Av Knut T. Reinås
I Mot Rusgift nr 84 setter vi fokus på behovet for et eget nettverk for kvinner i alkohol- og narkotikaspørsmål. Hvorfor? En sak er at kvinner i behandling kan ha særlige behov for egne tiltak. Men
viktigere kan kanskje være at kvinnene både historisk og kulturelt har vist seg å ha et
stort potensial i forebyggende arbeid.
Et viktig deltema her er naturligvis behovet for å forebygge fosterskader forårsaket av
kvinners egen alkoholbruk under svangerskapet. I en artikkel i dette nummeret vil vi
fokusere på nettopp dette.
Det eksisterer også noen sosiale fakta knyttet til graviditet. Tidligere, før moderne
prevensjonsmidler var kjent, var det å holde seg edru viktig for kvinner. Dette var
nødvendig for å kunne holde kontrollen med at graviditet ikke oppsto før det var mulig
å etablere familie og kunne forsørge eventuelle barn. Mannen har i den sammenheng
ofte opptrådt som det ansvarsløse kjønn, slik at dette ansvaret i stor grad har hvilt på
kvinnene alene. I dag er mulighetene for prevensjon langt bedre, slik at det ikke
behøver å bli så mange «uønskede» barn. Men det finnes andre konsekvenser som
kan følge i fotsporene av et ukritisk og tilfeldig seksuelt samkvem, noe vi vet ofte er
koblet til bruk av alkohol. En av dem er at mange unge jenter fortsatt blir mødre før de
har gjennomført utdannelse eller etablert familie, fordi prevensjon ofte ikke blir brukt. En
annen er aborter. Kjønnssykdommer er også en alvorlig risiko.
Kvinnerollen tilsier derfor at kvinner enten skal la være å drikke, eller i alle fall drikke
svært lite. Tidligere var det også en skam for kvinner å vise seg alkoholpåvirket. De
kjønnsspesifikke biologiske faktorene knyttet til alkohol har man først blitt vitenskapelig
bevisst på i løpet av de siste årtiene. Muligens er den kvinnelige kjønnsrollen på
alkoholområdet et uttrykk for en århundregammel kvinnekunnskap. Kunnskapen består
både av biologi og bevisstheten om å sikre hver enkelt kvinnes egen sosiale framtid
gjennom å forhindre uønskede, eller for tidlige graviditeter.
Kvinnene har historisk også aksjonert mot alkohol på et annet grunnlag, nemlig at vold
og overgrep mot kvinner og barn svært ofte er koblet til menns alkoholbruk. Fekjær
(1987) hevder at avholdsbevegelsen ikke ble startet som en forening til leverens
bevarelse, men som en folkebevegelse til kvinners og barns beskyttelse mot menns
hensynsløshet i fylla.
I Sverige har man lang erfaring i å arbeide kvinnespesifikt mot alkohol- og narkotikapro-
blemer gjennom paraplyorganisasjonen Kvinnoorganisationernas Samarbetsråd i Alkohol-
och Narkotikafrågor, KSAN. Den 14. februar 2008 starter et tilsvarende nettverk i Norge.
Det ser vi fram til!
Knut T. Reinås