Kvinners alkoholbruk har endret seg vesentlig de siste årene. Kvinner drikker nå mer vin enn menn. Unge jenter drikker dobbelt så mye som for 10 år siden, og forbruket er fortsatt økende. Finnes det noe urovekkende i dette, bortsett fra den generelle kunnskapen om at når alkoholforbruket i en befolkningsgruppe øker, så øker også alkoholskadene, spør tidsskriftet Mot Rusgift.
En undersøkelse fra England nylig slo fast at kvinnelige sjefer drikker langt mer enn sine medsøstre i mindre framtredende posisjoner, og har en 3,5 ganger så stor sjanse til å pådra seg et alkoholproblem . I den nyeste utgaven av tidsskriftet Mot Rusgift blir spørsmålet reist om dette i et kvinnefrigjøringsperspektiv kan sies å være et framskritt.
Professor Edle Ravndal, SIRUS
:
- Mens guttenes alkoholforbruk kan se ut til å ha stagnert og være på vei nedover, øker jentenes fortsatt.
Tidsskriftet refererer et innlegg Ravndal holdt på et FMR-seminar, som oppsummerer kvinners forhold til alkohol slik:
- Kvinners alkoholforbruk i Norge er fordoblet i løpet av 30 år.
- Kvinnerollen virker både beskyttende og befordrende for kvinners alkoholbruk (gjennom ektefeller som drikker mye).
- Det er viktig å skille mellom forhold relatert til alkoholforbruk og forhold relatert til alkoholproblemer/avhengighet.
- Det er også viktig å skille mellom ulike grupper av kvinner med alkoholproblemer. Det er ikke så interessant å sammenligne kvinner og menn.
- Det er ikke mengden av roller som er viktig i forhold til alkoholproblemer, men mangel på slike roller.
- Psykiske problemer, sivilstatus, familie, arbeid og nettverk er viktige arenaer å kartlegge dersom man vil forstå kvinners alkoholbruk og alkoholproblemer.
- Relasjonsperspektivet er viktig. Kvinners større vekt på behov for relasjoner kan være med på å forklare og å forebygge alkoholproblemer hos kvinner.
Overlege ved Kreftregisteret,Kristina Kjærheim:
- Brystkreft skiller seg fra de fleste andre kreftsykdommer ved at risikoøkningen inntreffer ganske tidlig.
Kjærheim hadde et innlegg på Forbundet Mot Rusgifts fagdag om kvinner og alkohol i fjor høst. Hun hadde følgende konklusjoner om alkohol og kreft:
- Alkohol har betydning for kreftrisikoen i Norge, også for brystkreftrisiko.
- Alkoholkonsumet er en av de få risikofaktorene for brystkreft som kan modifiseres.
- Aktuelt konsum er viktigere enn tidligere konsum.
- Interaksjoner med andre risikofaktorer og genetiske forhold gjør at risikoen ved et gitt konsum ikke er lik for alle - høyrisiko-grupper kan eventuelt utpekes i framtiden, selv om vi ikke vet nok om dette i dag.
Professor Ann-Mari Brubakk :
- Alkohol er et av de giftigste stoffene for barnets hjerne vi kjenner til i svangerskapet.
- Fra den gravides blod trenger alkoholen direkte gjennom til fosteret. Det går rett til hjernen som er i utvikling gjennom hele svangerskapet. Alkohol er svært skadelig selv i små mengder, forteller Brubakk. Skadene alkohol påfører fosteret deles i hovedsak inn i Føtalt Alkohol Syndrom (FAS) og Føtale Alkoholeffekter (FAE). FAS gir et spesielt utseende, vekstreduksjon, lite hode og/eller andre problemer med sentralnervesystemet. FAE gir derimot normalt utseende, men samme problemer med sentralnervessystemet. Skadene på sentralnervesystemet gir seg utslag i kognitive, motoriske og atferdsmessige problemer.
- Ca. 70% av barn som er alkoholskadet har ADHD konstaterer Brubakk. I hvilken periode av svangerskapet er det farligst å drikke alkohol? - Det er like skadelig å drikke tidlig som sent. Sannsynligvis er alkohol den hyppigste årsaken til mental retardasjon i verden, kan Brubakk fortelle.
Du kan lese mer om saken hos i Mot Rusgift 1/2006.
Du kan lese oppslag om saken hos Aftenposten og Stavanger-Avisen.