Tidsskriftet RUSFRI

Feltpleiestasjoner

Selv om ikke-bruk av illegale rusgifter og alkoholfrihet bør være målet for all avhengighetsbehandling, finnes det etapper på veien dit. Det er et faktum at langtkomne stoff- og alkoholavhengige ofte lever et liv under uverdige forhold, samtidig som de også er en belastning for seg selv, sine nærmeste, for lokalmiljø og for storsamfunn.

Vi går derfor inn for at det etableres feltpleiestasjoner eller andre lavterskel helsetilbud i alle kommuner som har mange klienter med avhengighetslidelser. Disse bør være tilknyttet dagsentre, varmestuer eller boligtilbud hvor disse klientene ellers samles.

Her bør det gis sårbehandling, sosialfaglig veiledning, og også tilbys HIV-tester, samtidig som disse instansene kan være en formidler inn i hjelpeapparatet, enten dette gjelder avhengighetsbehandling, psykisk helsevern eller behandling for somatiske lidelser.

Sprøyterom

Det har vært gjort et forsøk med sprøyterom i Oslo. Forsøket er evaluert, men har ikke ført til nedgang i overdosedødsfall, har i liten grad gitt sosialfaglig oppfølging, er blitt lite brukt av de registrerte brukerne, og arbeidet der har vært en stor belastning for de ansatte. I tillegg er tiltaket ekstremt dyrt. Hver injeksjon i rommet koster samfunnet over 1000 kroner. Forsøket bidrar også til en defacto legalisering av heroin, den kanskje mest avhengighetsskapende rusgiften man kjenner. Selv om det kan hevdes at tiltaket gir brukerne større verdighet i brukersituasjonen, hjelper det lite, når resten av tilværelsen er like uverdig, og brukerne må livnære seg ved kriminalitet, narkotikasalg, tigging og prostitusjon. Vi vil derfor gå inn for å avvikle tiltaket, oppheve sprøyteromsloven, og bruke midlene på andre lavterskeltiltak, som i større grad peker ut over sprøytebrukertilværelsen.

Røyke heroin

Det er også blitt gjort framstøt for å gi mulighet til å røyke heroin i sprøyterom. Selv om det er erkjent at heroinrøyking er mindre overdosefarlig enn injeksjoner, er det ikke ufarlig. Lungekreft og lungeproblemer er en fare hos hyppige heroinrøykere, i tillegg til faren for overdoser. Avhengighetsutvikling er også en sikker konsekvens. Heroinrøyking er på ingen måte en helsefremmende aktivitet. Det er svært vanskelig å få en injiserende stoffbruker til å gå over til røyking, fordi røyking krever tre ganger mer heroin pr. dose for å få tilnærmet samme effekt. Derfor er det som regel slik at folk i Norge som røyker heroin, og dem er det noen av, etter hvert går over til å injisere, for å få mest mulig kick for pengene, mens det er svært sjelden at noen går motsatt vei.

En viktig innvending er også at tiltaket bare i liten grad når den aktuelle målgruppen, nemlig dem som i løpet av et år dør av overdoser. Bare ca. 1/3 av dødsfallene skyldes inntak av heroin, mens resten skyldes inntak av andre stoffer.

Sprøyteutdeling

Sprøyteutdeling til stoffbrukere har vært framholdt som et forebyggende tiltak mot HIV og Hepatitt C. Den foregår i forskjellige former i de fleste større norske kommuner.  Forskere er imidlertid uenige om effekten. Det er påvist at injiserende stoffbrukere fortsatt deler sprøyter. I Sverige har det ikke vært delt ut sprøyter, bortsett fra i to prøveprosjekter i Malmø og Lund. Likevel har Sverige hatt like lav forekomst av HIV blant stoffbrukere som Norge. Det hevdes at veiledning og tilgang til HIV-tester har like god forebyggende effekt. Det kan hevdes at å dele ut sprøyter er et offentlig godkjenning av stoffbruk, en virksomhet som i utgangspunktet er forbudt og straffbar ifølge loven. Sprøyteutdelingsvirksomheten i Norge har aldri vært evaluert. FMR krever at utdeling av sprøyter i Norge skal evalueres, med en etterfølgende vurdering av om denne virksomheten skal videre­føres.