Manuela_Ramin_Osmundsen-300

Tung bruk av rusgifter knyttes oftere til menn og mannskulturer, enn til kvinner og kvinnekulturer. Kvinners alkohol- og/eller narkotikaproblem kan derfor være mer tabu og dermed vanskeligere å gjøre noe med.

- Et kvinnenettverk vil kunne bidra til å endre dette og løfte temaet inn i den offentlige diskusjonen, tror Ramin-Osmundsen.

At halvparten av alle kvinner som prøver å bli gravide drikker alkohol ser hun først og fremst på som et helseproblem, selv om en tilnærming i et likestillingsperspektiv kan gi gode resultater. - Informasjonen viser hvor viktig det er å få frem statistikk om kjønnsforskjeller. Det gir anledning til å målrette politikk på en mer effektiv måte. Disse opplysningene viser at ved informasjonskampanjer om alkoholbruk, bør en ikke bare tenke gravide kvinner som målgruppe, men også kvinner som prøver å bli gravide, sier Ramin-Osmundsen.

Alkohol virker ekskluderende i arbeidslivet

Forskning viser også at kvinnelige sjefer drikker mer enn andre kvinner. Ansees dette som tilpasning til en mannsdominert kultur, eller er det kvinnekulturen som er i ferd med å forandre seg, slik at vi må forvente en normalisering av høyt alkoholforbruk blant kvinner i årene som kommer? - Både kvinne- og mannskulturen er – heldigvis – i stadig forandring og det er vanskelig å spå om hvordan ting utvikler seg. Det er likevel noen tegn som viser at kvinner i mannsdominerte yrker tilpasser seg miljøet, for å ”passe inn” og komme inn i de uformelle nettverkene. En del unge mødre uttalte seg for eksempel kritiske til fredagspilsen som er en viktig sosialiseringsarena på mange arbeidsplasser. Dette fordi den innebærer et fravær av dem som har barn de må hente i barnehagen. Det kan godt være at noen kvinnelige ledere tilpasser seg den typiske lederkulturen som innebærer en del inntak av alkohol. Men en likestillingspolitikk kan aldri gå inn og regulere folks personlige valg når det kommer til for eksempel mat og drikke, men gjerne advare, mener Manuela Ramin-Osmundsen.

h2>Effektivt å redusere tilgang

Ifølge FNs barnekonvensjon som fra 2003 ble en del av norsk lov har barn ”rett til å bli beskyttet mot ulovlig bruk, salg og produksjon av narkotiske stoffer”. Hva vil ditt departement gjøre for å oppfylle denne rettigheten?

- For vårt departement er det viktig å vektlegge det forebyggende barne- og ungdomsarbeidet. Vi må sørge for at barn og unge har tilgang på gode og trygge arenaer der alkohol- eller narkotikaproblemer oppdages, enten dette gjelder foreldre eller barn og ungdom selv. Dette er en viktig kommunal oppgave og et ansvar for mange ulike offentlige tjenester, sier Manuela Ramin-Osmundsen. Hun mener godt tverrsektorielt og tverretatlig samarbeid er en forutsetning for å få til et godt oppvekstmiljø for barn og unge.

- Dette er regjeringen veldig opptatt av og derfor har vi gitt ut et felles forebyggingsrundskriv. Når det gjelder alkohol vet vi at pris og tilgjengelighet påvirker konsumet. Her har kommunene et viktige virkemidler når det gjelder skjenketillatelser og åpningsbestemmelser, sier barne- og likestillingsministeren.