Rusmiddeletatens utredning omfatter to foreslag til lavterskeltilbud, men etaten advarer om at forslaga prinsipielt går lengre enn de statlig fastsatte retningslinjene for medikamentbaserte tiltak.
Alternativ til utskriving
Det ene forslaget tar sikte på å fange opp pasienter som ikke makter å holde seg til de reglene som gjelder for å fortsatt å kunne ta del i det nåværende MARIO-programmet. Målgruppa er dypt avhengige heroinbrukere. For disse er det utviklet bestemte søknadsprosedyrer og omfattende kontroll som skal sikre at tilbudet når den aktuelle målgruppa samtidig som en forhindrer uheldige sidevirkninger.
De fleste pasientene ved MARIO får et langt bedre liv og sterkt reduserte problemer, en del i så stor grad at de kan utskrives til lavere omsorgsnivå i bydelene.
Rusmiddeletaten anslår at om lag hver femte av MARIOs pasienter stopper opp i rehabiliteringen etter mellom ett og tre års behandling og blir skrevet ut i tråd med gjeldende retningslinjer.
Disse pasientene, 35-70 i tallet, er i slutten av 30-åra eller eldre. Uten fortsatt behandling har en grunn til å tro at forholdvis mange vil dø av bl.a. overdoser, opp til 5 prosent i året. Dermed er det alvorlig å avslutte behandlingen dersom de ønsker å fortsette, mener etaten som ønsker å gi dem et tilbud som bevarer de framskritta som er oppnådd.
Ved å etablere oppfølgingsgrupper mener etaten en kan gi et tilbud som stiller mindre krav og medfører reduserte kontrolltiltak og konflikter med behandlerne samtidig som en opprettholder nødvendig støtte og fortsatt medikamentell behandling.
Lavterskeltilbudet blir på denne måten et alternativ til utskriving
Disse pasientene antas å ville fortsette å ruse seg på Rohypnol, cannabis og alkohol, periodevis også på heroin. De skal ha en fast legekontakt fra MARIO, men kontrollen skal tones ned. Metadondosen skal de ta på fast sted, for eksempel ved helse- og sosialtjenesten i bydelen, legekontor eller apotek.
De skal få hjelp til avrusning etter ønske og rådgiving og støtte skal ha en tydeliggjort selvhjelpsprofil.
Av dokumentene fra Rusmiddeletaten framgår det at MARIO understreker at det har liten hensikt å foreslå tiltak som er i strid med Sosial- og helsedepartementets tolkning av gjeldende forskrifter og retningslinjer.
MARIO opplyser at dersom en holder HIV-pasienter og de som ikke ser ut til å nyttiggjøre seg tilbudet, består pasientmassen av følgende kategorier:
- Godt fungerende - stabilt eller i all hovedsak rusfrie (40-50 pasienter)
- Relativt stabilt fungerende, men ikke uten rus (30-40 pasienter)
- Svakt fungerende, klarer seg dårlig, men likevel bedre enn før de kom inn (30-40 pasienter)
- Personer med spesielle behov, særlig psykiske vansker (5-10 pasienter)
De to midterste gruppene her vil kunne være aktuelle for et tilbud på lavere kontrollnivå. De legger i dag beslag på relativt store deler av MARIOs ressurser.
Det skal stilles noen krav for at disse pasientene fortsatt skal få metadon. Først og fremst må de ikke bruke vold eller trusler.
Etaten tenker seg at et slikt tiltak kan omfatte 80 pasienter i starten og at det vil koste i overkant av 6,3 millioner kroner i året.
Pasienter ved Feltpleien
Det andre forslaget retter seg mot en gruppe pasisenter i Feltpleien som er spesielt utsatt for overdoser. Feltpleien er etablert nettopp for å kunne yte nødvendig helsehjelp til stoffbrukere i kritiske faser. Deres pasientgruppe er ofte i en så kritisk fase eller har så alvorlige helseproblemer at de ikke greier å møte til avtalte tider, ta del i planlegging av tiltak eller utføre krevende søknadsprosedyrer.
Dødeligheten i denne gruppa er høy, det samme er smittefaren. De har det svært vanskelig selv og oppleves også som krevende av hjelpeapparatet.
Etaten mener at det er behov for å stabilisere disse pasientene med morfinstoff i en tidsavgrenset periode for å kunne tilby dem helsehjelp på kort sikt og utredning og planlegging av tiltak på lengre sikt. Etaten mener at en slik virksomhet vil bidra til å forebygge overdoser.
Det antas at denne gruppa har presserende behov som gjør det umulig å avvente inntak i MAR på vanlig måte. I starten vil det neppe være mulig å vurdere om disse pasientene tilfredsstiller kriteriene for inntak i MAR.
En tenker seg her både opptrapping på Subutex til stabilisering av klienten og avtrappende dosering av Subutex som avrusningstiltak i forkant av medikamentfritt opplegg.
Rusmiddeletaten mener en allerede har anledning til å iverksette et slikt tiltak ettersom gjeldende retningslinjer tillater bruk av opioider og avhengighetsskapende legemidler uten søknad til MAR-senter dersom dette er ledd i nødvendig helsehjelp, har siktemål mot avvenning eller er ledd i smertebehandling.
Dette er et prosjekt som i følge Rusmiddeletaten bør ha maksimalt 20 pasienter. Subutex kan utleveres daglig og inntas på stedet. Tiltaket er kostnadsberegnet til 1,3 millioner kroner, men mener at tiltaket i en viss utstrekning kan ses på som et alternativ til bruk av akuttplasser, eller som ledd i mer planmessig bruk av akuttplasser. 300.000 kroner av kostnadsramma er evalueringsutgifter som gjelder begge prosjektene.
Begge prosjektene retter seg mot det tyngste klientellet etaten skal organisere tiltak for, kjennetegnet av økende sykelighet og dødelighet. Forslaget tar sikte på å supplere Feltpleien og MARIO med virkemidler til å nå bedre fram til vanskeligstilte mennesker.
Referanser
- Notat fra Oslo kommune, Rusmiddeletaten: Forslag om etablering av lavterskeltilbud for rusmiddelmisbrukere, 16. november 2000 og Notat om lavterskel fra MARIO, 19. januar 2001