HjemNyheterBloggTidsskriftet Mot RusgiftOm FMRBli medBestill materiellArrangementerPresseEnglish
99989796959492/939190898887868584838281807978777674/75737271706968676664/6563626160595857565554Abonnement
 

Temaer fra A til Å


Alkohol Alkohol og helse Alkoholfri livsstil Alkoholpolitikk Arbeidsliv Behandling Bokanmeldelser Cannabis Det Nytter Fakta om rusgifter Foreldre og barn Forskning Graviditet Grunnlagsinfo Historie Institusjonene Internasjonalt Kommunal rusgiftpolitikk Kvinnenettverk Kvinner Lavterskeltiltak Legalisering Linker Lover Metadon m.m. (LAR) Narkotika Ordbok Overdoser Positiv rus Psykisk helse Publikasjoner Rusbrus Rusgiftpolitikk Russ Skole (lærere og elever) Sprøyterom Studenter Terminologi Test ditt alkoholforbruk Trafikanter
Hjem»Tidsskriftet Mot Rusgift»84»Kvinnenettverk
Leder i Mot Rusgift nr 84

Kvinnenettverk

Av Knut T. Reinås

Publisert 2008-01-17

I Mot Rusgift nr 84 setter vi fokus på behovet for et eget nettverk for kvinner i alkohol- og narkotikaspørsmål. Hvorfor? En sak er at kvinner i behandling kan ha særlige behov for egne tiltak. Men
viktigere kan kanskje være at kvinnene både historisk og kulturelt har vist seg å ha et
stort potensial i forebyggende arbeid.

Et viktig deltema her er naturligvis behovet for å forebygge fosterskader forårsaket av kvinners egen alkoholbruk under svangerskapet. I en artikkel i dette nummeret vil vi fokusere på nettopp dette.

Det eksisterer også noen sosiale fakta knyttet til graviditet. Tidligere, før moderne prevensjonsmidler var kjent, var det å holde seg edru viktig for kvinner. Dette var nødvendig for å kunne holde kontrollen med at graviditet ikke oppsto før det var mulig å etablere familie og kunne forsørge eventuelle barn. Mannen har i den sammenheng ofte opptrådt som det ansvarsløse kjønn, slik at dette ansvaret i stor grad har hvilt på kvinnene alene. I dag er mulighetene for prevensjon langt bedre, slik at det ikke behøver å bli så mange «uønskede» barn. Men det finnes andre konsekvenser som kan følge i fotsporene av et ukritisk og tilfeldig seksuelt samkvem, noe vi vet ofte er koblet til bruk av alkohol. En av dem er at mange unge jenter fortsatt blir mødre før de har gjennomført utdannelse eller etablert familie, fordi prevensjon ofte ikke blir brukt. En annen er aborter. Kjønnssykdommer er også en alvorlig risiko.

Kvinnerollen tilsier derfor at kvinner enten skal la være å drikke, eller i alle fall drikke svært lite. Tidligere var det også en skam for kvinner å vise seg alkoholpåvirket. De kjønnsspesifikke biologiske faktorene knyttet til alkohol har man først blitt vitenskapelig bevisst på i løpet av de siste årtiene. Muligens er den kvinnelige kjønnsrollen på alkoholområdet et uttrykk for en århundregammel kvinnekunnskap. Kunnskapen består både av biologi og bevisstheten om å sikre hver enkelt kvinnes egen sosiale framtid gjennom å forhindre uønskede, eller for tidlige graviditeter.

Kvinnene har historisk også aksjonert mot alkohol på et annet grunnlag, nemlig at vold og overgrep mot kvinner og barn svært ofte er koblet til menns alkoholbruk. Fekjær (1987) hevder at avholdsbevegelsen ikke ble startet som en forening til leverens bevarelse, men som en folkebevegelse til kvinners og barns beskyttelse mot menns hensynsløshet i fylla.

I Sverige har man lang erfaring i å arbeide kvinnespesifikt mot alkohol- og narkotikapro- blemer gjennom paraplyorganisasjonen Kvinnoorganisationernas Samarbetsråd i Alkohol- och Narkotikafrågor, KSAN. Den 14. februar 2008 starter et tilsvarende nettverk i Norge. Det ser vi fram til!

Knut T. Reinås

Kalender


Ingen oppføringer.



 
Forbundet Mot Rusgift, Torggata 1, 0181 Oslo, tlf 23 21 45 26, faks 23 21 45 01, e-post: post@fmr.no