”Mot Rusgift” har gjennom flere utgaver sett på LAR-programmet og dets forskjellige sider. Et problematisk felt for LAR har nettopp vært å gjøre brukerne motivert for en behandling som også krever litt av brukeren. En del har falt utenfor nettopp på grunn av dette. Lavterskeltiltaket i Oslo var et forsøk på å gripe fatt i denne problemstillingen.   

Linn Gjersing, dere hadde noe dere kalte Klinikk Motivasjon?

– Det viktig å klargjøre at vi ved Seraf ikke hadde Klinikk Motivasjon. Seraf var en ekstern aktør som fikk i oppdrag å evaluere et prosjekt etablert av Rusmiddeletaten i Oslo kommune.
Når det er sagt var Klinikk Motivasjon et midlertidig prosjekt hvor pasienter fikk tilbud om stabilisering med buprenorfin i en begrenset periode uten omfattende søknadsprosedyrer og funksjonskrav. I løpet av behandlingstiden skulle pasientene motiveres til å søke behandling i det ordinære behandlingsapparatet. Målgruppen til prosjektet var heroinbrukere, som av ulike årsaker, ikke klarte å nyttiggjøre seg av tilbudet i det ordinære tiltaksapparatet.

Men hva var årsaken til at prosjektet ble startet?

– Klinikk Motivasjon ble etablert i 2006 av Rusmiddeletaten i Oslo kommune. Prosjektet ble etablert fordi det var Rusmiddeletatens erfaring at det fantes en gruppe opiatavhengige som, av ulike årsaker, ikke passet inn/fikk innpass til behandling i det eksisterende behandlingsapparatet slik det var organisert. Klinikk Motivasjon skulle nå denne gruppen.

Hva slags legemidler ble delt ut der, og hvorfor akkurat dem?

– Klinikk Motivasjon valgte å bruke subutex frem til januar 2008 på grunn av redusert overdoserisiko sammenlignet med metadon. Deretter ble det byttet over til legemiddelet Suboxone, som består av både buprenorfin og naloxone, på bakgrunn av en anbefaling fra Helsedirektoratet. 

Hva er det som skiller buprenorfin fra heroin?

– Både heroin og buprenorfin er opioider som stimulerer morfinreseptorene i kroppen. Det er likevel noen grunnleggende og en del praktiske forskjeller som skiller buprenorfin fra heroin. Buprenorfin er det som kalles en partiell agonist, mens heroin er en såkalt full agonist. Dette betyr at buprenorfin har en terskel for hvor sterkt reseptoren kan stimuleres. Over denne terskelen blir virkningen i liten grad sterkere selv om man øker mengden stoff. Dette gir betydelig bedre sikkerhet slik at det er få dødsfall etter bruk av buprenorfin. I tillegg binder buprenorfin seg svært sterkt til reseptoren slik at andre morfinstoffer får redusert virkning. Dette gir en beskyttelse mot overdoser også når personen har tatt andre morfinstoffer. For det tredje kan buprenorfin inntas gjennom munnen fordi det suges godt opp gjennom slimhinnene mens heroin må brukes i sprøyter eller ved sniffing. Denne bruksformen er tryggere og gir dessuten en langsommere effekt slik at rusvirkningen blir langt svakere. For det fjerde er virkningen av buprenorfin langvarig, mens virkningen av heroin er kortvarig. Man kan ta buprenorfin en gang i døgnet, faktisk også en gang hver annen dag, i enkelte tilfeller hver tredje dag og likevel ikke få abstinensplager eller overveldes av sug etter ny tilførsel. Heroin må taes tre ganger i døgnet for å gi stabilisering. Det er også flere forskjeller, men dette er de viktigste. 

Hva var kriteriet for å bli klient i dette prosjektet?

– Inntakskriteriene var følgende:
– Pasienten måtte være over 18 år.
– Ha en verifisert opiatavhengighet i mer enn seks måneder.
– Være diagnostiserbar for legen i prosjektet, og ha liten eller ingen kontakt med tiltaksapparatet.
– I tillegg måtte han være bostedstilhørende i Oslo kommune

Hva slags rutiner hadde prosjektet for kontroll og oppfølging?

– Hva mener du med kontroll? Det var ingen kontroll i form av urinprøver i prosjektet.

Men hva la dere inn i oppfølging?

– Intensjonen var at Klinikk Motivasjon skulle ta initiativ til at en ansvarsgruppe ble opprettet, og være med på første ansvarsgruppemøte. Deretter skulle tiltaksapparatet ha ansvar for videre oppfølging. Det viste seg raskt at dette ikke var tilstrekkelig. Klinikk Motivasjon fikk i mange tilfeller en koordinerende rolle for pasienten. De deltok på flere ansvarsgruppemøter, inntaksmøter, fulgte til fastlege eller sosialkontor enn det som opprinnelig var intensjonen

Hvor mange var det som deltok?

– Fra 1. mai 2007 til 1. mai 2008 var det 161 som søkte, 119 fikk tilbud om behandling, 95 møtte til behandling, 36 av de 95 møtte to eller flere ganger, 74 % var menn, gjennomsnittsalder var 38 år (fra 23-60 år) Gjennomsnittlig behandlingstid var fem måneder, de fleste som kom videre hadde vært i prosjektet mer enn ni måneder.

Kan du si noe om hvilke mål prosjektet hadde for hver enkelt klient, og for klientgruppa som helhet?

– Det var å motivere pasientene inn i behandling i det ordinære tiltaksapparatet.

Hva ble da resultatene, i det store og hele?

– Totalt begynt 53 pasienter i annen behandling (49 av disse begynte i LAR): 22 direkte videre i annen behandling, 31 pasienter avsluttet behandling hos Klinikk Motivasjon, men begynte deretter i annen behandling. Det er rimelig å anta at disse, i løpet av perioden de var i Klinikk Motivasjon, hadde etablert nødvendige kontakter for å komme inn i det ordinære tiltaksapparatet. Det så ut til at et prosjekt som Klinikk Motivasjon var en døråpner til behandling for noen. Det var et behov for mulighet til å starte i behandling flere ganger uten omfattende søknadsprosedyrer.

Hvilke begrensende faktorer virket inn på behandlingsresultatet?

– Hovedbegrensningen var at dette var et midlertidig prosjekt. Det tok litt over ett år før prosjektet fant en tilfredsstillende organisasjonsform. Deretter var det inntaksstopp for nye pasienter fra og med august 2008, det vil si etter et halvt år med den organisasjonsformen som var tilfredsstillende. Dette for å sikre at alle pasienter kom inn i annen behandling innen prosjektavslutning våren 2009. Det ville vært ønskelig å vurdert prosjektet med den organisasjonsformen det hadde fra januar 2008, etter at det hadde vært i ordinær drift i ett år, uten inntaksstopp.

Mener dere da at ”Lavterskel Legemiddel­assistert Behandlingsprogram” er et alternativ til heroinutdeling?

– Heroinforskrivning vil kreve helt andre rutiner enn et behandlingsprogram der man forskriver buprenorfin. Fordi det forskrives to ulike medikamenter ville det ikke være et direkte alternativ, men et viktig tillegg til det tiltaksapparatet vi har per i dag.

Vet du om resultatene fra Klinikk Motivasjon vil bli omsatt i nye behandlingsprogrammer?

– Det er planer om et samarbeidsprosjekt mellom Rusmiddeletaten i Oslo kommune og Klinikk for rus- og avhengighet, Aker sykehus. Planlagt oppstart er januar 2010. Her anbefaler jeg at du kontakter Guri Spillhaug ved KRA for mer informasjon.