Godt sosialt nettverk uten fristelser er helt nødvendig for en som skal klare seg utenfor rusgiftavhengighetens slaveri, sier Haugan og påpeker det som egentlig burde være helt åpenbart, hvordan skal rusgiftavhengige få ett slikt nettverk om alle de ressurssterke de kjenner bruker alkohol og på den måten minner dem om det de må holde seg borte fra?
Det var dette Haugan plutselig en dag så klart, og det betød at han kuttet den sosiale drikkingen.
Mer en gevinst enn et offer
– Det ble faktisk en gevinst mer enn ett offer ut av det, smiler Haugan. Mennesker han setter pris på ble plutselig enda mer trygge på ham. De kunne slappe av selv i festlig lag. For de visste at det selv i det festligste lag med ham ikke kom noe på bordet som ville skape problemer i deres liv.
Om det er noe Haugan har sett tydelig, så er det at mennesker med rusgiftavhengighet, uansett om det er mange år siden de selv har sluttet med for eksempel alkohol, er verdens skarpeste til å se om andre har drukket. Selv om det er lenge siden. Derfor ville det være slitsomt å forsøke å skjule selv det minste glass med f.eks. vin. Man vil uansett neppe klare det. Det er mye enklere å kunne se venner og medmennesker i øynene å si at det er så godt med vennskap bygget på respekt og kjærlighet venner i mellom. Vennskap bygget på alkohol eller narkotika kan knapt sies å være det samme.
Må man drikke for å ha det moro?
Om man kjenner Per Haugan, vil man nok kunne se at mannen har en personlighet som ikke det finnes så mange av. Han er en svært avslappet mann, men også en svært god inspirator. Mannen er rett og slett ett overflødighetshorn av godt humør og oppmuntring.
Slik sett kan man sikkert spørre seg om han er en god målestokk når det gjelder avhold? Han «behøver jo ikke drikke» i utgangspunktet, om vi holder oss til den gamle myten om at nordmenn er så lukket og kontrollerte at de må drikke for å slippe seg løs.
– Det er mange myter, sier Haugan og mener at en av de mest hårdføre er at man må drikke for å ha det moro. Selv om han aldri var alkoholavhengig har han sett at det finnes en annen og mye bedre løsning for festlig samvær. Det er fellesskap med mennesker man har felles interesser med, og som man ikke minst er trygg på. Mennesker man fullt og helt kan være seg selv med.
Det er lett for de sosiale, men hva med oss andre?
– Men Haugan det er ikke alle forunt å ha ditt gode humør og dine sosiale evner?
– Hvem sier at de må ha spesielle evner? For det første burde det være en selvfølge at mennesker uten nevneverdige problemer er der for dem som har problemer. For det andre handler det om at de som har lett for det sosiale er der for dem ikke har det like lett. Vi er alle forskjellige, og alle kan bidra, hver på sin måte. Det handler bare om å se hverandre, sier Haugan. Han sitter lett henslengt i sin dype sofa. En sofa det knapt finnes tall på hvor mange mennesker som har sittet i.
Den største utfordringen om man skal ha tak i Per Haugan er nemlig å finne en dag der han ikke enten har besøk eller er på besøk hos andre, eventuelt er ute på utstillinger, møter, seminarer o.l. med sin kunstnerkone Vivian Zahl Olsen. Døgnet har bare 24 timer også for en voksen mann som Haugan, men det ser ikke ut til å hindre 72-åringen. Han er mer aktiv og sosial enn noen gang. Er det ikke det menneskelivet i bunn og grunn skal handle om?