltak utenfor fengslet etter soning. Et problem her, er at ventetidene for behandling i spesialisthelsetjenesten også er lang, og vanskeliggjør en smidig overføring. Men Venstre vil jo øke antallet behandlingsplasser, så da kan kanskje det ordne seg?
 
• At rusavhengige får tilstrekkelig bolig- og rehabiliteringstilbud utenfor rusmiljøer.
Kommentar: Lettere sagt enn gjort. Men boliger i små enheter, med oppfølging fra kommunen, kan være en løsning. Dette gjelder naturligvis personer som fortsatt har et avhengighetsproblem, men også personer som har gjennomgått behandling og er stoff- og alkholfrie. Avhengigheten er som regel bare ett av problemene, og forutsetningen for en bedre funksjon i forhold til samfunnet, er at man har et sted å bo.
 
• At det åpnes for å bruke flere legemidler enn metadon og Subutex i behandlingen.
Kommentar: Politiske partier burde kanskje i større grad begrense seg til å trekke opp de store linjene på helseområdet, og ikke i for stor grad gå inn i detaljer. Det brukes i dag en rekke medikamenter i behandling av rusgiftavhengige, og i LAR foreløpig 3, nemlig metadon, Subutex og Suboxone. Det er eksperimenter i gang med flere andre. Venstre er i beste fall uklare når det gjelder dette programpunktet. Mistanken er imidlertid tilstede, om at dette henger sammen med følgende programpunkt:
 
• At fastleger kan gi substitusjonsbehandling for sine pasienter uten å måtte søke via AV.
Kommentar: Venstre har en god stund vært forkjempere for at leger selv skal avgjøre om de vil gi substitusjonsbehandling til sine pasienter. Noen leger er kompetente til dette, men de fleste ikke. Og hva har legene å stille opp med, dersom de ikke skal samarbeide med sosialtjenesten om bolig, oppfølging, med NAV om attføring/arbeidsmuligheter osv.
Etter de nye LAR-retningslinjene, som snart kommer, vil alle leger kunne henvise til avhengighetsbehandling i spesialisthelsetjenesten, hvor også substitusjonsbehandling er en av flere metoder. Det vil i alle tilfelle være fastlegene som tar hånd om den medisinske behandlingen av pasienten i kommunen, inkl. LAR-medisinering, men dette etter godkjenning av og i samarbeid med spesialisthelsetjenesten.
 
• At aldersgrensen for legemiddelassistert rehabilitering (LAR) fjernes, men kriterier for inntak og utskrivning skal vurderes individuelt.
Kommentar: I praksis er det dette som ligger inne i det nye forslaget til retningslinjer for LAR. Selv om aldersgrensen opp til nå har vært 25 år, har denne kun vært veiledende. I praksis har alle pasienter som er blitt søkt inn til LAR blitt vurdert individuelt.
 
• Innføre et prøveprosjekt med heroinassistert behandling for de aller tyngste brukerne som ikke har hatt nytte av annen medikamentell behandling.
Kommentar: Venstre har vært det partiet som iherdigst og lengst har fremmet dette standpunktet. I praksis viser det seg at det ikke er de dårligste brukerne som blitt tatt inn i heroinprogrammene i land som har begynt med heroinutdeling, fordi disse ikke er i stand til å tilpasse seg det strenge regime som slik utdeling er nødt til å foregå innenfor. Heroin er et korttidsvirkende preparat, og vil i større grad enn LAR-preparater som metadon og subutex gjøre brukeren avhengig av behandlingsapparatet, ved at oppmøte 2-3 ganger daglig vil være nødvendig. Lansering av et heroinprogram vil forsinke den nødvendige oppbyggingen rundt det LAR-programmet vi allerede har, og bør derfor ikke iverksettes.
 
• Sørge for at kommuner som ønsker å ha sprøyterom, fortsatt skal få mulighet til det.
Kommentar: Venstre har bidratt til at Oslo fortsatt har et sprøyterom, etter at byrådet foreslo å legge det ned i fjor. Det samme forslaget ligger på bordet under budsjettbehandlingen i Oslo kommune nå, og Venstre vil sikkert gjøre hva de kan for å unngå stengning. Rent faktisk har sprøyterommet i Oslo ført til at ca. 1500 registrerte brukere kan ha en dose heroin på seg, uten at politiet kan gripe inn. Svært få av disse bruker noen gang sprøyterommet. Men legalisering av heroin bekymrer kanskje ikke partiet.
Rent faktisk ble sprøyteromsloven vedtatt gjort permanent i Stortinget i sommer, så i praksis har alle kommuner nå fått den frihet i dette spørsmålet som Venstre vil. Tiltaket er imidlertid så dyrt og effekten så tvilsom, at det er lite trolig at andre kommuner vil opprette sprøyterom, dersom Oslo nå legger ned sitt.
 
• Gi Helsetilsynet adgang til å ilegge kommuner dagbøter eller stenge kommunale rustjenester ved påpekte mangler.
Kommentar: Helsetilsynet har så vidt jeg vet en slik hjemmel i dag. Men er det hensiktsmessig å stenge kommunale tjenester hvis de er mangelfulle? Det betyr jo at brukerne går fra et dårlig tilbud til ikke noe tilbud i det hele tatt. Det ville vel vært bedre å pålegge kommunene å utbedre tilbudet, eventuelt med tidsfrister og trussel om dagbøter?
 
Under avsnitt 3.5 ”Voksenopplæring og livslang læring”
vil Venstre:
• Gjennomgå opplæringstilbudet for dem som faller utenfor det ordinære arbeidslivet, herunder rusavhengige og asylsøkere, samt voksne som allerede er i arbeid.
Kommetar:  Dette er vel og bra, og bygger vel på den antakelsen at tilbudet ikke er bra nok. Da er det ikke nok å gjennomgå, da må det også gjøres noe.
Når det er sagt, så er det bl.a. spesiell grunn til å peke på det tradisjonelle skoletilbudet ved bo- og arbeidskollektivene og enkelte andre institusjoner, som tidligere, før Rusreformen, ble drevet som en del av behandlingstilbudet ved disse institusjonene. Dette er vanskeliggjort etter at spesialisthelsetjenesten tok over, fordi de regionale helseforetakene mener at undervisning ikke er spesialisthelsetjenestens oppgave. Dette synet bygger imidlertid på en manglende forståelse for avhengighetsproblematikkens sammensatte natur, og at hele mennesket bør få behandling, inklusive de negative effektene av tapt skolegang. Dersom Venstre vil ta opp denne saken, vil de få min fulle støtte.
 
Under avsnittet 8.5 ”Psykisk helse”
vil Venstre:
• At pasienter med kombinerte rus- og psykiske problemer får samtidig behandling for både sin ruslidelse og sin psykiske lidelse. Kapasiteten må økes slik at pasientene kan komme i gang med avrusning mens de fortsatt er motivert.
Kommentar: Setning nr. 1. Prinsippet om samtidig behandling for både avhengighetslidelse og psykisk lidelse er godt. I praksis vil man ofte diagnostisere en av delene først, og så vil man etter hvert også avdekke den andre lidelsen. For eksempel kan en person som kommer inn med en åpenbar avhengighetsdiagnose, når vedkommende blir avgiftet, også etter hvert vise at han/hun har en psykisk lidelse. Eller en psykiatripasient viser etter en stund at han/hun også har et avhengighetsproblem. I begge tilfeller bør prinsippet være at pasienten blir behandlet der han/hun er, men at man henter inn forsterkninger og kompetanse nok til å behandle den lidelsen pasienten ikke er innlagt for. For eksempel at man ved en behandlingsinstitusjon for avhengighetslidelser henter inn kompetanse fra psykiatrien, for å kunne gi behandling også på dette området, dersom en pasient har behov for det.
Setning nr. 2. Kapasiteten på avgiftning kan veksle rundt i landet. Men hovedproblemet er ikke å komme i gang med avrusning, men å komme videre i behandling mens motivasjonen ennå er der, slik Venstre har pekt på gjennom sitt forslag om behandlingsgaranti.
 
Under avsnitt 8.7 ”Tannhelse”
vil Venstre:
• Utvide dagens tannhelseordning med offentlig fullfinansiering til utsatte grupper slik at blant annet rusavhengige og kronikere får gratis behandling.
Kommentar: Støttes.
 
Under avsnittet 10.7 ”Barnevern” skriver Venstre:
”Ungdom som har vært under barnevernets omsorg trenger også trygge voksenpersoner etter fylte 18 år. Dette er viktig, siden vi vet at barnevernsbarn er særlig utsatt for å møte problemer i voksenlivet på områder som utdanning, arbeid, bolig og inntekt. I tillegg er det risiko for rusmisbruk, kriminalitet og psykiske problemer.Venstre mener vi må gi et bedre tilbud til denne gruppen og det krever en styrking av ettervernet.”
Kommentar: Støttes, men dette ble veldig generelt.
 
 
Under avsnittet 12.2 ”Straff”
vil Venstre:
• Styrke og videreutvikle muligheten til å motta behandling i institusjon for rusmisbruk og sykdom under soning.
• Utvide dagens prøveordning med narkotikaprogram med domstolskontroll slik at rusmiddelmisbrukere kan dømmes til betinget fengsel med vilkår om å gjennomgå et individuelt tilpasset rehabiliteringsopplegg.
Kommentar: Støttes.
 
Under avsnittet 13.4.2 ”Et sterkere lokaldemokrati”
vil Venstre:
• Gjennomføre en kommunereform der flere oppgaver blir desentralisert fra staten ned til nye, sterkere kommuner. Blant oppgaver som kan desentraliseres gitt ny kommunestruktur er lokalsykehus, rehabilitering, barnevern, folkehelse/forebygging, rusomsorg, psykisk helse, kultur, kriminalomsorg, sikkerhet og beredskap og miljø.
Kommentar: I Danmark er avhengighetsbehandlingen lagt ut på kommunene. Det fungerer ikke der, heller. Det er vanskelig å se for seg hva slags kommuner Venstre snakker om, men de må i så fall bli langt større, for å kunne mestre disse oppgavene.
Rusgiftpasienter er også like ulike som alle andre mennesker, og trenger et svært differensiert tilbud, dersom flest mulig skal få et tilbud tilpasset sin situasjon. Etter min vurdering bør derfor behovet for avhengighetsbehandling vurderes regionalt, for å få stor nok variasjon i tilbudet.
 
Oppsummering:
 
Venstre er mer opptatt av behandling enn forebygging. Faktisk finner vi svært lite om forebygging, og om primærforebygging er det ingen ting. Mange av behandlingstiltakene er foreslått uten sideblikk på den narkotikapolitiske effekten, for eksempel punktene om sprøyterom og heroinutdeling. Men partiet har enkelte gode underforslag, som for eksempel å gi behandlingsgaranti til pasienter i avgiftning. Bortsett fra punktet om at avgiftene fortsatt skal være høye, er alkoholpolitikken liberal.. Venstre var jo, ved siden av Kr. F. avholdspartiet, framfor noen andre, og dette programmet gjenspeiler ikke det.
Det har hele tiden vært en kamp innad i Venstre mellom Vestlandsvenstre og Dagbladvenstre. Oslo Venstre står for den siste linjen, og det later til at de har fått fullt herredømme over partiet. Men fortsetter det slik, vil rusgiftpolitikken være ett av områdene som fører til at Venstre fortsatt taper velgere. Ved neste valg vil Venstre kanskje bare være et rent Oslo-parti.
 
Neste gang: Kristelig Folkeparti.