I et brev fra Helsedirektoratet av 03.06.05 tar man utgangspunkt i at 40-70 prosent av de opioidavhengige ”vil kunne nyttiggjøre seg et tilbud om substitusjonsbehandling”, og på denne bakgrunnen går man ut fra at opp til 9500 personer ”vil kunne inkluderes i LAR i Norge”. Vi er ikke der ennå, men vi er nå oppe i nesten 5 000 LAR-pasienter. En av initiativtakerne til LAR i Norge, Helge Waal, sier til Mot Rusgift at vi trenger å øke antallet med ytterligere 50 prosent før vi er i mål, dvs. til ca. 8000. Jeg tror det er viktig å påpeke at opioidavhengige – så vel som avhengige av andre stoffer – vil kunne nyttiggjøre seg et bredt spekter av tilbud. Det at mange av dem også vil kunne nyttiggjøre seg LAR innebærer ikke at LAR bør være et automatisk førstevalg. Erfaringer viser at en rekke heroinavhengige er blitt og forblitt stoff-frie, noe som peker mot at stoff-frihet må være et primærmål for all behandling, også av heroinavhengige. Dette så mye mer som også de heroinavhengige selv har et ønske om en gang å bli stoff-frie. Et valg av metadon som behandlingsform vil i utgangspunktet i praksis blokkere for stoff-frihet, selv om det finnes unntak. I praksis og for de aller fleste er LAR et livslangt valg.

Intervjuene i dette nummeret viser også at de siste årenes hastverk med å rekruttere store grupper inn i LAR, har gått ut over kvaliteten i tilbudet mange steder. Dette gjelder kontroll og oppfølging – og det sosial- og helsefaglige arbeidet med hver enkelt som må gjøres i kommunene. Vi antar at dette kan være en medvirkende årsak til at mange ikke finner fotfeste, til tross for LAR, men fortsetter med en avvikende livsstil, hvor tilleggsbruk av stoffer, stoffsalg, annen kriminalitet, prostitusjon og tigging er en del av bildet. En del metadonrelaterte dødsfall er det også. Statistikk fra 2004 viser at 16 prosent av disse var deltakere i et LAR-program. Men tallene viser også at metadon er blitt en illegal rusgift som omsettes på markedet, på linje med heroin. Intervjuet med Kristin Holum Smedsrud og Berit Nordstrand ved Rusbehandling Midt-Norge viser oss også at LAR i Norge har et stort utviklingspotensiale når det gjelder kvalitet på behandlingen, og at det egentlig er veldig få som man ikke lykkes med i LAR, dersom man opprettholder et høyt ambisjonsnivå og tar R-en i LAR alvorlig. Vi må ikke forveksle et utilstrekkelig hjelpeapparat med for dårlige pasienter, sier de.

Dermed er vi over på Helseminister Bjarne Håkon Hanssens utspill om å etablere forskrivning av heroin i Norge. Det er lite man kan oppnå med heroin, som man ikke også kan oppnå med metadon. De som ikke lykkes med metadon eller Subutex, vil heller ikke lykkes med heroin. De dårligste og mest nedkjørte blir rett og slett ikke tatt inn i heroinprogrammene i Nederland og Danmark, fordi de ikke kan oppfylle kravene til oppmøte og kontroll. Hanssen vil nå reise til Sveits, for å studere heroinprogrammene der. Undertegnede har selv besøkt heroinprosjekter i Sveits, og ble slått av hvilken prestisje de sveitsiske myndighetene legger i å motbevise den internasjonale kritikken av programmene. Vi håper delegasjonen også lykkes i å få treffe noen av de sveitsiske kritikerne av heroinprogrammene, for de finnes. Vi har adressene.