www.fmr.no

Uenighet om språkbruk: Organisasjonene og Sosialdepartementet på kollisjonskurs

Publisert 1992-01-29

Debatten om rusgift-begrepet sprer seg til nye fora. Seks rusgiftpolitiske ungdomsorganisasjoner henvendte seg i høst til Sosialdepartementet med forslag om et offentlig terminologiskifte.

Bakgrunn

Organisasjonene mener rus er mye mer enn kjemisk rus, og vil reservere rusmiddelbegrepet for alle typer rusframkallende innslag i livet, enten dette måtte være musikk, meditasjon eller alkohol. De vil bruke rusgift-begrepet som et fellesnavn for de kjemiske rusmidlene. Det vil ikke Sosialdepartementet. Men departementet er storsinnet nok til å foreslå at organisasjonene kan bruke de begreper de vil, så kan Departementet holde fast på sin språkbruk. Det er ikke å overdrive å si at brevet fra departementet vakte irritasjon i organisasjonene. De tok derfor initiativ til en verbal boksekamp mellom Ungdom Mot Narkotikas leder, May-Elin Stener og statssekretær Bjørn Martin Åsen på Ryktebørsen i Oslo den 5. desember 1992. Stortingsrepresentant Kjell Magne Bondevik hadde påtatt seg rollen som dommer. Mot Rusgift gjengir her korrespondansen og refererer fra ordduellen på Ryktebørsen.

Angående offentlig terminologiskifte på alkohol- og narkotikaområdet

De rusgiftpolitiske organisasjonene og en rekke andre organisasjoner har i noen år forsøkt å introdusere et nytt rusbegrep. Utgangspunktet er at behovet for rus, eufori og gode opplevelser er allmenmenneskelig. En snakker om frihetsrus, gledesrus, forelskelsesrus osv. En rekke midler kan tas i bruk for å oppnå slik rus, enten det nå er fallskjermhopping, rockekonserter eller menneskelig nærhet. Disse rusmidlene utløser positive former for rus.

Det er viktig å sette et skille mellom slike positive former for rus og de rustilstandene som blir framkalt på kunstig måte, ved kjemiske gifter som alkohol og narkotika (rusgifter).

Vi mener at bruk av et positivt rusbegrep kan bidra til å skape en felles plattform mellom brukere og ikke-brukere av alkohol og narkotika, mellom offentlige instanser på området og frivillige organisasjoners innsats. Begrepet "positiv og ekte rus" kan skape legitimitet for at det er naturlig å søke etter rus (gode opplevelser). Det kan og skape grobunn for en diskusjon om positive og negative måter å oppnå dette på. Rusgiftpolitiske organisasjoner har høstet positive erfaringer med en slik begrepsbruk. Dette gjelder spesielt blant ungdom.

De rusgiftpolitiske Ungdomsorganisasjonene har lenge erfart at den språkbruk som staten bruker i sitt rusgiftarbeid gjør det vanskelig for oss å vinne fram med vårt utvidete rusbegrep. Rusmiddeldirektoratet står helt sentralt her. Det utgjør med sitt navn og sin gjennomførte bruk av begrepet "rusmidler" når de snakker om alkohol og narkotika, et hinder for det nye rusbegrepet, slik mange organisasjoner ønsker å legge det til grunn i sin informasjonsvirksomhet. Dette er dobbelt kjedelig fordi direktoratet har vist både dyktighet og oppfinnsomhet på mange områder, og burde være en naturlig samarbeidspartner for organisasjonene.

Vi vil understreke det viktige i at det offentlige og det frivillige arbeidet skjer i takt på dette området. Vi vil derfor foreslå et offentlig terminologiskifte, ved at det offentlige i sitt arbeid på alkohol- og narkotikafeltet går over til å bruke begrepene "positiv og ekte rus"og "rusgifter". Dette vil skape en enhet i terminologien både fra offentlig og frivillig side.

Rusgifter er et ord som allerede langt på vei er innarbeidet. I ungdoms-skolen brukes "Handling mot rusgift"-opplegget som hvert år når 8-klassinger i over 200 kommuner. Orkidekampanjen mot rusgift, støttet av bl.a. statsminister Gro Harlem Brundtland, og med oppslutning fra 10 landsomfattende organisasjoner, er et annet eksempel på at rusgiftbegrepet er tatt naturlig i bruk. Videre kan nevnes at Landsrådet for norske ungdomsorganisasjoner, som har over 60 medlemsorganisasjoner, bruker dette begrepet. En av de undertegnende organisasjonene har også foretatt en Galluppundersøkelse om dette (Juni 1991). Undersøkelsen viser at rusgiftbegrepet har større oppslutning som fellesbegrep for alkohol og narkotika enn rusmiddelbegrepet hadde ifølge tilsvarende undersøkelser og med identiske spørsmålsformuleringer etter "Aksjon russkader" i 1984-1986.

Som et symbol på og signal om et terminologiskifte vil vi foreslå at Rusmiddeldirektoratets navn blir endret til Statens Rusgiftdirektorat. Et slikt navneskifte vil bringe direktoratet på linje med andre instanser som driver skadeforebyggende arbeid. (Statens tobakksskaderåd, Statens forurensningstilsyn, Øko-Krim, Giftinformasjonssentralen, Forbrukertvistutvalget etc.)

Med utgangspunkt i ovenstående vil de rusgiftpolitiske ungdomsorganisasjonene be om at:

Brevet er signert av May-Elin Stener, Ida Oleanna Hagen, Knut Egil Asprusten, Jon Kristen Bosvik, Hege Bjerkestrand og Elna Nilsen fra henholdsvis

Etter et par måneder svarte departementet:

Angående eventuelt terminologiskifte på alkohol- og narkotikaområdet

Vi viser til brev av 12. august 1991 og har merket oss de synspunkter som framkommer i brevet.

Sosialdepartementet har for tiden ingen planer om å skifte ut ordet "rusmidler" med "rusgifter", eller å endre navnet til Rusmiddeldirektoratet.

Vi er imidlertid enig i at det er viktig fra tid til annen å vurdere hensiktsmessigheten av de begreper vi bruker. Ordvalget både avspeiler og er med på å forme vår forståelse av et fenomen, slik også begrepene "rusmidler" og "rusgift" gjør det.

Det kan være viktig, slik dere påpeker, at det offentlige og det frivillige arbeidet skjer i takt på dette området. I noen sammenhenger vil det imidlertid kunne være hensiktsmessig at begrepene er ulike, fordi det faktisk avspeiler ulikheter når det gjelder hva man ønsker å sette fokus på. Slik kan det f.eks. være når de rusgiftpolitiske organisasjonene og en rekke andre organisasjoner benytter andre rusbegreper enn det som er vanlig innenfor det offentliges terminologi.

Vi tror det har mye for seg i det forebyggende arbeidet å vektlegge det allmenmenneskelige behov for gode og sterke opplevelser, gjerne ruslignende opplevelser. Det å skape legitimitet for at det er naturlig å søke gode og sterke opplevelser, og legge til rette for slike opplevelser, er viktig. Ikke minst gjelder dette i ungdomsarbeidet, fordi ungdom ofte søker sterke opplevelser. Vi tror likevel dette kan gjøres uten et terminologiskifte, og uten at rusbegrepet omfatter hele spekteret av slike opplevelser.

Når Sosialdepartementet benytter begreper som "rusmidler" og "rusmiddelmisbruk", er det bl.a. fordi vi mener det derved er lettere å kunne fokusere på både de sosiale og helsemessige skadevirkninger som ofte oppstår som følge av et misbruk, ikke på stoffet som sådant. Begrepet "rusgift" retter etter vår oppfatning fokus utelukkende mot stoffenes medisinske skadevirkning, noe vi oppfatter som for snevert i forhold til det offentliges angrepsvinkel. F.eks. kan det ofte oppstå sosiale problemer uten at de medisinske skadevirkningene er urovekkende. Foreløpig vil vi derfor fortsette å bruke begrepene "rusmidler" og "rusmiddelmisbruk" i statlig informasjon og korrespondanse

Brevet, som var undertegnet av Ketil Bentzen og Anne Høgetveit, ble studert meget nøye i ungdomsorganisasjonene. Like før jul innkalte de til møte, hvor departementet ble bedt om å utdype sitt syn.