1. mai 2011:

Kamp mot økte rusgiftskader - nei til legalisering av hasj!

Publisert 2011-05-01

- Vi er inne i en turbulent narkotikapolitisk periode, sa Knut T. Reinås i sin tale på Forbundet Mot Rusgifts 1. mai-arrangement i Oslo. Legaliseringsbevegelsen driver nå lobbyarbeid i forbindelse med regjeringens kommende stortingsmelding om narkotikapolitikk. - De vil ikke lykkes, fordi de beste argumentene er for en restriktiv narkotikapolitikk, sa Reinås.
 
Kjære venner
 
Gratulerer med dagen
 
På vegne av Forbundet Mot Rusgift vil jeg ønske dere vel møtt til årets 1. Mai-markering av rusgiftmotstanden i Oslo. Spesielt vil jeg ønske deltakerne fra Sollia-kollektivet velkommen. 1. Mai er en internasjonal solidaritets- og kampdag. På samme måte som miljøvernorganisasjonene, kvinneorganisasjonene, fredsorganisasjonene og andre spesialorganisasjoner markerer sine kampsaker, vil vi også markere vårt solidaritetsarbeid for de rusgiftskadde og for å forebygge nye alkohol- og narkotikaskader. 
 
Vi lever i en narkotikapolitisk turbulent tid. Etter at daværende Helse- og omsorgsminister, Bjarne Håkon Hansen overraskende foreslo å gå inn for utdeling av heroin til opiatavhengige for to og et halvt år siden, ble det s.k. Stoltenbergutvalget nedsatt. Utvalget som ble ledet av statsministerens far, Thorvald Stoltenberg, hadde som oppgave å foreslå heroinutdeling på et mest mulig gunstig tidspunkt, dvs. helst ikke i et valgår. I fjor sommer kom så rapporten,og forslaget om heroinutdeling med den, riktignok med en delt innstilling, 5 var for heroinforskrivning, mens 4 var imot.
 
Deretter har det vært en høringsrunde, hvor alle skulle få uttale seg. Det store flertallet av høringsinstanser var imot dette, noe dere kan lese i seneste nummer av Mot Rusgift. Argumentene vekslet, men noen hovedargumenter var:
·        Heroin er et korttidsvirkende preparat – tre-fire injeksjoner pr. døgn er nødvendig for å holde abstinensene unna.
·        I de landene som har prøvd, har det vist seg at man ikke når de hardest rammede gruppene, fordi de ikke kan greie å tilpasse seg et regime som er nødvendig ved heroinutdeling.
·        Det er ikke vist at heroin gir bedre resultater enn de LAR-preparater man allerede har.
·        Legemiddelassistert rehabilitering er ikke skikkelig utbygd i Norge – det vil være mer fornuftig å bygge ut denne, slik at R’en i LAR blir en realitet – enn å satse på utbygging av et nytt heroinbasert forskrivningstilbud – som i enda større grad vil fokusere på medikamentet og vedlikeholde avhengigheten av både heroin og hjelpeapparat.
 
Nå skal det holdes en offentlig konsensuskonferanse om heroinforskrivning den 21. juni, og konsensus betyr jo enighet. Jeg vil oppfordre så mange som mulig av de tilstedeværende til å melde seg på, for å være med og gi uttrykk for synspunkter på det som etter mitt synspunkt vil være et alvorlig feilgrep, nemlig heroinforskrivning i Norge.
 
Regjeringen har også lovt å komme med en narkotikapolitisk stortingsmelding i løpet av året, og konsensuskonferansen blir sikkert en av premissene for denne.
 
Men en narkotikamelding rommer mer sprengstoff enn det. Ett av de store spørsmålene er hva slags lovgivning vi skal ha på narkotikaområdet. Legaliseringsbevegelsen ønsker – som navnet sier – en legalisering. Vi har sagt at et fortsatt forbud mot innehav og bruk av narkotika er et godt verktøy for å holde narkotikabruken nede. Dette betyr ikke at vi ønsker narkotikaavhengige brukere satt i fengsel. Tvert i mot, de trenger, og bør få behandling. Alternativ soning, narkotikaprogram med domstolskontroll, prøveløslatelse på vilkår og påtaleunnlatelse på vilkår, er noen av de mulighetene som eksisterer under nåværende lovverk.
Det blir henvist til Portugal, som i 2001 avkriminaliserte innehav for eget bruk. Også Stoltenbergutvalget henviser til dette. Men undersøkelser før og etter viser ikke at narkotikaproblemene i Portugal er blitt mindre, tvert i mot, det har økt på flere områder. Og Norge har for eksempel en gunstigere utvikling enn Portugal i samme periode, når det gjelder utvikling av narkotikabruk blant unge. I flere nummer av tidsskriftet Mot Rusgift har vi gjennomgått utviklingen i Portugal, og sammenlignet med Norge. Den norske lovgivningen hindrer oss heller ikke i å gi minst like gode tilbud til narkotikaavhengige som i Portugal.
 
Men legaliseringsbevegelsen, som er internasjonal, driver nå et intenst lobbyarbeid for å påvirke arbeidet med den nye stortingsmeldingen. Noe av denne virksomheten foregår ved løping i korridorene i regjeringen og Stortinget, noe foregår ved organisering av møtevirksomhet rundt omkring i landet, hvor legaliseringsbevegelsens Knoll og Tott, Willy Pedersen og Arild Knutsen, er deltakere. Og mye av virksomheten går også ut på å påvirke presse- og mediafolk. Akkurat nå ser det ut til at mye av aktiviteten går ut på å få til en avkriminalisering eller legalisering av cannabis. Argumentet er at omsetningen av cannabis er i hendene på organiserte kriminelle, og at det er bedre at staten tar over kontrollen og omsetningen, som med alkohol. Vårt hovedsynspunkt er at dette argumentet er naivt. For det første er det jo hasjrøykerne selv som forer den organiserte kriminaliteten med penger, ved at de kjøper narkotika. For det andre foregår det jo en betydelig svart omsetning også av alkohol. En legalisering vil ikke hindre at det fortsatt vil være en svart omsetning for eksempel til ungdom under 18 år, som er en foreslått aldersgrense, og det vil være en svart omsetning av andre og sterkere cannabistyper enn det staten eventuelt ville omsette.
Men det viktigste er at en legalisering vil føre til en sterk økning i bruken av cannabis – og dermed også av problemene med cannabis – i tillegg til det alkoholproblemet vi allerede har.
Vi har derfor valgt som FMRs parole for dagen i dag: ”Kamp mot økte rusgiftskader – nei til legalisering av hasj!” Vi håper mange vil samle seg under denne parolen.
 
Hva så med alkoholpolitikken?
Regjeringen gikk tidligere inn for å innskrenke skjenketiden med én time fra kl. 03.00 til kl. 02.00. Det er nå blitt klart at regjeringen likevel sannsynligvis ikke vil foreslå denne lovendringen. FMR er bekymret over at denne nødvendige innstrammingen ikke blir gjennomført.
 
Den siste timen med alkoholserving nattestid har store menneskelige og samfunnsmessige kostnader. Mange skades eller blir utsatt for vold. Innskrenking av skjenketiden kan forebygge noe av dette. Vi har derfor i en uttalelse fra FMRs årsmøte henstilt til Regjeringen om å følge opp sitt opprinnelige løfte
 
FMR ser også med bekymring på at EU i sitt direktiv om audiovisuelle medietjenester krever at alle medlemsland skal akseptere alkoholreklame i TV.
Alkoholreklameforbudet er en sentral del av norsk alkoholpolitikk, og dersom TV-sendinger fra utlandet, rettet mot Norge, kan begynne å sende alkoholreklame, vil det også bli vanskelig å hindre reklame for alkohol i sendinger fra Norge.
 
Vi mener Regjeringen allerede nå må signalisere at den vil bruke vetoretten i EØS-avtalen for å unngå dette. Og dersom EU også formelt opprettholder sin posisjon om at det ikke vil bli gitt unntak, har Norge en god sak å bruke vetoretten på.
 
Forbundet Mot Rusgift har merket seg at Statens Pensjonsfond i 2009 hadde investert i alkoholaksjer for mer enn 26 milliarder kroner.
Pensjonsfondet hadde i 2009 aksjer for 3,9 milliarder kroner i verdens største bryggeriselskap, SABMiller, som produserer Miller, Castel og Grolsch, og for nær én milliard kroner investert i Carlsberg. De internasjonale øl- og spritselskapene har en aggressiv markedsføringsstrategi i mange utviklingsland, og de negative helseresultatene viser seg. Alkohol forårsaker nå nær fire prosent av verdens dødsfall – flere enn aids eller tuberkulose.
WHO vedtok i fjor en global alkoholstrategi. Et hovedelement i strategien er at landene må iverksette politikk som regulerer priser, tilgjengelighet og markedsføring av alkohol. Dette er tiltak som er i aktiv bruk i Norge, men som industrien internasjonalt motsetter seg. Skal vi da bruke oljeformuen til å støtte slike selskaper?
Da de etiske retningslinjene for Pensjonsfondet ble revidert i 2008 ble tobakksprodusenter utelukket. I neste omgang bør man i tillegg fjerne alkoholprodusentene. I påvente av en ny revisjon av retningslinjene bør Statens Pensjonsfond selge seg ut av tunge alkoholinvesteringer. Norge kan ikke være bekjent av å investere oljepengene i folkehelsenedbrytende industri.
 
Som disse betraktningene skulle vise, er det mer enn nok å engasjere seg i for rusgiftpolitisk interesserte mennesker. Men for at vi skal kunne øve innflytelse, må vi organisere oss, og vi må være mange. Forbundet Mot Rusgift er en organisasjon som også vil bruke denne 1. mai-dagen til å slå et slag for solidaritet med rusgiftskadde, for et alkohol- og narkotikafritt omgangsliv og for en restriktiv rusgiftpolitikk, ikke bare i dag, men alle de andre dagene i året også.. Alle som er enige med oss i dette, er velkomne til å slutte seg til.