Akutte virkninger
Effekten av amfetamin er avhengig av dosen, hva man forventer, hvor mye man har tatt før, hvor rent stoffet er, hvor, når og med hvem man tar det, hvor ofte man tar dosene, og om man sniffer eller setter stoffet med sprøyte. Amfetamin er sentralstimulerende (oppkvikkende). Rus kommer raskt og varer i flere timer, gjerne fra 4 til 20 timer ved høye doser. Som alle rusgifter forstyrrer amfetamin kontakten mellom celler i hjernen. Brukeren føler seg oppkvikket, energisk og våken. Selvbildet styrkes, han eller hun innbiller seg å være sterk og mektig, blir pratsom, rastløs og opphisset, noen blir aggressive og fiendtlige. Brukeren føler ikke sult eller trøtthet, men kan bli kvalm. Større doser kan føre til feber, svetting, hodepine og svimmelhet. Amfetaminrushet øker blodtrykket, noe som kan føre til blødninger, særlig i blodkar som er svake fra før. Blodtrykksøkningen kan utløse hjerneslag hos personer som er disponert for slag. Rushet kan også utløse epilepsilignende hjertekramper.
Virkninger av gjentatt bruk
Amfetaminbruken skaper biokjemiske forandringer i hjernen som ser ut til å ha sammenheng med sterke depresjoner og endringer i sinnstilstanden. Den langsiktige effekten på menneskehjernen er fortsatt usikker, men det kan oppstå skader etter langvarig bruk som følge av enkeltruser. Amfetaminprodukter lagrer seg i hjernen gjennom flere gangers inntak, og da følger en fase med utmattelse, depresjoner, urolig søvn og sultfølelse hver gang man våkner. Kroniske brukere kan bli irriterte og mistenksomme og har vanskelig for å sove. Permanente depresjoner og mentale lidelser følger gjerne langvarig bruk. Fordi amfetamin nedsetter appetitten, kan kroniske speedere ofte utvikle spiseforstyrrelser. Amfetamin er etsende. Unge mennesker kan få løse tenner etter et par års bruk, eller svi hull på neseveggen på grunn av sniffingen.
Avhengighet
Amfetamin er et av de mest avhengighetsskapende rusmidler man kjenner til. Avhengigheten er først og fremst psykisk. Rusen gir et kick. Etter hvert kan all interessen konsentreres om kicket, mens venner, skole, jobb og familie blir stadig mindre viktig. Vanlige abstinenser er ekstrem trøtthet, men meget urolig søvn, en voldsom appetitt når man våkner og alvorlige depresjoner. Brukeren føler derfor et konstant sug etter nye rush. De fleste abstinensene forsvinner hvis man holder seg vekk fra amfetamin en stund.
En amfetaminmisbruker på kjøret kan holde på uten stans og søvn i 8-10 døgn, helt til sult og utmattelse gjør det umulig å fortsette. Mange drikker alkohol eller tar beroligende piller for å dempe den kraftige virkningen av amfetamin, og kan ende med å bli avhengige også av det.
Toleranseutviklingen over tid er lav, dvs. at dosen som skal til for å oppnå rus, er mer eller mindre den samme hver gang, men den akutte toleranseutviklingen er høy, dvs. at man må ta større og større doser i løpet av rusen for å vedlikeholde effekten.
Amfetaminlignende stoffer
Metamfetamin er en amfetaminsort som er vanlig på det amerikanske markedet, det første stoffet som ble kalt speed. "Ice" er metamfetamin fremstilt på en slik måte at det kan røykes, slik som crack (se kokain). Ice i USA har en renere kvalitet enn amfetaminet i Norge. Kokain har stort sett de samme effektene som amfetamin. Ecstasy og MDMA har også en sentralstimulerende effek, (i tillegg til andre effekter) ,og khat har samme oppkvikkende effekt, men langt svakere.
Kilder
Sosial- og helsedirektoratet avdeling rusmidler - Fakta om rusmidler